Tilbake til søkeresultatene

FMESAMFUNN-FME - samfunn

CREE - Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy

Tildelt: kr 64,0 mill.

CREEs prosjekter er inndelt i fire flaggskip. Hvert flaggskip dekker et sentralt tema innen miljøvennlig energi. I Omfattende utslippsreduksjoner i ETS-sektoren Vi har studert hvordan energimarkeder bør reguleres og virkemidler utformes for å fremme grønn energi. Vi har bl.a. sett på om Norge kan fungere som et «grønt batteri» for Europa. Det vil kreve store prisforskjeller mellom Norge og kontinentet og stor overføringskapasitet. Vi har vist at det er mulig å dekke etterspørselen etter elektrisitet med vindkraft, solkraft og batterier, supplert med en fleksibel back-up teknologi som benyttes relativt sjeldent. Det er mulig å kutte ut back-up teknologien, men da vil samlet elproduksjon overstige samlet bruk av elektrisitet. Grønne sertifikater er et virkemiddel som kan fremme grønn energi. I en studie finner vi imidlertid at grønne sertifikater kan virke konkurransebegrensende og dermed undergrave kraftmarkedets effektivitet. EUs politikk, spesielt energiunionen, legger opp til integrasjonen av det europeiske kraftmarkedet. Vi har vist at dette krever justeringer av dagens markedsdesign for å kunne håndtere den løpende variasjonen i tilgangen på vind- og solkraft. Vi har vist at nettforsterkningskostnadene ifm. utbygging av vindkraft kan bli betydelig høyere når lokaliseringen er basert på privatøkonomisk lønnsomhet framfor samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Videre har vi analysert hvordan politikkinstrumenter kan utformes for å sikre at en samfunnsøkonomisk riktig geografisk fordeling av nye vindkraftverk blir realisert. II Miljøvennlig transport Et sentralt politikk-spørsmål innen miljøvennlig transport er om elbiler bør støttes. Det har vært hevdet at støtten til elbiler i Norge kan være en lite kostnadseffektiv måte å kutte utslippene av klimagasser på. Vi har imidlertid vist, innenfor en teoretisk modell, at høye subsidier til elbiler, eller høye skatter på fossilbiler i en tidsavgrenset periode, kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Årsaken er at nytten av elbiler for den enkelte kjøper kan øke jo flere som allerede har elbiler. En årsak er at antall tilgjengelige ladestasjoner vil avhenge av antall elbiler. Vi har også studert standarder for hurtiglading. Det finnes allerede tre ulike standarder for hurtiglading; Combo, Chademo og AC 43. I tillegg har bilprodusenten Tesla sin egen standard. Ulike standarder fører til at hver enkelt elbileier har tilgang til færre mulige ladestasjoner. Dette vil påvirke utbredelsen av elbiler negativt. De teoretiske analysene er supplert av empiriske arbeider, bl.a. om virkninger av ulike virkemidler i transportsektoren som økte bompengesatser i byer, lavere kollektivsatser i byer, og høyere dieselpriser. Hvert av disse virkemidlene kan bedre noen miljøforhold, f.eks. redusere utslippet av CO2, men svekke andre, f.eks. forringe lokal luftkvalitet. Det er derfor krevende å finne frem til en tiltakspakke som bedrer miljøet langs en rekke dimensjoner. III Grønne innovasjoner og bruk av smart teknologi Omfattende kutt i CO2-utslippene vil kreve utvikling av klimavennlig teknologi. En type ukonvensjonell FoU-virkemiddel er innovasjonspriser, dvs. en privat aktør mottar en pengepremie hvis hun lykkes med å utvikle en teknologi som oppfyller visse forhåndsdefinerte kriterier. Vi har vist at en regulator kan designe en innovasjonspris slik at private aktører får de samfunnsøkonomisk korrekte incentivene til å investere i FoU. Vi har analysert ulike former for støtte til utvikling CCS (karbonfangst og lagring) teknologier: Bør myndighetene subsidiere utvikling av CCS-teknologi eller kjøp av CCS-teknologi? Vår konklusjon er at en bør støtte utvikling av CCS-teknologier. En annen hovedaktivitet har vært å studere empirisk hvordan miljøreguleringer kan utløse mer miljøvennlig FoU, her målt som antall patenter. Vi benytter et rikt, norsk datamateriale som har informasjon om bl.a. patenter, teknologistandarder, ikke omsettbare utslippskvoter og en rekke kontrollvariable. Vi får identifisert at direkte miljøreguleringer har en sterk og signifikant effekt på miljøinnovasjoner. Samfunnsøkonomer argumenterer ofte for at en karbonskatt er det mest effektive virkemiddelet for å unngå klimaendringer. Selv om mange samfunnsøkonomer støtter at FoU på klimavennlige teknologier bør motta en viss støtte, er det få som mener at denne aktiviteten bør prioriteres høyt på offentlige budsjetter. Vi har imidlertid vist at store miljøutfordringer krever prioritering av grønn FoU. IV På vei mot lavutslippssamfunnet Dette flaggskipet omfatter tre hovedtemaer: Strategier for å gjøre økonomien mer miljøvennlig, nasjonal og internasjonal klimapolitikk og -avtaler, samt barrierer og muligheter for å lykkes med et grønt skifte. Vi har studert utforminger av klimaavtaler som kan reforhandles når ikke alle avtaleforhold kan kontraktsfestes. Med denne type avtaler har mange land incentiv til å inngå i en stor, langsiktig koalisjon.

To a large extent, energy and climate policy is focused on how to develop and utilize new technology and more environmentally friendly energy sources. This does not occur by itself, but instead is dependent on institutional and economic frameworks. In thi s regard, CREE will contribute to the collection and establishment of knowledge on how framework conditions affect both the energy market and technological development, including innovation and the diffusion of technology for renewable energy, energy effi ciency and carbon capture and storage. The center will work on developing better framework conditions and policy instruments designed to reach the goals established in national and international energy and climate policy. The work of CREE will thus be hig hly relevant for our user partners, which consist of Norwegian policy makers, regulators and important agents in the energy market. CREE will work with all of the issues mentioned in the announcement. We will further develop our methodological framework and use it to analyze problems in relation to the design of policy instruments, markets and regulation, international energy and climate policy, as well as innovation and diffusion. Our research will primarily be grounded in economics - for which our rese arch partners will be the Department of Economics (University of Oslo), the Research Department (Statistics Norway), the Frisch Centre and the Tilburg Sustainability Center - but will also draw on other disciplinary perspective, such as technology (IFE an d SINTEF Energy), political science, social anthropology and law (all from the MILEN network at the University of Oslo and Tilburg Sustainability Center)

Publikasjoner hentet fra Cristin

Aktivitet:

FMESAMFUNN-FME - samfunn