Tilbake til søkeresultatene

FMESAMFUNN-FME - samfunn

CICEP-Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy

Tildelt: kr 64,0 mill.

Hovedmålene med CICEP har vært å identifisere internasjonale avtaler og strategier som kan bidra til omstillingen til lavkarbon-energisystemer, samt å utforske konsekvenser av sannsynlig internasjonal klimapolitkk. CICEP bidratt til å identifisere politiske tiltak som kan vedtas og implementeres innenfor spesifikke institusjonelle og politiske rammer, og gitt innsikt i hvilke endringer i rammene for politiske beslutningsprosesser som kan gjøre det lettere å vedta og implementere spesifikk politikk. Vi har arbeidet i fire vitenskapelige arbeidspakker (WP). WP1 har analysert den klimapolitiske utvikling hos nøkkelaktører for internasjonalt klimasamarbeid, med særlig fokus på USA, India, Brasil, Kina, EU, Russland og Japan. Med utgangspunkt i at klimaendringer krever vedvarende politikkendring, har forskere benyttet seg av teoretisk innsikt fra sammenlignende politikk og internasjonale relasjoner med sikte på å utforske hvordan og hvorfor kombinasjoner av interessebaserte, institusjonelle og kognitive faktorer påvirker den klimapolitiske utviklingen hos nøkkelaktørene. Etter at Parisavtalen ble vedtatt, fokuserte vi i økende grad på nye konflikter om å oppfylle avtalens ambisjoner og på faktisk klimapolitisk utvikling på nasjonalt nivå. Vi har analysert spørsmål som USAs nedskalering av klimapolitiske ambisjoner under Trump, EUs klimapolitikk i skyggen av internt divergerende ambisjonsnivåer og Brexit, Indias motstridende politiske mål om økt energitilgang og utslippskutt, samt Kinas potensial for å klimapolitisk lederskap internasjonalt. WP2 har analysert hvilke internasjonale klimaavtaler som har størst potensiale til å håndtere klimaendringene. Vi har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene tett. Forskningen vår har særlig fokusert på rettferdighet, med tanke på å identifisere politisk gjennomførbare alternativer for å håndtere rettferdighetsbegrepet i klimaavtaler. Vi argumenterte for at det å søke etter en enkelt formel som optimerer rettferdighet sannsynligvis vil mislykkes, og at en mer lovende tilnærming ville være å tenke på rettferdighet som en flerdimensjonal konstruksjon og fremme kompromisser gjennom en gjensidig anerkjennelse av et begrenset utvalg av legitime normtolkninger. Denne tilnærmingen har blitt kreditert for å ha påvirket Parisavtalen. Etter 2015 har vi analysert utsiktene for å øke ambisjonsnivået under Parisavtalen. Vi har også analysert utsiktene for samarbeidsprosesser som vil være et supplement eller alternativ til FN-prosessen, med særlig fokus på samarbeid som starter med en liten klubb av store land, samt på karbonprising. WP3 har studert effekter av klima- og energipolitikk på internasjonale energimarkeder og utslipp, utslippskostnader og fordelingseffekter, og har redegjort for indirekte effekter gjennom markeder. Basert på en global, multiregional økonomisk modell, utviklet vi scenarier som gjenspeiler nasjonale løfter i internasjonale avtaler, politiske konsekvenser for fossil og fornybar energi, samt klimagassutslipp og kostnader for store utslippsaktører. WP3 har også engasjerte seg i analyser av forbruksbaserte utslipp, og flyttingen av territorielle utslipp fra industrialiserte land til Kina og andre utviklingsland. Vi har vært sterkt involvert i den årlige utgivelsen av det globale karbonbudsjettet. WP4 har undersøkt hvilke virkninger og konsekvenser EUs klima-, energi- og teknologipolitikk har fra forskjellige vinkler og undersøkt hvordan EU har klart å bli enige om ambisiøse og forpliktende klima- og energimål og politikk. Et sentralt funn er at det har vist seg effektivt å knytte sammen ulike tiltak i politikkpakker. Undersøkelsen av konsekvenser har fokusert på i hvilken grad og hvordan har politikkpakker som fremmer enighet på EU-nivå blitt implementert innenlands og i forskjellige næringer? Dybdestudier av Tyskland, Nederland, Polen og Norge viser at de har reagert veldig ulikt. Polen har motvillig implementert påkrevd politikk og motarbeidet økte ambisjoner. Tyskland har svart mer offensivt, spesielt i politikken for fornybar energi, men har også møtt utfordringer. Nederland og Norge kan plasseres et sted mellom disse ytterpunktene. De fleste sektorer har intensivert innsatsen, men produsentene av elektrisk kraft har vært mest ambisiøse når det gjelder å utnytte nye muligheter for å elektrifisere Europa. CICEP har lagt stor vekt på å utdanne en ny generasjon forskere til å studere internasjonal klima- og energipolitikk. Samarbeidet våre internasjonale partnere har inkludert medforfatterskap av faglige artikler, gjesteforskerutveksling, presentasjoner på hverandres arrangementer og felles prosjektsøknader for å utvide omfanget av samarbeidet. Å utvikle kunnskap og forslag til løsninger er mål i seg selv, men vi synes det er spesielt verdifullt at CICEPs forskning har gjort en forskjell også utover den rene kunnskapsproduksjonen. Forskningen vår har hatt en effekt på selskapenes energi- og klimastrategier, og også en direkte innvirkning på Paris-avtalen.

CICEP played a crucial role in advancing knowledge on feasible and effective climate and energy policies. Our work with Nordic climate negotiators in the lead-up to COP15 in Paris was submitted to the evaluation of social sciences as an impact case. We confidently claim a direct impact on the agreement on the topic of differentiation. Our researchers have been used extensively by partners Equinor and DNV GL to inform and review work on scenarios and future projections, with a very likely influence on strategic decision making. Equinor used our research to inform their advocacy for a global price on carbon. CICEP strengthened partners' research groups, and played a key role in securing the rating "excellent" for the international climate policy group at CICERO and UiO. An important part of this strengthening has been the training of a new generation of scholars. CICEP played a very active role in climate and energy policy debates, both nationally and internationally.

This proposal responds to theme five in the call - international climate and energy policy - but will address questions under theme six as well. We have two primary objectives for CICEP. First, to help identify and design international policy options and strategies that can drive the transition to low-carbon energy systems. In particular, CICEP will help determine which of the policy options that meet basic requirements of effectiveness can be adopted and successfully implemented. Second, to better unders tand the consequences of plausible policy options and trajectories for international and European energy and energy technology markets, for major Norwegian industries, and for government strategies. Our research shall meet high scientific standards, be pr oblem-driven and solution-oriented, and yield new and important knowledge. To achieve these goals, CICERO, FNI, and the UiO Department of Political Science will build a strong interdisciplinary team with political science and economics at the core, and wi th links to natural science, technology and law. CICEP will collaborate with leading international research partners at University of California San Diego, Fudan University, Lund University, and Basque Centre for Climate Change, and make good use of estab lished research networks. CICEP will work in close contact with a select group of user partners from government (the Climate and Pollution Agency, Klif; the Norwegian Water Resources and Energy Directorate, NVE), major companies (Hydro, Statoil, Statnett, and Veritas), and organisations (the Confederation of Norwegian Enterprise, NHO, with three of its branch organisations; and the Norwegian Confederation of Trade Unions, LO). The work will be organised in five work packages - two focusing on policy devel opment (objective one), two on policy effects (objective two), while the third highlights the priority given to synthesis and outreach.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FMESAMFUNN-FME - samfunn

Temaer og emner

MaritimSosioøkonomisk forskningKlimaRammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptakInnovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)Globale utfordringerGlobale klimautfordringerBransjer og næringerKlimaGlobale klimautfordringerGlobale utfordringerTjenesterettet FoULTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibyggingEnergiEnergibruk i industriGrunnforskningPolitikk- og forvaltningsområderMiljø, klima og naturforvaltningPortefølje Energi og transportPolitikk- og forvaltningsområderNæring og handelInternasjonaliseringInternasjonalt prosjektsamarbeidPortefølje ForskningssystemetBransjer og næringerProsess- og foredlingsindustriAnvendt forskningKlimarelevant forskningLTP3 Klima, miljø og energiNaturmangfold og miljøKlimaPortefølje Demokrati og global utviklingPolitikk- og forvaltningsområderSkog, landbruk og matLTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landetLTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighetPortefølje Mat og bioressurserLTP3 Havteknologi og maritim innovasjonNaturmangfold og miljøPortefølje InnovasjonNaturmangfold og miljøBærekraftig energiLTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevneEnergiKlimaBransjer og næringerOlje, gassInternasjonaliseringLTP3 Hav og kystBransjer og næringerLandbrukMaritimBransjer og næringerEnergi - NæringsområdeLTP3 Klima, polar og miljøInnovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)Innovasjoner i virksomheter innenfor offentlig forvaltning og tjenesteytingPortefølje Klima og miljøPolitikk- og forvaltningsområderPolitikk- og forvaltningsområderFinansmarkedene og økonomisk styringPolitikk- og forvaltningsområderUtenrikspolitikkEnergiEnergipolitikk, økonomi og samfunnsspørsmålPortefølje Banebrytende forskningKutt i utslipp av klimagasserLTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsningerLTP3 Samfunnssikkerhet og beredskapLTP3 Fagmiljøer og talenterMiljøvennlig energiEnergibruk i industriMiljøvennlig energiEnergipolitikk, økonomi og samfunnsspørsmål