2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Grunnbevilgninger

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

I denne randomiserte kontrollerte studien har vi som mål å optimalisere behandlingen av pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) som er i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell.

JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn og ungdom, og rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av leddbetennelser, og kan føre til leddskader og funksjonstap. Heldigvis, takket være moderne medisiner og behandlingsstrategier, kan mange JIA-pasienter oppnå "vedvarende remisjon" - uten symptomer på sykdommen.

Men fortsatt vet vi ikke: hvordan bør JIA-pasienter som er i remisjon best behandles? Det finnes ikke kontrollerte studier som veileder oss, og det foreligger ingen anbefalinger om hvorvidt behandlingen bør trappes ned eller avsluttes.

Derfor introduserer vi "MOVE-JIA": en nasjonal studie som vil inkludere JIA-pasienter i vedvarende remisjon behandlet med tumor nekrosefaktor-hemmere (TNFi) og metotreksat. De vil bli tilfeldig delt i tre grupper: A) Gradvis seponering av TNFi, B) Gradvis seponering av metotreksat, eller C) Fortsatt stabil behandling med både TNFi og metotreksat. Studiens hovedmål er å måle hvor mange pasienter i hver gruppe som opplever sykdomsoppbluss i løpet av et år.

MOVE-JIA studien vil bli den første studien som undersøker om å redusere metotreksat fører til færre sykdomsoppbluss sammenlignet med å redusere TNFi hos JIA-pasienter i remisjon. Studien vil også vurdere om behandling med kun TNFi eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.

MOVE-JIA studien er et nasjonalt samarbeid som inkluderer alle barnerevmatologiske avdelinger i Norge og aktiv deltakelse fra pasientene. Dette sikrer rask overføring av resultater til klinisk praksis. Funnene vil gi etterlengtet kunnskap om hvordan vi best skal håndtere barn og ungdommer med JIA i remisjon.

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common chronic rheumatic disease in children and adolescents and occurs 3-6 times more often in girls. It is characterized by joint inflammation with a potential for joint destruction and disability if not treated. Sustained remission (no sign of active disease) is an achievable goal in JIA after the introduction of biological agents such as inhibitors of tumor necrosis factor (TNFi) and treat-to-target strategies. However, strategies to best treat JIA patients in remission remains unclear. No controlled studies have addressed the effect of tapering strategies for JIA in remission, and there are no current recommendations for stepdown or optimizing maintenance treatment. Given the risks, side effects and costs of JIA medications, treatment withdrawal can give patients and families relief and improve their quality of life. 
The MyJIA-Ahead trial is a national, investigator initiated, multicenter, 36 months, RCT of JIA patients in sustained remission on TNF-inhibitor and methotrexate. 150 JIA patients will be randomized 1:1:1 at baseline to A) Stepwise withdrawal of TNFi, B) Stepwise withdrawal of MTX, or C) Continued stable treatment with TNFi and MTX. The primary endpoint is proportion of patients with disease flare within 12 months. Key secondary endpoints are time to flare and time to regain remission after flare. If a disease flare occurs, the patient will return to the full dose study medication (the treatment the patient was receiving at baseline). Exploration of risk factors for disease flare includes patients reported health status and preferences, clinical characteristics, immunogenicity, molecular signalling (transcriptional, cellular and genetic risk) and ultrasound assessment of synovitis.

While evidence-based advice for starting therapies in active disease is available, The MyJIA-Ahead will provide much needed knowledge about treatment continuation in children and young adults with JIA in remission.

Moving towards evidence-based treatment strategies for children with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MOVE-JIAtrial

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på år

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fylker

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fagområde

Treatment of CO2 in the oil & gas and process industry has become more focused over the last years. This concerns processing, transportation and storage. There is a safety aspect related to this that is not sufficiently covered by available technology and  knowledge, i.e. the formation of solid CO2 and the potential consequences thereof. One of the challenges is that the thermo-dynamics for CO2 rich mixtures is not fully documented, and furthermore that there is no tool available for simulating the behavio r of CO2 rich mixtures in extreme situations. 

At normal conditions CO2 can exist as both gas and solid. The solid state of CO2 is connected to pressure drop and low temperatures and can typically be a problem in connection with depressurization and pipe  flow. There are many aspects where this subject arises:

* Blowdown of process equipment with high content of CO2. During the blowdown process there is a risk of forming solid CO2 which may reduce flow areas. 
* Accidental depressurization during injecti on of CO2. Blow-out of an injection well may lead to formation of solid CO2 and hydrate. 
* Long distance transport of CO2-rich hydrocarbon in pipelines. As the pressure drops, there is a risk for solid CO2 formation.

The project is using the CFD system  Brilliant as its technology platform. Brilliant is a general finite volume based CFD-system (Computational Fluid Dynamic) with integrated FEM abilities (Finite Element) for stress analysis. Brilliant is designed to fully support multi-physic applications.  

SolidCO2-Sim is an extension of the "Simulation of CO2 in flow and depressurisation"-project, a project run by Petrell AS, with Total and Statoil as sponsors and clients. Also participating in the project are Ass. Prof. Tore Haug Warberg/NTNU, Ceetron  AS and Kalkulo AS, as sub-contractors. The project started 28 September 2010, and will run until end of September 2013.

Simulation of CO2 behaviour in flow and depressurization

Physical activity (PA) and fitness are integral in the prevention and treatments of diseases and should be regularly assessed and treated as part of all healthcare. The purpose of the Cardiac Exercise Training Group (CERG)projects is to make the scientifically proven benefits of PA the standard in the Norwegian and international healthcare systems.Generation 100 is one such project. It is the first large randomized controlled trial, with the primary aim to study the effect of PA on mortality in an elderly population. In light of the aging population, this study adds new important knowledge on how older individuals can achieve more active and healthy years with self-reliance. The HUNT Study is one of the largest health studies ever performed. The fourth wave of HUNT testing (each wave 10 years apart),which includes fitness testing performed by CERG, is expected to commence this year (2017). The recent American Heart Association statement called for fitness to be a vital sign and be routinely assessed in the clinics .  However, fitness is currently the only known major risk factor for lifestyle diseases not routinely assessed in clinical practice, most likely due to lack of reference values and consensus on clinically relevant cut-offs that associate with higher health risk for various populations. Furthermore, inclusion of fitness into the health risk assessment models is crucial and substantially improves the ability of medical professionals to identify individuals at high risk of premature death and improve patient management. As a result, the FRIEND Consortium, a cardiopulmonary exercise testing Core Laboratory at University of Illinois- Chicago, was established and currently contains fitness information on ca. 8000 individuals from the US. The goal is to expand the register and develop it into an international databank, with Generation 100 and HUNT fitness data contribution, serving to improve risk assessment and clinical practice in Norway and around the world.

Exercise in Medicine

UNINETT Sigma2 (Sigma2) har ansvaret for innkjøp og drift av den nasjonale e-infrastrukturen for beregningsvitenskap i Norge og tilbyr tjenester innen tungregning (HPC-maskiner, Notur) og datalagring (NorStore). Sigma2 tilbyr tjenestene til individer og grupper involvert i forskning og utdanning ved norske universiteter og høgskoler, samt andre organisasjoner og prosjekter med offentlig finansiering.

E-INFRA 2016 er fase 2 i prosessen med å redusere antall nasjonale beregnings- og lagringsinfrastrukturer fra 4 HPC maskiner ved hvert av de 4 eldste universitetene til en datasentrisk infrastruktur med kun 2 HPC maskiner og et georeplikert lagringsanlegg fysisk lokalisert ved UiT og NTNU. Fase 1 bestod i anskaffelse av HPC maskin nummer 1, Fram, og lagringsanlegget NIRD (National Infrastructure for Research Data)

Målsettingen for fase 2 (dette prosjektet) er konkret å komplettere denne prosessen ved:
1. Innkjøp, installasjon og igangsetting av HPC maskin nummer 2 (B1) som skal være lokalisert ved NTNU.
2. Utvidelse av eksisterende infrastruktur anskaffet i fase 1, herunder HW for lagring, beregning og tjenesteplattform.
3. Tilegne Sigma2 TSD ressurser

The overall scope of this project is to secure sufficient funding for investments in computing and storage resources for the national e-infrastructure for the period 2018 - 2019. The project represents phase 2 of the planned renewal and expansion of the national e-infrastructure which started with phase 1 in 2016 funded by the project "E-INFRA 2014 - a national e-infrastructure for science". The project will ensure that national research communities have access to state-of-the-art e-infrastructure for science. Main project deliveries are:

1. Implementation of phase 2 of the plan reducing the number of national HPC systems from four to two by replacing Abel (UiO) and Stallo (UiT) by a new system (called B1) located at NTNU

2. Expansion of the HPC machine installed in phase 1 (A1) in order to secure enough capacity until B1 is in production 

3. Expansion of NIRD (National Infrastructure for Research Data) securing capacity in line with the growth in need for data storage

4. Renewal of the existing infrastructure for TSD (services for sensitive data) by replacing the dedicated service platform, data storage and HPC system

E-INFRA 2016 - a national e-infrastructure for science

Prosjektets vil skape innovative læringsmiljøer i kommunale helse- og omsorgstjenester gjennom kunnskapsbasert, praksisnær utvikling støttet av metodikk for innovasjonspedagogikk. Metodikken vil skape arbeidsmiljø som integrerer læring og tjenesteinnovasjon i yrkespraksis og ledelse. Læringsfokus og kompetanse i tjenesteinnovasjon er nødvendige redskaper for å møte fremtidens krav til en helse? og omsorgstjeneste som er faglig kompetent og organisatorisk nytenkende. Teknologi, digitalisering og automatisering  vil ikke være tilstrekkelig og kan ikke sees isolert. Det er behov for nytenkning om hva en tjeneste er og hvordan den kan utøves. Dette krever kunnskap og erfaring om hva som skal til for at innovasjonsprosesser kan drives fram i praksis. Prosjektet bygger bl.a. på Velferdsteknologiens ABC - hvordan tjenestene kan ta i bruk velferdsteknologi og hvordan ansatte kan være medaktører og pådrivere i ulike faser i en innovasjonsprosess. Metoden er praksisnær, interaktiv aksjonsforskning, med vekt på samskaping. Forskningstilnærmingen vil gi generisk kunnskap og bidrar til metodeutvikling. Søker, eierkommune og hovedaktør er Skien kommune. Øvrige kommuner i regionen deltar og vil ta ulike roller. Skien kommune er ledende posisjon i kommune-Norge når det gjelder velferdsteknologi og samarbeider tett med Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), og SINTEF. Forventet resultat vil være praksisnær kunnskap om metodikk for tjenesteinnovasjon: kunnskap, ferdigheter og holdninger som må til for å bygge en innovasjonskultur:
1) en arbeidskultur med fokus på et innovativt læringsmiljø av høy kvalitet; 2) et utdanningstilbud i form av en modul i utdanningen; 3) forsknings¬kunnskap om hvordan metodikken kan bidra til tjenesteinnovasjon i praksis; 4) en fullført PhD-kandidat.

Jobb smartere! Utvikling av metodikk for læring i innovasjonspraksis for å møte fremtidens helse- og omsorgs¬utfordringer

Hjernerådets konferanse 8. november 2017

Oslo Life Science Conference er en møteplass for alle som er interessert i forskning, utdanning, innovasjon, næringsvirksomhet og politikk innen livsvitenskap. Konferansen arrangeres for tredje gang. I 2018 er arrangementet planlagt å vare over 4 dager, 12.-15. februar 2018.
Konferansen arrangeres i samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI), Oslo universitetssykehus (OUS), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), Bioteknologirådet og Oslo kommune. Denne søknaden gjelder støtte til 13. 14., og 15. februar som Universitetet i Oslo har hovedansvar for. Konferansen er en del av UiOs store tverrfaglige satsing på livsvitenskap der målet er å drive fremragende forskning, utdanning og innovasjon. Konferansen i 2016 handlet mest om å vise at UiO har alle fagdisiplinene som trengs for å lykkes med å bygge opp en sterk tverrfaglig satsing på livsvitenskap. Konferansen i 2017 handlet om å synliggjøre hvordan ulike aktører kan bidra til at Osloregionen blir et kraftsenter for livsvitenskap og hvilken ressurs det planlagte livsvitenskapsbygget kan bli for ulike aktører. I 2018 handler det om «investing in health og environment» på flere ulike plan, investering i kompetanse, godt samarbeid for økt kvalitet i forskning og økt grad av innovasjon og investering i oppstartsbedrifter

Oslo Life Science Conference 2018

Livsløpsstudier er et viktig forskningsområde for samfunnsvitenskapelige og helsefaglige disipliner. Slike studier, der de samme personer følges over lengre tid, har vært mangelvare, særlig i norsk samfunnsvitenskapelig forskning. Med infrastrukturprosjektet ACCESS Upgrade får forskere og studenter tilgang til oppdaterte longitudinelle livsløpsdata for mer enn 11 000 kvinner og menn i Norge. Dataene som ligger til grunn for infrastrukturen kommer fra Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Studien kombinerer survey- og registerdata som belyser viktige områder av folks liv: helse og helseatferd, arbeid og pensjonering, familierelasjoner, fritid, omsorg og livskvalitet. 
Dataene som inngår i infrastrukturen gir enestående muligheter for å følge individer gjennom forskjellige livsfaser, analysere endringer i ulike roller gjennom livet, studere betydningen av livshendelser over tid og utforske konsekvenser av politiske reformer og demografiske og økonomiske endringer. ACCESS Upgrade bidrar dermed til å styrke datagrunnlaget for den empiriske velferdsforskningen i Norge og til å øke kunnskapen til bruk i politikkutforming for utvikling av velferdssamfunnet. Gjennom infrastrukturen får forskere tilgang til dataene på nye måter som både er fleksible, sikre og brukervennlige. ACCESS Upgrade vil også legge til rette for tematiske møteplasser mellom forskere, studenter og andre interessenter. 
Portalen for NorLAG-dataene (norlag.nsd.no) ble lansert allerede halvveis i etableringsfasen til infrastrukturen (27. januar 2020). Med det fikk forskere og studenter tilgang til første versjon av samtlige surveydata (fra tre runder med datainnsamling: 2002, 2007 og 2017) og årlige registerdata (fram til 2017).  Arbeidet med kvalitetssikringen av dataene har pågått kontinuerlig etter dette, og høsten 2021 ble versjon 2 publisert.  I 2020 og 2021 har hovedfokuset vært på dokumentasjon av studien og datamaterialet, samt evaluering, utbedring og videreutvikling av tekniske løsninger. Det har også blitt arbeidet med en campusfil spesielt tilrettelagt for undervisning. Studien og dataene har blant annet blitt dokumentert gjennom en vitenskapelig artikkel publisert i 2021 i International Journal of Epidemiology: Cohort Profile: The Norwegian life course, ageing and generation study (NorLAG) (doi/10.1093/ije/dyaa280/6120386). I løpet av 2022 er det publisert en 3. versjon av datagrunnlaget (https://doi.org/10.18712/norlag_v3),campusfilen er gjort tilgjengelig og nye registerdata ble bestilt fra SSB. Disse skal legges til i den siste oppdateringen (våren 2023). I tillegg ble det gjennomført en test av brukerreisen for å bestille data gjennom portalen. Dette ga verdifulle innspill til å forbedre portalens oversiktlighet og tilgjengelighet. Brukere og andre interesserte holdes oppdatert om utviklingen i infrastrukturen gjennom workshops, foredrag, nyhetsbrev og nettsiden (NorLAG-portalen).  
Vertskapet for infrastrukturen er delt mellom Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, som står bak NorLAG studien, og Norsk Senter for Forskningsdata (NSD), Norges nasjonale arkiv for forskningsdata som fra januar 2022 har blitt del av SIKT: Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

This infrastructure project represents an upgrade and expansion of the ACCESS Life Course Database, which aims at facilitating free access to up-to-date, quality assured longitudinal, social science, life course data. Adding new survey and register information constitutes an expansion of the previous ACCESS infrastructure from two to three survey waves and from 10 to 20 years of register data. An important endeavor is to enable increased sharing of these data and integrate them With previous waves. This requires comprehensive data management: data must be cleaned, validated, documented, harmonised with previous waves of survey and register data, and organised and stored in a manner that optimises use for external users. Such efforts require concerted action, a combination of in-depth scientific knowledge and technological innovations in data archiving, embedded in a collective infrastructure. Project partners NOVA and NSD propose a clear sequence of data curation and procedural steps for the establishment phase of the upgraded ACCESS infrastructure: Project management, Data processing, Data documentation, Data storage and sharing solutions, and User communication and involvement. This way, ACCESS Upgrade provides a powerful tool for research and education in Norway, as well as for international research collaborations addressing challenges associated with population ageing. The infrastructure will provide a platform for data sharing between research communities in Norway, which is important for moving a field forward in a way that neither group can do on its own. To facilitate use beyond research, and contribute to evidence-based policy making, ACCESS Upgrade will incorporate specific dissemination activities to engage civil society, industry, policy makers and other stakeholders.

ACCESS Life Course Database: Upgrade and Expansion

Senter for fruktbarhet og helse er et senter for fremragende forskning ved Folkehelseinstituttet. Senteret har som mål å øke kunnskapen om årsaker og konsekvenser av endringer i fruktbarhet og familiestrukturer, og hvordan dette påvirker barns og voksnes helse gjennom sosiale og biologiske mekanismer.

Bakgrunnen for etableringen av senteret er endringene i fruktbarhet og familiestruktur de siste tiårene. Alder ved første fødsel har økt, og både kvinner og menn får færre barn i løpet av livet. Spesielt blant menn har barnløsheten gått kraftig opp. Dessuten har bruk av assistert befruktning økt. Stadig flere opplever samlivsbrudd, ofte etterfulgt av ny pardannelse, slik at en større andel av befolkningen nå lever i komplekse familier. Vi vet relativt lite om årsakene til og helsekonsekvensene av disse forandringene.

For å forstå de biologiske og sosiale mekanismene har senteret satt sammen et internasjonalt tverrfaglig forskerteam bestående av epidemiologier, genetikere, demografer, leger, sosiologer, samfunnsøkonomer, psykologer og statistikere. Vi har seks integrerte forskningsområder:
-	Mors og fars alder. Vi forsker på betydningen av alder ved fødsel for utvikling av sykdommer hos foreldre og barn.
-	Infertilitet, subfertilitet og assistert reproduksjonsteknologi. Vi forsker på årsaker til og helsekonsekvenser av nedsatt forplantningsevne og assistert befruktning for foreldre og barn.
- 	Fosterliv, ungdom og fruktbarhet. Vi forsker på hvordan faktorer i fosterliv og barne- og ungdomsårene påvirker modning, pubertet og senere fruktbarhet og helse.
-	Fruktbarhet, familiestruktur og overføring av helse gjennom generasjoner. Vi forsker på helsekonsekvenser av reproduksjonsfaktorer som antall barn/søsken, barnløshet, intervall mellom fødsler og av familieoppløsning. Vi forsker på hvordan helse og sykdom overføres mellom generasjoner.
-	Nye statistiske metoder for analyse av familie- og transgenerasjonsdata. Vi utvikler avanserte statistiske metoder for senterets forskningsspørsmål.
-	Covids implikasjoner for unge voksne, utdanning, partnerdannelser og fruktbarhet. Vi forsker på betydningen av Covid-19 pandemien på helse, levekår, utdanning og fruktbarhet.

Norges infrastruktur for helse, bestående av helseregistre, helseundersøkelser og biobanker med data fra hele befolkningen, gir oss et unikt fortrinn til å frembringe kunnskap for befolkningen generelt, spesielt for de som planlegger sine familieliv, samt for forskere, helsepersonell og ulike beslutningstakere. Resultatene har også internasjonal interesse.
Ved utgangen av 2023 var 29 kvinner og 31 menn formelt tilknyttet senteret, inkludert forskere ansatt i fulltid, forskere i deltidsstillinger samt administrativt personell. I tillegg har senteret en rekke gjesteforskere og andre tilknyttede samarbeidspartnere. 

Forskere i senteret har siden oppstarten i 2017 publisert over 500 vitenskapelige artikler, mange i høyt rangerte tidsskrifter. Publikasjonene gjenspeiler den faglige bredden og det tverrfaglige samarbeidet i senteret i demografi, genetikk, statistisk metode og epidemiologi. 

Senterets forskningsvirksomhet er organisert i ulike faggrupper med flere interne og eksternt finansierte prosjekter. Prosjektene går på tvers av forskningstemaene våre og inkluderer prosjekter som studerer:
-	helsekonsekvenser som følge av endrede reproduksjonsmønstre i befolkningen, samlivsbrudd og sykdom i familien.
-	årsaker og helsekonsekvenser av redusert fertilitet og assistert befruktning, og hvilke genetiske faktorer og epigenetiske endringer som er involvert.
-	assistert befruktning og svangerskapsutfall. Vi ønsker å finne ut om assistert befruktning har uheldige helsekonsekvenser for mor og barn, bl.a. gjennom analyse av ulike biomarkører.
-	årsaker til forskjeller i skoleprestasjoner og den økende kjønnsforskjellen i utdanningsnivå, samt helsekonsekvensene som følger.
-	sosiale og helsemessige konsekvenser av ikke optimale overganger i utdanningssystemet.
-	de sosiale, demografiske og helserelaterte aspektene av teknologiindusert jobbtap.
-	betydningen av psykisk helse i overføring av sosioøkonomiske forskjeller mellom generasjoner.
- 	hvordan sosiale, biologiske og psykologiske faktorer påvirker fruktbarhet hos unge voksne.
-	Konsekvenser av COVID-19 pandemien og sikkerheten av Covid-19 vaksinering av gravide kvinner.
-	ulike mål på biologisk aldring og effekten på fruktbarhet og helse.

For å øke rekruttering av internasjonale forskere i tidlig karriere til senteret, lyser vi ut årlig «The Gro Harlem Brundtland Visiting Scholarship». Ni yngre forskere har til nå mottatt stipendet.

Senteret arrangerer hvert år et symposium og andre seminarer hvor vi inviterer våre eksisterende og mulige nye samarbeidspartnere for å utvikle ideer for publikasjoner, prosjekter og søknader.

In the last few decades we have witnessed marked changes in patterns of fertility and family structure in rich countries. These include increasing age at childbearing, a lower number of children born to each woman or man, greater use of assisted reproductive technology (ART), higher frequency of family disruptions, and increasingly complex family structures. The Centre's ambition is to greatly advance the understanding of the health implications of these changes for the involved adults and children. Elucidation of the complex biological and social causal mechanisms requires broad expertise. Our multidisciplinary research team includes epidemiologists, geneticists, demographers, sociologists and economists - from Norway and abroad. We will study four integrated areas of research: 

1) The impact of advanced maternal and paternal age at childbirth on diseases in parents and offspring; 
2) Health consequences of subfertility and assisted reproductive technologies for parents and children; 
3) Health consequences of other components of reproductive history (number of children/siblings, childlessness, age at first birth, interval between births) and family instability; 
4) Intergenerational transmission of health.

We will use data that are unmatched globally. Information from various Norwegian registers, which include everyone who has lived in the country since 1964 (about 7 million persons), will be linked using unique personal identification numbers. The register-based life histories for individuals and their close family members will include a broad range of demographic, social and health variables. Extensions back to the 1800s through historical databases will be available during the project period. We will also utilize the Norwegian Mother and Child Cohort Study (370 000 participating mothers, fathers and children), which includes a biobank, information from follow-up questionnaires and clinical examinations, and can be linked to the registries.

Centre for Fertility and Health , Senter for fruktbarhet og helse

Helsetjenesteforskningskonferansen 2018 er berammet til 13.-14.3. 2018. Konferansen er oppfølgeren av den første helsetjenesteforskningskonferansen som ble arrangert i mars 2017 (NTNU/Nettverk for helsetjenesteforskning) og som samlet ca. 150 forskere og fagpersoner fra Norge, Sverige og Danmark. 

Universitetet i Oslo er stedlig hovedarrangør for helsetjenesteforskningskonferansen 2018, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Avdeling for helsetjenesteforskning ved Akershus universitetssykehus (HØKH), i tillegg til Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning.

Programkomiteen består av: Jan Frich, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus; Hilde Lurås, Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH), Akershus universitetssykehus HF og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo; Trygve Ottersen, Område for helsetjenesten, Folkehelseinstituttet og Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo; Nina K. Vøllestad, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo; Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord RHF; og Pål Martinussen, NTNU.

Arrangementet er lagt opp med plenumssesjoner med parolene: 
"Primærhelsetjenesten og bedre samhandling på tvers" og "Norwegian health services in a comparative perspective". Mellom plenumssesjonene vil det arrangeres 5 parallelle workshops for presentasjoner av aktive forskningsprosjekter, hvor forskere selv melder på egne presentasjoner/papere. Innsendte abstract blir gjenstand for fagfellevurdering av programkomiteen.

Helsetjenesteforskningskonferansen 2018

Lov om rituell omskjæring av gutter (LOV-2014-06-20-40) skal sikre at rituell omskjæring utføres på en forsvarlig måte, og at et offentlig tilbud om rituell omskjæring av gutter er tilgjengelig. Denne evalueringens hovedintensjon er å frembringe forskningsbasert kunnskap om hvorvidt loven praktiseres etter hensikten: om hvor inngrepene utføres, om det er rapportert om komplikasjoner knyttet til inngrepene, og om tilbudet fortrenger andre typer helsehjelp. Evalueringen er utført på oppdrag av Norges forskningsråd og Helse- og omsorgsdepartementet under programmet HELSEVEL. Arbeidet ble påbegynt 1. november 2017 og ferdigstilt 1. desember 2020. 
Lov om rituell omskjæring av gutter var svært kontroversiell da den ble vedtatt, ettersom den regulerer en praksis som er omstridt i Norge, og som ikke tidligere har vært regulert. Samtidig er praksisen /ritualet av stor verdimessig betydning for deler av befolkningen, først og fremst for den muslimske og jødiske minoriteten. En evaluering stiller følgelig krav til etisk forsvarlig behandling av informanter og data. Alle informanter er anonymisert.
Er tilbudet om rituell omskjæring slik det foreligger i dag i tråd med lovens intensjon? For å svare på dette bruker vi begrepene forsvarlighet, tilgjengelighet og bærekraft. Begrepene dekker hovedspørsmålene for evalueringen og lovens intensjon. 
Forsvarlighet handler om at inngrepet utføres av lege, eller med ansvarlig lege til stede, og at det gjennomføres på en medisinsk forsvarlig måte etter lovens pålegg. Ifølge vår undersøkelse foregår inngrepet slik i dag både i det offentlige og det private tilbudet. Ettersom inngrepet i private klinikker ikke registreres offentlig, og det heller ikke underlegges offentlig kontroll, har man imidlertid ingen garanti for at lovens intensjon er oppfylt. 
Tilgjengelighet handler om at det finnes informasjon som kan gi foreldre en mulighet for å velge det tilbudet de ønsker i regionen der de bor. Som våre data viser, er det lite tilgjengelig informasjon om tilbudet. Helsestasjonene ser ikke ut til å formidle informasjon, og mange foreldre føler det de tolker som motvilje til inngrepet fra fastlegens side, og vegrer seg for å spørre. Ingen i vårt materiale kjente til IbsenSykehusene. Tilbudet er også svært ulikt mellom regionene. I tillegg gjør aldersbegrensninger at tilbudet bare er brukbart for noen foreldre og ikke for de fleste som praktiserer spebarnomskjæring. Lovens intensjon om at tilbudet er tilgjengelig, er følgelig bare oppfylt for noen befolkningsgrupper, som den jødiske. 
Bærekraft står for forutsetninger om at tilbud om rituell omskjæring ikke skal skje på bekostning av andre pasienters lovfestede rett til helsehjelp. Bærekraft handler også om hvorvidt og hvordan rituell omskjæring av gutter belaster det offentlige økonomisk (Prop. 70 L). Ettersom våre data viser at det foretas ca. 100 om-skjæringer årlig gjennom det offentlige tilbudet og ettersom disse inngrepene ikke er prioritert, slik at det dannes ventelister, som rapportert for Haukeland universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus, kan vi ikke se at rituell omskjæring av gutter i nevneverdig grad belaster det offentlige helsevesen. Når det gjelder private klinikker foretas disse inngrepene stort sett i legenes fritid. Når det gjelder bærekraft ser lovens intensjon ut til å være oppfylt.

Rituell omskjæring av gutter er et eldgammelt ritual som praktiseres i store deler av verden og som har vært praktisert lenge også i Norge i den jødiske befolkningen. I Norge har praksisen ekspandert først og fremst gjennom innvandring fra muslimske land. Omskjæring av gutter er imidlertid relativt vanlig også i en del ikke-muslimske land. 
Bl.a på grunn av at etterspørselen etter inngrep økte, mens tilbudet i det offentlige helsevesenet stort sett forsvant, ble forlag til en lov som skulle sikre at omskjæring foregikk medisinsk forsvarlig foreslått i 2013 og Lov om rituell omskjæring av gutter (Lov -2014 ? 06-20-40) ble vedtatt i 2014 og trådte i kraft fra 1. januar 2015. Loven tillater rituell omskjæring av gutter i Norge så lenge det foregår i offentlige helseforetak, av medisinsk personell eller med lege tilstede under inngrepet. Rituell omskjæring av gutter er svært kontroversielt både blant helsepersonell og i allmennheten og en evaluering av hvorvidt loven fungerer etter hensikten er følgelig viktig.
Vår evaluering av loven vil kombinere sosialantropologisk metode og tilnærming, med religionshistorisk ekspertise og innhenting/bearbeiding av kvantitative helsedata, gjennomført av erfarne og svært kompetente forskere. De fire forskerne  har alle etablert kontakt og/eller erfaring med de informantgruppene som er målgrupper for loven. Prosjektet er organisert i 6 faser. Fase 1 starter i 2017 med forberedelse av datainnsamling der alle forskerne deltar. Forbedrende fokusintervju i helseregionene og med religiøse eller kulturelle ledere vil foregå i 2018. I 2019 vil vi intervjue i helse-foretakene som tilbyr rituell omskjæring og gjennomføre en kvantitativ undersøkelse av de medisinske sidene ved praksisen. I 2019 og 20 vil vi intervjue foreldre i de aktuelle gruppene og i 2020 vil vi analysere og skrive ute og presentere resultatene. Problemstillingene angitt i utlysningen danner basis for evalueringen. Formidlingsform blir avtalt med oppdragsgiver.

Evaluering av rituell omskjæring av gutter

Seminaret «FIBROMYALGI OG LANGVARIGE SMERTER. -FORSKNING FOR BEDRE BEHANDLING OG REHABILITERING» skal arrangeres på Diakonhjemmet sykehus 24. oktober 2017. Seminaret arrangeres av Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Norsk Revmatikerforbund (NRF), Norges Fibromyalgi forbund (NFf) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 
To internasjonalt ledende forskere innen fibromyalgi og smerteforskning, Prof. Daniel Clauw, University of Michigan, USA  og Prof. Winfried Häuser,  Technische Universität München, har begge bekreftet at de kan komme til Oslo i oktober.   
Seminaret vil også gjennomføres som et livestreamet webinar med konferansens sentrale fagpersoner der det svares på spørsmål som brukere har sendt inni forkant av konferansen.

FIBROMYALGIA AND CHRONIC PAIN.
-RESERACH FOR BETTER TREATMENT AND REHABILITATION

Det er gode resultater for behandling av brukere innenfor rus og psykisk helse internasjonalt ved å ta i bruk ACT-modellen (Assertive Community Treatment) som et helhetlig tilbud på tvers av helse-, omsorg- og velferdstjenester. Bydel Gamle Oslo etablerte det første FACT-teamet i Norge i 2013 og har gode erfaringer, men det er behov for å tilpasse og utvikle FACT til norsk kontekst og for å evaluere effekt og evidens av behandlingen og oppfølgingen.

DigiFACT prosjektet vil gi forskningsbasert kunnskap om:
- hvilke effekter behandlingen med FACT-modellen gir pasienter i Bydel Gamle Oslo og 
- kunnskap om hvordan nye og innovative arbeidsmetoder og digitale løsninger kan forbedre koordinering og samordning og bidra til at FACT blir et kostnadseffektivt tjenestetilbud.

DigiFACT vil involvere partnere i innovasjonssamarbeidet på tvers av primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, NAV og andre aktører i lokalmiljøet som bidrar til tverrfagligheten i FACT. Samarbeidspartnere i hovedprosjektet vil være relevante instanser i bydelen, i Oslo kommune og i helseforetaket inkludert Lovisenberg Diakonale Sykehus ved Lovisenberg DPS, Mental Helse Oslo, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) , Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP), Adferdssenteret/Universitetet i Oslo, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP), Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ved de nasjonale samlingene for erfaringskonsulenter, FACT i Nederland (ved en av grunnleggerne psykiater Remmers van Veldhuizen), andre FACT-team i Norge, Sverige og Danmark, Samhandlingsteamet i Bærum, Universitetet i Lund i tillegg til SINTEF.

Forprosjektet skal legge grunnlag for etablering av et hovedprosjekt og etablere konsortiet. Forprosjektet skal videre undersøke hvordan arbeidsprosesser kan endres og hvordan digitale løsninger kan utvikles i nye og innovative tjenestekonsepter for å støtte FACT-teamet.

DigiFACT - Digitalisering av FACT

"Vanskelig bosettbare" er et boligsosialt innovasjonsprosjekt, bestående av et samarbeid mellom mellom seks bydeler i Oslo kommune, samt Velferdsetaten. Her skal vi, i samråd og samarbeid med Forskningsstiftelsen Fafo, jobbe for å utvikle et nettverk og metodikk for erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av fag, kommunale og statlige etater. Vi skal jobbe for å utvikle innovative og bærekraftige tjeneste- og boligløsninger for en gruppe innbyggere som står uten langvarig bopæl idag. Målgruppen er preget av tung rus-, psykiatri- og sikkerhetsproblematikk, og Oslo kommune har utfordringer med å svare ut disse på en økonomisk bærekraftig måte idag. Målet vårt i forprosjektfasen er, gjennom Fafos bistand, å etablere et godt grunnlag for samarbeid og innovative løsninger i hovedprosjektfasen. Prosjektet har et stort nedslagsfelt, og dermed stort potensiale for kompetansedeling, ettersom vi ønsker å knytte oss til samarbeidsaktører som spesialisthelsetjenesten, kriminalomsorgen, politiet og brukerorganisasjoner. Prosjektet har dessuten en fagtung referansegruppe, bestående av disse aktørene, som skal sørge for å hjelpe oss med å nå målene våres.

Vanskelig bosettbare - Innovasjon i samhandling, bolig og tjenester til personer med alvorlige psykisk lidelser og rusproblematikk.

På grunn av knappheten på ressurser, er det nødvendig å prioritere mellom hvilke tiltak som bør tas i bruk i helsesektoren. I mange land er en slik prioritering basert på en modellbasert kostandseffektivitetsanalyse, eller en annen type helseøkonomisk evaluering, som innebærer en systematisk evaluering av forventende helseeffekter og kostnader av alternative tiltak. En slik evaluering utgjør et viktig beslutningsunderlag. Slike beslutninger vil alltid være basert på mangelfull informasjon. Det fører til beslutningsusikkerhet og understrekker viktigheten av å gjennomføre kostnadseffektivitetsanalyser ved bruk av et rammeverk som følger prinsippene for kunnskapsbasert medisin. 

Målet med denne doktorgradsavhandlingen er å formalisere trinnene i en modellbasert evaluering av helseeffekter og kostnader av alternative tiltak for å veilede beslutninger om hvorvidt ny teknologi bør tas i bruk. Disse trinnene er formalisert ved bruk av et iterativ beslutningsrammeverk i helse og medisin. Det iterative beslutningsrammeverket kombinerer tidligere publiserte anbefalinger og tidligere rammeverk, utvider dem ved bruk av prinsippene for kunnskapsbasert medisin og bruk av «value of information» (VOI)-analyse. Dette bidrar både til å redusere beslutningsusikkerhet og til å evaluere i hvilken grad det er behov for ytterligere forskning. VOI-analyse kan også brukes til å designe og prioritere fremtidig forskning. Det foreslåtte beslutningsrammeverket understreker videre viktigheten av iterasjon i beslutningsprosessene i lys av ny og forbedret informasjon. Det iterative beslutningsrammeverket består av tre deler: 1) konseptualisering av beslutningsproblemet, 2) konseptualisering og utvikling av en helseøkonomisk modell, og 3) prosess av modellbasert helseøkonomisk analyse.

Avhandlingen består av fire artikler som presenterer anvendelser av det foreslåtte iterative beslutningsrammeverket innen helse og medisin. De to første artiklene er eksempler på hvordan data fra forsikringsselskap eller fra registre kan brukes til å informere den helseøkonomiske modellen innenfor det foreslåtte beslutningsrammeverket. I Artikkel I estimeres det årlige kostnader og ressursbruk forbundet med screening privatforsikrede kvinner i aldersgruppen 40-49 år i USA ved bruk av et stort datasett fra amerikansk forsikringsselskap. I Artikkel II estimeres det tilbakefallsrater av tarmkreft ved bruk av offentlig tilgjengelige registerdata i USA. Siden tilbakefallsrater ikke er direkte observert i registerdataene, ble multistate-overlevelsesmodellering benyttet, noe som muliggjorde estimering av populasjonsbaserte tilbakefallsrater. Artikkel III legger til rette for bruk av «expected value of sample information» (EVSI)-analyse som en del av det iterative beslutningsrammeverket ved å presentere en trinnvis veiledning, og anbefalinger for bruk av fire nylig utarbeidede EVSI-metoder. I Artikkel IV presenteres det et eksempel på anvendelse av hele beslutningsrammeverket, inkludert alle delene (Del I-III av beslutningsrammeverket). 

Avhandlingen foreslår et iterativ beslutningsrammeverket som følger prinsippene for kunnskapsbasert medisin, og understrekker viktigheten av en iterativ prosess i beslutninger om innføring av nye tiltak i helse og medisin. Dette beslutningsrammeverket kan brukes til å informere og veilede prioritering av nye tiltak i helsevesenet. Videre kan det iterative beslutningsrammeverket brukes til å vurdere behovet for videre forskning og identifisere de optimale designene av fremtidig forskning. Med det kan det iterative beslutningsrammeverket gi et bedre grunnlag for beslutninger innen helse og medisin.

Et svært aktuelt tema som har blitt mye diskutert i det helseøkonomiske fagmiljøet, er bruken av "real-world data" (RWD) i helseøkonomisk modellering av sykdommer og medisinske tiltak. RWD omfatter helseopplysninger fra kilder som faller utenfor rammen for randomiserte kliniske studier, herunder helseregistre, observasjonsstudier og medisinske journaler. Fordi inklusjon av RWD i beslutningsanalytisk modellering er forbundet med enkelte utfordringer, er det viktig å undersøke ulike måter å benytte den omfattende informasjonen som ligger i RWD på.
Value of Information (VOI) verdsetter forskjellige typer av forskningsstudier basert på studienes potensiale til å redusere dagens beslutningsusikkerhet (dvs. sannsynlighet for å ta en suboptimal beslutning) for å velge den optimale intervensjonen. Valget av suboptimal intervensjon vil føre til tap av helsegevinser. Nye data forventes å redusere beslutningsusikkerheten, og dermed redusere det forventede tapet. Expected Value of Sample Information (EVSI)-metoden måler "forventet reduksjon i det forventede tapet" ved bruk av forskjellige forskningsstudiedesign.
Dette doktorgradsprosjektet undersøker fordelene ved å bruke real-world data og Value of Information metoder i beslutninger og modellering for å gjenspeile klinisk praksis og lede til bedre medisinske beslutninger. Prosjektet presenterer eksempler på hvordan RWD kan brukes for å skaffe nyttig informasjon (f.eks. sykdomsforløp, sykdoms- og behandlingshåndtering, helsevesenets bruk av ressurser) og dens potensiale til å redusere beslutningsusikkerhet.
Det første PhD-delprosjektet identifiserer årlige kostnader ved screening av brystkreft blant privatforsikrede kvinner i 40-årene ved å bruke amerikanske RWD, og undersøker regional variasjon i disse kostnadene. I det neste delprosjektet brukes det statistisk multistate modellering for å estimere populasjonsbaserte årlige metastatiske tilbakefall av tarmkreft ved bruk av amerikanske data fra Surveillance, Epidemiology, and End Results (SEER) Program. Begge disse prosjektene presenterer hvordan RWD kan brukes for å skaffe viktige inputparametere til beslutningsanalytiske modeller for å evaluere kostnadseffektivitet samt å optimalisere ressursallokering. Det tredje PhD-delprosjektet benytter en «Value of Information»-analyse for å kvantifisere usikkerhet i bruk av gentest Oncotype DX for pasienter med tidlig brystkreft. Mer spesifikt undersøkes verdien av tilleggsinformasjonen for å optimalisere beslutningen om bruk av gentesten, og forskningsprioriteringer ved å analysere potensielle studiedesign vurderes. Dette delprosjektet presenterer hvordan VOI-metoder kan brukes til å identifisere datakilder med størst potensial for å redusere beslutningsusikkerhet og designe studier som vil føre til maksimal forventet reduksjonen i forventet tap dersom beslutningen tas med dagens usikkerhet. Selv om det tredje prosjektet presenterer fordelene ved å bruke VOI-metoder for å designe og prioritere forskningsstudier, samt å identifisere datakilder med det største potensialet for å redusere dagens beslutningsusikkerhet, finnes det flere EVSI tilnærmingsmetoder, og anbefalinger for å velge imellom disse metodene mangler. Derfor gir det fjerde PhD-prosjektet en stegvis veiledning for bruk av fire EVSI-tilnærmingsmetoder og anbefalinger for å velge imellom disse metodene.
Prosjektet i sin helhet vil tilføre kunnskap om hvordan den omfattende informasjonen som ligger i RWD og Value of Informasjon metoder kan brukes i helseøkonomiske evalueringer og helseanalyser for å gjenspeile klinisk praksis best mulig og derved optimalisere helserelaterte beslutninger.

Evidence and uncertainty in an iterative decision-making framework in health and medicine

Pårørende til mennesker med en alvorlige psykiske lidelse føler seg ofte oversett av psykisk helsevern. Dette kan være negativt for familien, pasienten, kvaliteten på tjenestene, og for samfunnet. Norge har i mange år hatt nasjonale anbefalinger for familie-samarbeid i psykiske helsetjenester og dette er også en viktig del av behandlingretningslinjene for pasienter med alvorlige psykiske problemer. Til tross for solid kunnskapsgrunnlag, mange eksempler på god praksis, og tungtveiende moralske argumenter for å styrke det triadiske samarbeidet mellom pasient, pårørende og helsepersonell, så viser forskning at familie-samarbeidet ofte fortsatt er mangelfullt i de psykiske helsetjenestene. 

Dette prosjektet har som mål å forbedre helsetjenestene og den psykososiale helsen til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og deres pårørende gjennom implementering av evidensbaserte tiltak og gode praksiser for familie-involvering, f.eks. å oppnevne en pårørende-koordinator, gi opplæring og veiledning til de ansatte, skriftlige rutiner, et minimumstilbud til alle pasienter og pårørende, psykoedukativt familiearbeid og systematisk håndtering av etiske dilemmaer i samarbeidet mellom pasient, pårørende og helsepersonell. 

Prosjektet er en tverrfaglig multisenterstudie og et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst, TIPS Sør-Øst, OsloMet, Akershus universitetssykehus, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Oslo (UiO), og koordineres av Senter for medisinsk etikk ved UiO. Prosjektperioden er 1. okt. 2017 til 31. des. 2022. 15 DPS-enheter med ansvaret for behandlingen til pasienter med psykoselidelser deltar i studien. 8 enheter ble randomisert til intervensjonsgruppen, mens de resterende 7 enhetene ble randomisert til kontrollgruppen.

Prosjektet har kartlagt implementeringen av de nasjonale anbefalingene for familie-involvering ved alvorlig psykisk lidelse i de deltakende enhetene, og undersøker hemmere og fremmere for å implementere disse anbefalingene på ulike nivå, inkludert moralske dilemmaer og motstridende interesser knyttet til familie-involvering - og hvordan disse kan håndteres. Prosjektet har i 2019 og 2020 gitt intervensjonsenhetene støtte for å forbedre implementeringen av de nasjonale anbefalingene, og undersøker om dette øker implementeringsgraden, betydning og effekt for pasienten og deres nærmeste pårørende, og om kostnadene står i forhold til nytten. Rundt 250 par med pasienter og deres nærmeste pårørende (totalt 500 pasienter og pårørende) har blitt rekruttert til studien, mange kvalitative intervju med de ulike aktørene er gjennomført, samt fire målinger av implementeringsgraden på deltakerenhetene. Prosjektet bygger på denne måten bro mellom kunnskap og praksis, og foreløpige resultater tyder på at at det triadiske samarbeidet mellom pasienten, pårørende og ansatte forbedres. 

I 2021 har også kontrollenhetene fått implementering støtte gjennom prosjektet.

Denne implementeringsstudien kombinerer responsiv og deltakende aksjonsforskningsmetodikk med et klynge-randomisert design, i tillegg til politisk økonomisk analyse og empirisk etikk. Resultatene av prosjektet vil være nyttige også for andre deler av helse- og velferdstjenester som fordrer tett samarbeid mellom brukerne og de pårørende.

Families (broadly defined) of people experiencing severe mental illness often feel marginalized and ignored by mental health services. This impacts negatively on people receiving services, families, the quality and efficiency of mental health care, and on society in general. In Norway, national guidelines on family involvement have existed for several years and a revised version is expected this year. Despite strong evidence of the benefits, good practice examples, and a convincing moral case for empowering citizens in health care, research indicates that implementation of family involvement is still often lacking. This project aims to improve health services and the psychosocial health of people with severe mental illness and their families through implementing well-researched interventions and good practices on family involvement. This project will map the implementation of selected core elements of the national guideline for family involvement during severe mental illness, investigate barriers and facilitators to implementing well-researched interventions and good practices, explore the most important moral dilemmas and conflicting interests related to family involvement - and how can these be dealt with, improve the implementation of selected core elements in the national guidelines through a comprehensive implementation support program involving all stakeholders, and investigate whether implementation of selected core elements improves selected outcomes for patients, family, and staff. This project will bridge the gap between knowledge and practice, and will improve triadic collaboration between users/patients, families and staff by introducing an implementation strategy that is responsive and participatory, engaging all relevant stakeholders. Our approach is original as it combines responsive, participatory action research methodology with a cluster randomized design, political economic analysis and empirical ethics, and is interdisciplinary in perspective.

A cluster randomized study on implementation of guidelines on family involvement during severe mental illness

Datateknologi brukes allerede i stor grad i behandling, diagnostisering og forebygging av somatiske lidelser. Det er dessverre slik i dag at psykiske lidelser ikke like enkelt lar seg identifisere av genetiske og/eller biologiske markører og samme behandling fungerer ikke alltid like godt for alle med samme psykologiske diagnose. Dette har gjort det utfordrende å utvikle et nettbasert beslutningsstøttesystem for arbeidet med psykisk helse for barn og unge. Dette ønsker vi å gjøre noe med i IDDEAS (Individual Digital DEcision Assist System), et innovasjonsprosjekt for offentlig sektor. Kliniske beslutningsstøttesystem skal fungere som støtte til helsearbeidere i arbeidshverdagen. Gjennom å tilby informasjon om diagnostisering, behandling og forebygging basert på tidligere forskning og/eller kasus kan man spare mye tid og ressurser gjennom å eliminere unødvendig testing og å unngå potensielt farlige komplikasjoner. 

I flere tiår er det samlet inn mye informasjon om utredning og behandling av psykiske lidelser hos barn og unge i Norge, gjennom BUPdata. Uheldigvis har ikke dette datasettet blitt brukt til nytte for pasientene. Vi vil bruke disse dataene, kombinert med kunnskap fra klinikkene og lokale og nasjonale retningslinjer til å utvikle en nettbasert løsning som vil gi støtte til personell som jobber med barn og unges psykiske helse. Lidelser innen barne- og ungdomspsykiatri er utbredt over hele landet, det er også svært kostbart og kan ha langvarig innvirkning på pasienter. IDDEAS vil gi støtte i arbeidet med forebygging og behandling av psykiske lidelser og på den måten øke kvaliteten, kompetansen og effektiviteten i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Fordelene med et slikt beslutningsstøttesystem er mange både på individ- og samfunnsnivå.  Tidlig diagnostisering og behandling vil kunne forbedre pasienters livskvalitet og senke kostnader både for pasienter, deres familier og samfunnet for øvrig gjennom å hindre ulykker, kronisk sykdom, psykososiale- og helseproblemer.

Kliniske beslutningsstøttesystem (CDSS) er allerede i bruk som verktøy for diagnostisering og behandling av somatiske lidelser, men det utvikles også for å hjelpe barn og unge som henvises til psykisk helsetjeneste. De fleste av disse verktøyene er utviklet i USA for å dekke behov og utfordringer i det amerikanske helsesystemet. Du kan lese mer om CDSS i Koposov & andre IDDEAS forfatteres artikkel (2017): "Clinical decision support systems in child and adolescent psychiatry: a systematic review".

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, NTNU er prosjektansvarlig for IDDEAS og samarbeider tett med Helse Midt-Norge (HMN-RHF), HUNT Cloud,  VIVIT AS, Norsk Forening for Barn og Unges Psykiske Helse (N-BUP, Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unge - Nord (RKBU Nord), Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet (UIT) og Norsk Pasientregister (NPR - Helsedirektoratet).

2021 har vært et nytt travelt år for IDDEAS. Vi har samarbeidet med  klinikere for testing av IDDEAS kliniske beslutningsstøttesystem. I 2021 ble dette gjort både digitalt via Teams og ved fysisk oppmøte inkludert deltakelse på N-BUP sin lederkonferanse i Narvik i oktober 2021 og et dialogmøte mellom IDDEAS og Nic Waal Institutt ved Oslo universitetssykehus i desember 2021. I tillegg mottok IDDEAS finansiering for en nye stipendiat knyttet til arbeidet med stordata (BUP-data) fra Samarbeidsorganet i Helse Midt-Norge. ?Data-driven decision aids for Child and Adolescent Mental health in the Health Platform.?
Et samarbeid med flere brukerorganisasjoner resulterte i felles presentasjon på den digitale konferansen til «American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (AACAP)», og en fagfelle vurdert artikkel. IDDEAS utvidet også sitt nettverk i 2021 med et formelt samarbeid med Helse Vest IKT og med partnere i Tyskland (Universitetet i Aachen). Vi avholdte også vårt først fysiske konsortiummøte på to år i Oslo i desember 2021.

15 years ago Norway was in a leading position with the National Association of Child and Adolescent Mental Health Clinics (N-BUP) pioneering design, development and ownership of the original advanced multidisciplinary EHR (electronic health record) BUPData. Over the years unique, rich datasets were collected in Child and Adolescent Mental Health Clinics  across Norway. Sadly, these unique data sets have not been used to improve care for service users, even though, in the recent years the use of computers expanded well beyond just storing patients data. 

IDDEAS (Individualized Digital DEcision Assist System) will  integrate evidence-based clinical knowledge and  practice data (collected over the past 15 years) to create a dataset that can be used by a newly developed medical decision support engine; this will allow for the creation of clinical decision models for the prevention, diagnosis and treatment of child and adolescent mental disorders. 

IDDEAS will increase service efficiency by making collected unique health data sets work for patients by supporting clinicians decisions and  improve quality of services by bringing evidenced-based expertise directly to the examination room. IDDEAS innovation with LEaP (Local, Early, and Precise) model will change clinical practice by making the highest levels of knowledge available to local service providers early in patient care. 

In addition, IDDEAS will build a new arena of cooperation by bringing together  service providers, researchers,managers, IT specialists, service users and international partners from the leading EU and USA  institutions. 

And finaly IDDEAS will  make services more useful and user friendly by ensuring timely recognition of mental health disorder at the "front door" while also ensuring greater participation and improved transparency for patients and families in clinical decision-making.

Individualized Digital DEcision Assist System (IDDEAS) for the diagnosis and management of mental&behavior disorders in children&adolescent

I Norge har omtrent 160 000 hushold (7%) tilbakevendende betalingsproblemer og dette involverer over 350 000 mennesker. Den vanligste årsaken til betalingsproblemene er manglende oversikt over egen økonomisk situasjon, men også at man rammes av livsbegivenheter som arbeidsløshet, sykdom og samlivsbrudd. Trondheim kommune og Røros kommune ønsker å bidra til utvikling av effektive digitale verktøy som ulike aktører (andre kommunale tjenester, fastlegen, NAV og andre) kan henvise personer i en økonomisk faresone til. Dette verktøyet skal utvikles ved hjelp av kunnskap i tjenestene og fra forprosjektet. 

Trondheim og Røros kommune har tatt konsekvensen av at økonomiske problemer i befolkningen krever nytenkning. De har derfor blitt med i et nasjonalt prosjekt som heter "Fra minus til pluss" . Røros kommune har gått videre og etablert et tett samarbeid mellom Røros legesenter og NAV Røros. Samarbeidet er basert på erkjennelsen av at det er mange som kunne unngått å havne i en vanskelig økonomisk situasjon dersom de hadde fått bistand og veiledning tidligere. De ønsker derfor å samarbeide med forskere for å finne effektive metoder for å komme tidlig inn med veiledning og hjelp til personer som har stor risiko for å utvikle alvorlige økonomiske problemer. Tanken er at mange går til fastlegen av ulike årsaker, og at fastlegen derfor kan være en sentral aktør på et tidlig tidspunkt i forhold til økonomiske utfordringer. 

Forprosjektet skal prøve ut en løsning der 8 fastleger i Røros kommune systematisk spør pasienter om de har økonomiske bekymringer. Dersom de har det, skal de få råd om å ringe 800GJELD og/eller et tilbud om en samtale med en økonomisk rådgiver i kommunen.

Forebygging av uhåndterlig gjeld blant kommunens innbyggere (FORBGJELD)

Forskningsprosjektet omhandler recovery-orientert rehabilitering, livskvalitet og hverdagsliv til personer med samtidige psykisk helse- og ruslidelser og som bor i kommunale botiltak. Brukere, ansatte og forskere samarbeider om gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet har et aksjonsforskningsdesign med både en kvalitativ og kvantitativ komponent. Hovedmålet for er å utvikle kunnskap om virksomme elementer i recovery-orientert rehabilitering (ROR), og formidle forskningsresultatene til norske kommuner. Delmålene er å undersøke om i hvilken grad en modell for recovery-orientert rehabilitering bidrar til økt livskvalitet og bedret hverdagsliv hos beboerne. Livskvalitet og hverdagsliv hos beboere i kommunale botiltak med ROR vil bli sammenliknet med kommunale botiltak uten ROR. Ansattes erfaringer vil også bli undersøkt. Prosjektet har også som delmål å utforske om, og eventuelt hvordan, recovery-orientert rehabilitering for personer med samtidige psykisk helse-og ruslidelser skiller seg fra mer generell rehabilitering. Prosjektet avsluttes 31.12.2022. Det vil likevel også etter denne datoen bli publiserte ytterligere vitenskapeliger arbeider fra prosjektet, i form av artikler og PhD-avhandlinger.

Persons living with DUD are more likely than those with single mental health and substance abuse related diagnosis to have a poor quality of life and a low level of functioning in everyday life. They are often referred to as "complex" and
"difficult to help", and there are documented inaccessible and unavailable tailored service systems. Persons living with DUD have typically fallen between, or been bounced, back and forth between different systems of care. In order to abate fragmented services, a comprehensive, integrated service approach has been recommended. The municipalities and the professional practitioners at the local level has by laws and regulations
got new tasks towards persons living with long-term and complex needs. At this level, there is an increasing support for recovery-oriented rehabilitation aiming at improved quality of life and everyday life, including environmental
restorativeness. We derived our research focus by identifying the resent knowledge base of dual recovery. The main research strategy in this project is based on action research
methodology, with use of a mixed method design combining a qualitative component applying a co-operative inquiry and a quantitative component applying relevant questionnaires. This approach is deemed appropriate, as the objective is to develop and evaluate the principles and practices of recovery-oriented rehabilitation within the mental health and substance abuse services from various perspectives, and to develop/compare new
knowledge/model about the meaning of recovery-oriented rehabilitation and quality of life for people living with dual diagnosis. As in our three earlier NRC research projects, a
competence group will be established to work with the research team in all stages of the research. The competence group will consist of service users and professionals. Inspired by the concept of participatory research, this group will participate in developing the research project in detail.

From double trouble to dual recovery: Increasing recovery-oriented rehabilitation(ROR)and quality of life through collaborative partnership

I studien har vi undersøkt pasienters og helsepersonells erfaringer med pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp for kreft er et standard pasientforløp, som beskriver organisering og ansvar for diagnostisering, behandling og kommunikasjon med pasienter og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Pakkeforløpene er faglig basert på retningslinjer beskrevet i handlingsprogrammene for kreft. Formålet med pakkeforløp er beskrevet slik av Helsedirektoratet: "?kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering." I løpet av 2015 ble 28 pakkeforløp for kreft innført i Norge. 
Hovedmålet med studien har vært å få kunnskap om hvordan pakkeforløp for kreft erfares av pasienter og tjenesteutøvere, samt å innhente kunnskap om hvorvidt pakkeforløpene oppfyller myndighetenes intensjoner med dem. Tre hovedtemaer har blitt undersøkt:
1.	Pasienttilfredshet og brukermedvirkning i pakkeforløpene 
2.	Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og fastleger og avtalespesialister
3.	Ledelse og organisering av pakkeforløp, herunder koordinering og oppgavedeling i kreftutredning og behandling i sykehus.  
Studien har fokusert på fire pakkeforløp: bryst, prostata, lunge og føflekkreft. Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med helsepersonell (fastleger og ledere, leger, sykepleiere og forløpskoordinatorer i sykehus, samt private aktører) og pasienter som har blitt diagnostisert med kreft. Videre har vi analysert skriftlig informasjonsmateriale om pakkeforløp til pasientene. 
Studien viser oppsummert at pakkeforløp er en betinget suksess. I hovedsak kan pakkeforløp betraktes som et organisatorisk eller logistisk tiltak, som bidrar til å redusere ventetider og til å skape mer strømlinjeformede pasientforløp. Det ser ut som pakkeforløp medfører mindre uønsket variasjon i utredningstider og større forutsigbarhet for pasientene. Studien tyder imidlertid ikke på at pakkeforløp øker pasientmedvirkning eller -involvering gjennom forløpet. Ser vi på tjenesteutøvernes mer spesifikke erfaringer, fant vi at: 
-	Innføring av pakkeforløp føret til at sykehusene gjør en rekke interne omorganiseringer for å fjerne flaskehalser som har gjort at forløpene tidligere har stoppet opp
-	Pakkeforløp setter logistikk og koordinering på dagsorden, noe som fører til mer formaliserte nettverk og samarbeidsrelasjoner på tvers av enheter 
-	Forløpskoordinatorer er sentrale i koordineringsarbeid, men mindre sentrale som pasientens kontaktpunkt
-	Pakkeforløp styrker og formaliserer tverrfaglighet gjennom MDT-møter
-	Pakkeforløpenes tidsfrister erfares som viktige av helsepersonell, men de er tidvis utfordrende å holde
-	Diagnostisk utvikling gir lengre forløpstider og gjør det vanskeligere å holde tidene
-	Helsepersonell ser et behov for differensiering av forløpstider etter alvorlighetsgrad av sykdommen
-	Registrering og koding av hendelser i pakkeforløp er preget av uklarhet og ulik praksis mellom sykehus
-	Monitorering av pakkeforløp krever digital støtte, noe som kun finnes ved et fåtall sykehus
-	Fastlegene er stort sett positive til pakkeforløp for kreft, men retningslinjer for pakkeforløp for kreft bare én av mange retningslinjer. Alle har derfor ikke like stor bevissthet rundt kriteriene for å henvises til pakkeforløp
-	Private helseaktører spiller en rolle i pakkeforløp ved å avlaste de offentlige sykehusene når de har kapasitetsproblemer, men de er ikke formelt integrert i pakkeforløpene
Pasientenes erfaringer kan oppsummeres slik: 
-	Pasientene vet i liten grad at de er i pakkeforløp
-	Pasientene liker et standardisert forløp som går raskt
-	Pasientene opplever varierende behov for medvirkning, og blir i ulik grad presentert for valgmuligheter 
-	Oppfatningen om at de er i et standardisert forløp som, ser ut til å innebære mindre behov for å påvirke og avvike fra det forløpet som det legges opp til fra helsetjenesten
-	Pasientene har mindre behov for generell informasjon om pakkeforløp, og større behov for informasjon tilpasset deres individuelle situasjon
En årsak til at innføringen av pakkeforløp lykkes så godt som den gjør, er at pakkeforløp manifesterer en utvikling som allerede var i gang. Mange sykehus hadde allerede organisert seg på måter som likner på pakkeforløp. Den store forskjellen er tidfestingen av hvor lang tid gjennomføringen av pakkeforløp skal ta. Siden det ikke fulgte med noen finansiering når pakkeforløp for kreft skulle innføres, må sykehusene jobbe mer effektivt for å holde forløpstidene. Det betyr at det må skje interne prioriteringer mellom pasientene som har behov for spesialisthelsetjenester. En utvikling mot stadig flere tidfestede standardiserte forløp, uten at sektoren får tilført mer ressurser, vil trolig være positivt for de pasientene som er i pakkeforløp, men ikke for dem som er utenfor.

I løpet av 2015 ble 28 pakkeforløp for kreft med tilhørende diagnoseveiledere for fastlegene og pasientinformasjon innført i Norge. Overordnet er målet med pakkeforløp for kreft å bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinske begrunnede forsinkelser eller ventetid for pasientene.  Pakkeforløp kan ses på som en form for standardiserte pasientforløp, noe som har blitt en stadig vanligere måte å organisere behandling og oppfølging av en rekke sykdommer og tilstander på. 
Hovedmålet med evalueringen er å få kunnskap om hvordan pakkeforløp for kreft erfares av pasienter og tjenesteutøvere, samt å innhente kunnskap om hvorvidt pakkeforløpene oppfyller myndighetenes intensjoner med dem. Evalueringen er konsentrert om tre hovedtema: pasienttilfredshet og brukermedvirkning i  kreftomsorgen, konsekvensene av pakkeforløp for samhandling og koordinering av tjenestene, og ledelse og organisering i sykehus ved innføring og gjennomføring av pakkeforløp. 
Datagrunnlaget i evalueringen er kvalitative intervjuer med tjenesteutøvere (fastleger, leger, sykepleiere, forløpskoordinatorer, forløpsansvarlige m.m. i sykehus, og avtalespesialister) og pasienter både i og utenfor pakkeforløp. Videre omfatter data observasjoner fra forløpskoordinatorenes arbeid og fra tverrfaglige team-møter. I tillegg vil vi benytte skriftlig materiale, primært informasjonsmateriale til pasientene, som en datakilde. 
Relevante teoretiske perspektiver som vil benyttes for å forstå innføring og integrering av pakkeforløp for kreft i daglig klinisk praksis hentes fra medisinsk sosiologi, organisasjonsstudier, teknologi- og vitenskapsstudier, kommunikasjonsstudier, samt fra implementeringslitteratur og tjenesteinnovasjon. Evalueringen vil avsluttes med anbefalinger for videreutvikling av pakkeforløpene og organiseringen av dem.

Evaluering av Pakkeforløp for kreft

Verdens språk oppviser stor variasjon i hvordan vokaler og konsonanter kan kombineres. Den grunnleggende organisasjonsenheten for vokaler og konsonanter innenfor ord er stavelsen, som videre kan deles opp i opptakt (konsonanten(e) før stavelseskjernen) og rim, som består av kjernen og en valgfri koda. Kombinasjonsmulighetene av språklyd i disse enhetene varierer på tvers av språk. 
Et sentralt begrep i teorier av stavelsesstruktur er klangfylde, eller sonoritet. Klangfylden plasserer språklydene på en skala i forhold til andre språklyder, sonoritetshierarkiet. Stavelser antas å være organisert på grunnlag av dette hierarkiet, med den mest klangfulle lyden som kjernen. Og så blir klangfylden mindre nærmere stavelsesgrensen, hvis opptakt og koda er til stede. 
Denne tilnærmingsmåten er ikke uproblematisk og blir diskutert i litteraturen. De fleste studiene om klangfylde og stavelsesstruktur er dessverre basert på data fra enkeltspråk eller et tilfeldig utvalg av noen få språk. 
Vi skal bidra til denne diskusjonen på to måter, med sammenlikninger på tvers av 500 språk og med en grundig undersøkelse av tilegnelsen av stavelsesstruktur i et språk med komplekse stavelser. Den resulterende språkdatabasen skal være nyttig også for andre forskere. 
Arbeidet vårt om tilegnelse vil gi ny kunnskap og fremme forskning om språkutvikling og vansker blant barn og blant voksne.
Så langt har vi funnet ut at det finnes ulike sonoritetshierarkier i forskjellige stavelseskonstituenter og at også språk varierer i hvordan enkelte lydklasser plasseres på sonoritetshierarkiet. Lydklassene som varierer i sonoritetsgrad er i midten av hierarkiet (sibilanter, nasaler og likvider) og vi forklarer forskjellene med antakelsen at sonoritet bestemmes ikke bare av fonetiske egenskaper, men av fonologiske trekk, som varierer fra språk til språk. Når det gjelder ord-initiale konsonantgrupper har vi funnet at sibilant + obstruent grupper forholder seg typologisk og i språktilegnelsen annerledes enn sekvenser av obstruent plus sonorant. I sammenhengen med konsonantgruppeundersøkelsen har vi også forsket om vokalepentese og liknende vokalfenomen (intrusive eller excrescent vowels) i slike grupper, som har ført til innsikten at det også finnes stavelser uten kjerne eller uten mora. For å forklare mønstrene vi har funnet så langt, er vi i ferd med å utvikle en ny teori av stavelsen, som har rikere struktur og større variasjonsmuligheter enn kjente modeller. Vi håper å komplettere dette bildet ved også å undersøke konsonantgrupper på høyre siden av stavelsen og ordet.

In this project we intend to investigate the role of sonority, the sonority hierarchy and the sonority sequencing principle in the internal organisation of syllables. Preliminary typological findings by the applicant and a collaborator suggest that the current mainstream theory of syllable organisation is not well-founded empirically and in need of revision. 
To investigate these theoretical issues and to be able to develop a more appropriate theory with a better empirical foundation we intend to create a database of the syllable phonotactics of 500 languages and to conduct research on children acquiring a language with complex syllable structure and a large consonant inventory as well as on subjects who lost competence in such a language to some degree, as in aphasia. Theories of phonotactic organisation have been developed and tested to date in individual case studies, or in typological studies with a very limited number of languages. Such studies always focus on very specific aspects of syllable structure or individual classes in the sonority hierarchy. While we appreciate in-depth case studies and narrow theoretical focus we have all reason to believe that these methodological approaches do not lead to appropriate scientific progress in the long run. We think it is necessary for theory development to keep the general picture in sight and test hypotheses on very different types of data (i.e., from acquisition, loss and cross-linguistic variation). The results as well as the data to be obtained in this project will be made publicly available to further scientific discussion of methodologies and development of theoretical models.
Since we intend to carry out research on acquisition and loss we expect that the results of this project will have practical repercussions for the wider population in the development of new diagnostic tests and therapies for language impairment based on the collected data and the theoretical insights gained in this project.

Syllable structure: Acquisition, Loss, Typology

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet. Sykdomsbyrdeanalyser er altså komplette ved at de inkluderer byrden fra både dødelige og ikke-dødelige sykdommer på befolkningens helse. Man kan også gjøre beregninger av andelen av sykdomsbyrde som kan knyttes til påvirkbare risikofaktorer. Resultatene fra slike analyser kan blant annet brukes til å identifisere områder som bør prioriteres i folkehelsearbeidet og for forebyggende tiltak, kliniske intervensjoner og forskning, samt planlegging av kapasitet i helsetjenesten. Det globale sykdomsbyrdeprosjektet - the Global Burden of Disease project (GBD) - er det ledende prosjektet for beregning av sykdomsbyrde globalt. Prosjektet koordineres fra Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington, USA. Det er allikevel en rekke analyser som ikke lar seg gjennomføre i GBD prosjektet, og hvor nasjonale analyser kreves. Her gir den rike datainfrastrukturen vi har i Norge unike muligheter. 

Hovedmålet med NFR-prosjektet har vært å utvide og komplettere GBDs analyser av dødelig og ikke-dødelig helsetap for Norge og Norden, blant annet ved detaljert bruk av GBDs resultater for Norge og de nordiske landene, og gjennom bruk av sykdomsbyrdemetodikk på norske og nordiske data koblet på individnivå. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: 1) Utvikle regionale sykdomsbyrdeanalyser i Norge; 2) Beskrive sosioøkonomiske gradienter i sykdomsbyrde i Norge; 3) Beskrive sykdomsbyrden i de nordiske landene; 4) Utvikle en database for norske risikofaktordata. 

Det har vært sentralt for gjennomføringen av prosjektet å videreutvikle samarbeidet med IHME og GBD prosjektet. Vi har også etablert et nordisk nettverk av forskere som jobber med sykdomsbyrdeanalyser. Dette har både gitt tilgang til nye problemstillinger, sammenliknbare analyser basert på nordiske data og utvikling av ny kompetanse hos prosjektmedarbeiderne. I prosjektet har vi jobbet med både norske og nordiske primærdata, og med data produsert av GBD prosjektet. Vi har opprettet en database hvor vi har samlet data fra en rekke norske helseundersøkelser og administrative registre og helseregistre. 

Prosjektet har resultert i 44 publiserte vitenskapelige artikler, flere artikler som fortsatt er under arbeid, og en rekke oppslag i massemedia. Resultatene har blant annet blitt brukt som kunnskapsgrunnlag i Folkehelsemeldingen (2022-2023), og i folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner. 

Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om fordeling av sykdomsbyrde i Norge og Norden. Vi vil her trekke frem noen hovedfunn: 1) Gjennom prosjektet har de norske fylkene blitt inkludert som egne geografiske enheter i GBD. Analysene viser at forskjeller mellom fylkene i forventet levealder og sykdomsbyrde har blitt redusert i perioden 1990 til 2019, og at det særlig er fylkene som lå dårligst an i 1990 som har hatt en forbedring. Økning i forventet levealder kan særlig knyttes til reduksjon i kardiovaskulær sykdom, kreft og luftveisinfeksjoner. Det er ikke forskjeller mellom fylkene for ikke-dødelig helsetap, men Troms og Finnmark hadde flere tapte leveår enn gjennomsnittet for Norge. 2) Forskjeller i forventet levealder etter inntektsnivå har økt fra 2005 til 2015. Forskjellene i levealder mellom den øverste og nederste persentilen i inntekt er like store I Norge som I USA. Inntektsforskjellene i levealder kan i stor grad knyttes til dødsfall for kardiovaskulære sykdommer, kreft, kols og demens i den eldre befolkningen, og rusbruksdødsfall og selvmord i den yngre delen av befolkningen. 3) Sammenlikninger av forventet levealder og sykdomsbyrde I de nordiske landene viser at islandske kvinner hadde høyest forventet levealder, og finske menn lavest i 2017. Sykdomsbyrdeforskjeller mellom landene kunne i stor grad knyttes til forskjeller i årsaker som bidrar til tapte leveår. Røyking og metabolske risikofaktorer var viktige risikofaktorer i alle land, men røyking og alkoholbruk bidro mer til sykdomsbyrden i Finland og Danmark enn i de andre nordiske landene. Høyest sykdomsbyrde og lavest forventet levealder i regionen var å finne blant befolkningen på Grønland.

The Norwegian Institute of Public Health (NIPH) Burden of Disease (BoD) project and team was established in 2013 and as a Centre for Disease Burden in 2015. The project will build on and collaborate with the Global Burden of Disease (GBD). Burden of disease is measured as years of life lost (YLL) and years lived with disability (YLD). Unlike traditional mortality measures, disability-adjusted life years (DALYs=YLL+YLD) also capture disease burden caused by non-fatal chronic conditions and mental disorders, that may be assigned low weight in some priority settings. The project also estimates the disease burden caused by obesity, smoking, cardiovascular and a series of other risk factors.  Results from a national burden of disease study should serve as important background information in the formation of national health polices and prevention strategies in public health. We aim to expand activities with a researcher and post-doc candidate that will focus on (1) analysis of burden of disease in the Nordic countries and other comparison countries based on estimates from GBD, (2) subnational BoD analyses in Norway, and (3) BoD in Norway by socioeconomic status. The project will also exploit the rich cohort data sources that exist in Norway to supplement and improve GBD estimates of the burden of major risk factors such as smoking, high blood pressure, physical activity, blood cholesterol, and body mass index. The researcher and postdoc and Norwegian Burden of Disease Centre will collaborate closely with the international GBD project that is lead from the Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) at the University of Washington. Collaboration will include above research questions, small-area distribution of life expectancy in Norway, trends in mortality compared to other high-income countries, and establishing a data repository for Norwegian risk factor data.

Norwegian Burden of Disease Study 2017-2019: regional and socioeconomic patterns in Norway and Nordic comparison studies

Mennesker har en grunnleggende evne til å oppleve og skape rytme. Denne evnen er viktig for å gi mening til hendelser som utspiller seg i tid. Rytme er også en del av menneskelig biologi, fra svingninger i nervesystemet til pust, puls og lengre kroppslige sykluser. Disse ulike nivåene av menneskelig rytme er i komplekst samspill med andre biologiske, kulturelle og mekaniske rytmer i våre omgivelser.

RITMOs visjon er å utvide vår forståelse av rytme som en grunnleggende egenskap i menneskelivet. Vi genererer ny kunnskap om hva som ligger til grunn for menneskers rytme- og tidsopplevelse. Utgangspunktet er at den menneskelige rytmesansen henger sammen med grunnleggende perseptuelle og kognitive mekanismer som i seg selv er rytmiske.

Senteret er tverrfaglig og kombinerer perspektiver fra musikk- og mediestudier, filosofi og estetikk, kognitiv nevropsykologi og informatikk. Vi bruker avanserte metoder for bevegelses- og blikksporing, måling av fysiologiske signaler og hjerneaktivitet, og maskinlæring og robotikk.

Etter seks år ser vi en økende grad av tverrfaglige samarbeid innad i senteret. Antallet artikler som er samskrevet av forskere fra forskjellige disipliner øker og stadig flere prosjekter kombinerer metoder på ulike måter.

I 2023 publiserte RITMO-forskere 1 bok,  21 bokkapitler, 48 tidsskriftsartikler og holdt mer enn 100 konferansepresentasjoner rundt omkring i verden. Syv RITMO-stipendiater disputerte i løpet av året. RITMO-forskere var også involvert i en rekke vitenskapelige og kunstneriske formidlingsaktiviteter. Mer enn 800 deltakere fra hele verden har fulgt RITMOs nye åpne nettkurs “Pupillometry – The Eye as a Window into the Mind” på FutureLearn-plattformen.

Rhythm is omnipresent in human life, as we walk, talk, dance and play; as we tell stories about our past; and as we predict the future. Rhythm is also central to human biology, from the micro-oscillations of our nervous system to our heartbeats, breathing patterns and longer chronobiological cycles (or biorhythms). As such, it is a key aspect of human action and perception that is in complex interplay with the various cultural, biological and mechanical rhythms of the world. 
  The vision behind RITMO is to reveal the basic cognitive mechanism(s) underlying human rhythm, using music, motion and audiovisual media as empirical points of departure. No other interdisciplinary research environment has focused solely on rhythm and its direct and indirect impacts before. Given the fundamental role of rhythm in human life, such an endeavour is long overdue. 
  RITMO will undertake research on rhythm in human action and perception, and on the aesthetic and cultural 'texts' that such processes elicit. This venture will benefit from the combined perspectives of the humanities, cognitive neuroscience, social sciences and informatics. Now is the right time to establish such a centre, because we can finally explore some of the larger questions of the humanities via state-of-the-art technologies for motion capture, neuroimaging, pupillometry and robotics. Such a research strategy is as novel as it is essential to any engagement with the impact of human rhythm. RITMO will generate groundbreaking knowledge about the structuring and understanding of the temporal dimensions of human life. As such, it will change how we view human cognition and supply a cornerstone for the future exploitation of rhythm in applications for well-being and rehabilitation.

RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion

Eit tettare og meir strukturert samarbeid mellom friskliv i kommunane, lokale helsetenester, lokalt Nav, arbeidsgjevar og spesialisthelsetenesta, kan bidra til å heve kompetansen i kommunane og sikre kvalifisert oppfølging av sjukemelde personar med særlege behov, på eit tidlegare tidspunkt enn i dag.
Vinje kommune (modellkommune 1) ynskjer difor i dette prosjektet å utvikle ein lokal modell for eit saumlaust tenestetilbod, som bidreg til å hindre fråfall og utanforskap blant kommunen sine innbyggjarar. Vi vil særleg ha fokus på å styrke den koordinerte innsatsen for innbyggarar som står i fare for langtidsfråver frå arbeidslivet. Modellen skal vere kunnskapsbasert og inkludere eit lågterskel frisklivskurs, samt tilbod om ambulant arbeidsretta spesialistvurdering i eit samarbeid mellom kommunale helsetenester, spesialisthelsetenesta, arbeidsplass og lokalt NAV. 
Ein annan distriktskommune (modellkommune 2) velgast ut for tilsvarande tenesteutvikling tilpassa sin lokale kontekst. I forprosjektet vil vi bruke metodikk for tenesteinnovasjon tilrådd av KS. Brukarar rekruttert frå kommunalt frisklivstilbod vil vere viktige bidragsytarar i innovasjonsarbeidet gjennom deltaking i workshops og som informantar i forskingsprosessen.  
Dei to lokalt forankra tenestemodellane vil kunne inspirere kvarandre i utviklingsfasen og gjennom forskingsbasert innovasjonsarbeid og følgeforsking avdekke felles og særeigne tilhøve i implementeringsfasen og i dagleg drift. Samarbeidande forskingsinstitusjonar er Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og Høgskolen Sør Øst.  Prosjektet vil følge utvikling og endring av tenesteoppfølginga i dei to modellkommunane med følgeforsking basert på prosessevaluering og implementeringsanalyse.

Helsefremmande samarbeid for å styrke arbeidsdeltaking

Hovedprosjekt: I dette innovasjonsprosjektet vil vi utvikle nye måter å tilby omsorgstjenester på. Gjennom ny teknologi, nye samarbeidsrelasjoner mellom det private næringsliv, frivillige organisasjoner, offentlig ansatte helsearbeidere, politikere, ledere og forskere skal vi sammen skape samfunnsøkonomisk nytteverdi og bedre tjenester for innbyggerne. Visjonen adresserer kommunesektorens utfordringer med komplekse oppgaver med høye krav til kvalitet, fornyelse og effektivitet i et samfunn i stadig endring.
Prosjektets visjon og mål er forenlig med regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 som trekker frem behovet for nye løsninger for å sikre at brukerne av kommunale tjenester får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Som et ledd i dette vil vi fremskaffe kunnskap om hvordan kommunesektoren kan samarbeide og se sivilsamfunnets ressurser som viktige innsatsfaktorer for nytenkning og innovasjon. Visjon og mål bygger på antakelser om  at det finnes et potensiale i å bygge ned etablerte barrierer som i dag finnes mellom profesjonell tjenesteyting og innsats fra andre innbyggere i lokalsamfunnet. Ny teknologi kan forenkle systematisk nettverksarbeid, mobilisere og beholde ressurspersoner, kartlegge og koble brukernes nettverksressurser.
Behovet for forskning knytter seg til mangel på kunnskap om hvordan omsorgstjenestene kan møte framtidas utfordringer med flere eldre i befolkningen, mindre tilgang på helsepersonell, økt prevalens av kroniske sykdommer og tidlig utskrivelse fra spesialisthelsetjenesten. Det er behov for å se nærmere på 
hvordan kunnskap utnyttes i og på tvers av organisasjoner, og se dette i sammenheng med innovasjon og verdiskaping. FoU-arbeidet retter seg i hovedsak mot konkrete innovasjoner gjennom utvikling av nye løsninger og utvikling av kunnskapssystemet for læring og innovasjon i kommunene.

Forprosjekt for Innovasjonsprosjektet "Den inkluderende kommune - veier til deltakelse"

Fritt behandlingsvalg (FBV) ble etablert 1. november 2015. Ordningen bygger på tre søyler. i) Pasienten fikk rett til fritt behandlingsvalg mellom flere private behandlingssteder. ii) De regionale helseforetakene (RHF) skulle kjøpe mer fra private gjennom anbud. iii) Helseforetakene (HF) fikk større frihet i og med at aktivitetstaket for hvor mange pasienter HF-ene kunne behandle, ble fjernet.

Evalueringen skal belyse hvorvidt FBV bidrar til å realisere de sentrale målene om reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og mer effektive sykehus. Evalueringen skal i tillegg belyse effekter av endringene i pasientrettighetene som trådte i kraft 1. november 2015. 

Evalueringen er basert på data og erfaringer fra de første årene av reformen, i hovedsak 2015-19.

Evalueringens hovedkonklusjoner
-FBV har i liten grad bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus. En forklaring er at bruken av FBV så langt har vært relativt begrenset og at HF-ene i liten grad har opplevd at drift og behandlingstilbud påvirkes. Konklusjonen må modifiseres der hvor HELFO-godkjente leverandører er etablert i nær geografisk tilknytning til offentlig institusjoner.
-FBV har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder. Dette økte mangfoldet er spesielt relevant innen psykisk helsevern (PH), tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling (TSB) og rehabilitering. 
-Valgfriheten som følger med FBV, oppleves som svært viktig for noen pasienter. Andre pasienter ønsker seg denne valgfriheten, men har ikke hatt kjennskap til retten til FBV. Henvisere informerer ikke konsekvent pasienter om denne retten, og noen motarbeider pasientens ønsker. Valgfriheten er derfor mer tilgjengelig for pasienter med kapasitet til å manøvrere seg gjennom systemet. Dette støttes av at personer med høy sosioøkonomisk status i større grad velger seg til HELFO-godkjente institusjoner. 
-HELFOs forvaltningsoppgaver har blitt mer omfattende og kompliserte som følge av at det i hovedsak er aktører utenfor avtalesystemet som har søkt om å bli HELFO godkjent. 
-De fleste pasientene får sin henvisning vurdert innen fristen og for de fleste pasientene starter pasientforløpet innen frist for oppstart av behandling. For de fleste pasientene gis fristene til en reell start på pasientforløpet. 
-Personer med lavere sosioøkonomisk status er overrepresentert blant dem som opplever fristbrudd.

Fritt behandlingsvalg (FBV) skal realisere mål om reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og mer effektive sykehus. Dette prosjektet er innrettet mot å evaluere effekter av reformen slik disse beskrives i mål- og rammedokumentet fra Norges Forskningsråd. Søknaden vil besvare alle de 10 kulepunktene som listes opp. 

Prosjektet bygger på metoder som kan å identifisere effekter av en reform som innføres samtidig i hele landet, og som derfor gjør det vanskelig å si hvordan utviklingen alternativt hadde forløpt hvis reformen ikke hadde blitt innført. Ulike differanse-i-differanse-tilnærminger bruker grupper som i liten eller ingen grad omfattes av reformens virkemidler til å anslå hvordan det alternativt hadde gått med grupper som er omfattet. Dermed kan en anslå hvor mye av eventuelle endringer for disse som skyldes reformen. 

Prosjektet vil også gjennomføre kvalitative, utforskende og beskrivende studier som bla bruker fokusintervjuer for å belyse innføringen av FBV. 

Fokusgrupper er velegnet i denne evalueringen. Når det gjelder pasientintervjuer er det en effektiv måte å få samlet synspunkt og erfaringer til et større antall informanter. I tillegg er gruppesituasjonen en trygg ramme med mulighet for åpen diskusjon om felles pasienterfaringer, samtidig som forskere er i mindretall i gruppen og mer har rollen som moderatorer. Når det gjelder nøkkelpersonell i helseforetak brukes fokusintervjuer for å få frem konsensus i holdninger og erfaringer. I tillegg vil gruppediskusjonen i seg selv gi verdifull informasjon om felles normer og klima for FBV.

Prosjektet gjennomføres med erfarne forskere fra Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) ved Universitetet i Oslo (UiO), samt med forskere fra Rokkansenteret og Senter for Rus og Avhengighetsforskning (SERAF) ved UiO. Prosjektet ledes fra HELED, UiO, med de andre partnerne som konsortiedeltakere.  

For å få et bredest mulig datagrunnlag vil storparten av prosjektet gjennomføres i 2019 og 2020.

Evaluering av fritt behandlingsvalg

GRIN er et europeisk forskningsnettverk som har som formål å drive forskning relatert til infeksjoner, antibiotikabruk og resistens, og på så måte få ned forbruket av antibiotika og  utviklingen av resistens.

I tillegg til å være et forskningsbasert nettverk, har nettverket også en viktig funksjon når det gjelder samarbeid knyttet til utvikling av retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten og tiltak rettet mot leger og publikum for å få ned forbruket av antibiotika
 
Gruppen samles en gang i året og arrangementet går på rundgang mellom de deltakende landene. I år er det Norge som har ansvaret for arrangementet.

Nettverket, som har eksistert i 19 år, har deltakere fra mer enn 20 europeiske land i tillegg til deltakere fra USA, Hong Kong og Australia. Disse er noen av de fremste forskerne innenfor sitt fagfelt.

Formålet med de årlige samlingene er å presentere ny og pågående forskning, og ikke minst initiere til nye samarbeidsprosjekter.

Så langt har samlingene resultert i tre større EU-prosjekter, der Norge også har vært en av partnerne, i tillegg til en rekke andre forskningssamarbeid på tvers av landegrenser.

For øyeblikket er Norge med på to JPI søknader i tillegg til et pågående Eu-prosjekt og fire andre samarbeidsprosjekter der alle samarbeidspartnerne tilhører nettverket.

Konferansen vil foregå på hotell Bristol/Håndverkeren fra fredag morgen til lunsj lørdag med innlagt middag fredag kveld og påfølgende sightseeing etter endt møte lørdag. Det vil være to key-note speakere fra utlandet og en fra Norge. Tentative navn er Otto Cars, Gunnar Skov Simonsen og Prof. Dr. Ramanan Laxminarayan . Frist for innsendelse av abstracts er satt til 15. mai og inndelingen av programmet fastsettes ut i fra godkjente abstract.Det vil bli produsert et hefte med sammendrag av alle de presenterte forskningsprosjektene. Se også vedlagte program og abstracthefte fra i fjor

General Practitioners Infection Research Network

Antimikrobiell resistens (AMR) utgjør en stor trussel mot den globale folkehelsen. Klebsiella pneumoniae er en bakterie som kan forårsake alvorlige infeksjoner hos mennesker, spesielt hos alvorlig syke og immunsvekkede pasienter. Denne bakterien er i økende grad motstandsdyktig mot mange av våre viktigste antibiotikatyper (multiresistent). Infeksjoner forårsaket av multiresistent K. pneumoniae kan være svært utfordrende, og i noen tilfeller umulige, å behandle. Denne bakterien har forårsaket flere utbrudd i norske sykehus i senere år, inkludert ved nyfødtintensiv avdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus. K. pneumoniae blir først og fremst sett på som en sykehusbakterie, men den kan finnes overalt i miljøet også utenfor sykehus, inkludert i tarmfloraen til både mennesker og dyr. K. pneumoniae er ikke inkludert i nasjonale overvåkningsprogram som omfatter matproduksjonskjeden. Vi har derfor lite kunnskap om hvorvidt denne bakterien overføres, direkte eller indirekte via mat, fra dyr til mennesker. Forekomsten av K. pneumoniae i normalfloraen til dyr og mennesker, samt muligheten for matbåren smitte av K. pneumoniae, bør derfor bli nærmere undersøkt. I et folkehelse- og matsikkerhetsperspektiv vil kunnskap om denne bakteriens reservoarer og mulige transmisjonsveier være viktig for å kunne begrense dens utbredelse. Partnerne i NOR-KLEB-NET representerer ulike fagfelt, inkludert human- og veterinærmedisin, miljø- og matsektoren. NOR-KLEB-NET muliggjør forskningssamarbeid på tvers av flere sektorer og i samarbeid med internasjonalt ledende forskere. NOR-KLEB-NET vil fortsette å fokusere på utvikling og spredning av AMR hos K. pneumoniae sett fra et «One Health» perspektiv. Dette omfatter bakteriens evne til å kolonisere og spre seg mellom dyr, miljø og mennesker ? samt evnen til å forårsake alvorlige infeksjoner som kan være vanskelige å behandle både hos dyr og mennesker.

The proposed multidisciplinary network (NOR-KLEB-NET) will consist of leading national scientists in the fields of human and veterinary microbiology and medicine, environmental microbiology, food safety, and AMR-surveillance in order to study the role of AMR in K. pneumoniae in a One Health perspective.
Partners of NOR-KLEB-NET, including their respective research groups and collaborators, will contribute with expertise and knowledge concerning basic microbiology, epidemiology, surveillance, carriage, infection, virulence, and AMR in this pathogen in different environmental niches (humans, animals, food, and environment). The network will enable large comparative genomic studies and surveillance of K. pneumoniae isolated from different environmental niches in order to elucidate potential crosstalk between niches. In terms of public health and food safety, the suggested network will initiate and support studies addressing K. pneumoniae in terms of zoonotic transmission and infection. Such knowledge is fundamental in our approaches to elucidate transmission lines between reservoirs and containment of this important pathogen.
Establishment of NOR-KLEB-NET should result in increased national and international collaboration and applications for national (e.g. BEDREHELSE, BIONÆR, MILJØFORSK and BIOTEK2021) and international research funding (e.g. Horizon 2020, JPI-AMR, Wellcome trust and the NIH).

The Norwegian Klebsiella pneumoniae network: K. pneumoniae population structure and antimicrobial resistance in a One Health perspective

I likhet med i andre land står Norge ovenfor store utfordringer i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Eldrebølgen betyr sterk økning i etterspørsel etter helsetjenester og helsepersonell og tilsvarende budsjettbehov. Virkelighetsdata (real world evidence) kan gi et rikt informasjonsgrunnlag som er nyttig i prioriteringsarbeidet i arbeid med helseplaner. Dette kan bidra å sikre gode beslutninger, og dermed medvirke til at samfunnets ressurser utnyttes på best mulig måte. Bedre anvendelse av registerdata kan også gi norsk helseindustri et konkurransefortrinn. 

Dessverre benyttes virkeligehtsdata, eksempelvis registerdata, kun i begrenset grad i helseøkonomiske studier. Mange nøyer seg med ekspertvurderinger eller data fra internasjonal litteratur. Denne avhandlingen søker å belyse hvordan registerdata kan anvendes for å understøtte innovasjon og prioritering i helsetjenesten. 

Prosjektet inkluderer fire delarbeid som på ulike måter viser hvordan registerdata kan benyttes i prioriteringssammenheng og for å forstå ulikheter i tjenestebruk. I det første delarbeidet belyses de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med kreft i Norge. Kostnadsestimatene er utarbeidet ved hjelp av registerdata fra en rekke ulike helse- og velferdsregistre. I det andre delarbeidet estimeres helsetjenestekostnader forbundet med ulike kreftformer. I det tredje delarbeidet undersøker kreftbehandling siste leveår og faktorer som påvirker bruk av kreftlegemidler mot slutten av pasientens leveår blir analysert. I det siste delarbeidet benyttes registerdata for å undersøke kjønnsforskjeller i ressursbruk og kostnader for pasienter i sitt siste leveår for ulike kreftformer. 

Kandidaten har vært ansatt i Oslo Economics gjennom doktorgradsarbeidet som ble gjennomført på det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Kandidaten har også vært gjesteforsker ved Stanford University. Prosjektet har vært finansiert i fellesskap mellom Forskningsrådet og Oslo Economics.

Av den nylig fremlagte Prioriteringsmeldingen for helsetjenesten (Meld. St. 34 (2015-2016)) fremgår det at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste, der alle skal ha trygghet for å få hjelp når de trenger det, bli ivaretatt og informert, oppleve å ha innflytelse, påvirkning og ha makt over egne valg. For å sikre at den norske befolkningen har tilgang til gode tjenester i den offentlig finansierte helsetjenesten er det behov for gode og riktige prioriteringer. 

Beslutningstakere er avhengig av gode analyser og beslutningsgrunnlag for å sørge for god anvendelse av samfunnets ressurser, og registerdata er en viktig informasjonskilde i dette arbeidet. I prioriteringssammenheng kan registerdata anvendes på ulike måter: 
1) Belyse sykdomsbyrde («Burden of disease») for sikre gode informasjonsgrunnlag til analyser innenfor enkelte sykdomsområde
2) For å validere inputvariabler/-parametere i helseøkonomiske modeller som igjen reduserer usikkerheten og gjør modellene mer robuste
3) Som input for modellering av teknologiske nyvinninger og som grunnlag for fremtidige prognoser for etterspørsel etter helsetjenester 

Registerdata kan anvendes i prioriteringssammenheng, og det vil være viktig å få belyst ettersom helsetjenestens kostnader stadig øker. Dessverre benyttes registerdata kun i begrenset grad i helseøkonomiske studier. Mange nøyer seg med forholdstall fra internasjonal litteratur og randomiserte studier, ofte fra andre land. Felles for de planlagte arbeidene i dette prosjektet er at det i omfattende grad innhentes registerdatainformasjon som anvendes i utviklingen av helseøkonomiske analyse- og prioriteringsmodeller.

Formålet med prosjektet er å belyse hvordan registerdata kan anvendes for å understøtte prioriteringer i helsetjenesten. Resultatene forventes å kunne benyttes som beslutningsgrunnlag for myndigheter og aktører i helsetjenesten, samt å brukes som input i helseøkonomiske modeller og analyser.

CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering

Simulation of CO2 behaviour in flow and depressurization

Tildelt: kr 5,2 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering

Finansieringskilder

Temaer og emner