Tilbake til søkeresultatene

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning

Handling conflict in compact city/centra development: How is local sustainable planning managed through new planning tools and practices?

Tildelt: kr 8,2 mill.

NORSK POPULÆRVIT RAPPORT Prosjektet har belyst at idealet om den kompakte byen kan sies å tilhøre en økologisk moderniseringstradisjon, noe som innebærer at den økonomiske veksten kan fortsette, men den skal skje på en måte som belaster miljø og naturressurser minst mulig. Men dette innebærer ikke en radikal omlegging av det økonomiske systemet, den sosiale organiseringen, forbruksmønsteret eller livsstil. Våre funn viser at det er en skjevhet i praktiseringen av den kompakte bymodellen. Markedshensyn, det vil si hensyn til inntjening og avkastning på investeringer, er en viktig driver av byutviklingen. Prosjektet har belyst hvordan spenningsforhold mellom og innenfor hver av bærekraftdimensjonene kommer til syne i kompakt byutvikling. For det første blir den klassiske motsetningen mellom vekst og vern intensivert. Kompakt byutvikling legger mer press på arealene innenfor byggesonen, og dette intensiverer motsetningen mellom utbygging og bevaring. Konfliktnivået rundt arealene i bykjernen øker, kanskje særlig knyttet til grønnstrukturer og eksisterende bebyggelse. De vanligste motsetningene er fortetting og utbyggers inntjening på den ene siden i motsetning til hensynet til eksisterende bebyggelse og beboere på den andre. I tillegg ser vi en intensivering av diskusjonen om den kompakte byens grenser – mot jordbruksområder, mot markagrenser og mot småhusbebyggelsen. For det andre finner vi nye motsetninger innenfor miljødimensjonen av bærekraftidealet. Argumentene for kompakt byutvikling bygger i stor grad på at en slik by vil være mindre avhengig av fossil brensel. Viktigste grunnen er at avhengigheten av biltransport reduseres. Hensynet til bevaring av grønnstruktur stod høyt på agendaen i de tidlige formuleringene av natur- og miljøvennlig tettstedsutvikling. Hensynet er ikke glemt i de 30 årene hvor idealet om kompakt by og fortetting har vært satt ut i livet. I den reviderte Plan- og bygningsloven fra 2008 har grønnstruktur kommet til som et nytt arealformål. Byene har stor oppmerksomhet om grønnstruktur som en et element planleggingen skal ivareta, i likhet med bygd struktur og infrastruktur. Vi ser imidlertid en «intern» strid mellom vektleggingen av de ulike hensynene som grønnstrukturen skal ivareta. Her kan særlig hensynet til rekreasjon og hensynet til bevaring av naturmangfold stå mot hverandre. Selv om landskapsøkologiske prinsipper trekkes frem som viktige elementer for en bærekraftig byutvikling, er intensjonene ikke alltid ført over til faktisk planlegging. Fortettingen har gjennom mange år skjedd uten å ta hensyn til at klimaet endrer seg, og at man fremover vil få våtere, varmere og villere klima i Norge. Med flere forseglede flater og nedbygging av flomveier har overvannshåndtering blitt en stor utfordring for byene. Grønnstrukturens bidrag til å ivareta overvannshåndtering er et nytt element som har kommet til siden NAMIT ble formulert. Fortetting er ikke nødvendigvis noe problem i seg selv, selv i et våtere og villere klima. Det avgjørende er imidlertid hvordan fortettingen skjer. For det tredje ser vi at ivaretakelse av den sosiale bærekraftdimensjonen støter mot økonomiske hensyn. Dette ser vi blant annet i diskusjonen om bymessige og formmessige kvaliteter. Kompaktbymodellen fremhever abstrakte prinsipper som tetthet og korte avstander, mens den i mindre grad har diskutert det arkitektoniske uttrykket for og utformingen av den tette byen. Mens funksjonalismen baserte seg på å rive de eksisterende bygningene for å bygge en helt ny by, var ikke en slik fremgangsmåte aktuell politikk i debatten om økt tetthet. Tvert imot. Etter arkitekturvernåret i 1975 har kvalitetene i de historiske bykjernene vært trukket frem som viktige elementer å ta vare på. Spørsmålet om den fysiske utformingen er dels et spørsmål om hva som ikke skal endres, hvordan det nye skal innpasses i allerede eksisterende strukturer, og dels hvordan større områder skal omdannes og hvordan disse nye strukturene skal se ut. Prosjektet belyser hvor varierte fortettingsprosjektene er. Blandede funksjoner er også et trekk i mange av de nye fortettingsprosjektene. Spørsmålet er så om de faktiske kvaliteter i byens tettere bebyggelse – særlig boligbyggene – er tilstede? Flere av studiene indikerer at det er denne delen av den sosiale bærekraftdimensjonen som i minst grad er regulert og i minst grad ivaretas i kompakt byutvikling i praksis. Prosjektet gir innblikk i hvordan oppheving av kvalitetsnormer og ulik kjøpekraft gir stor variasjon i bokvalitet. Vi ser tegn til at variasjonen i boligkvaliteter har blitt større enn det som var tilfellet da Husbankens regler om boligkvalitet var knyttet opp mot lånemulighetene. Boligkvalitetsbegrepet har i den senere tid blitt erstattet med bokvalitet. Bokvalitet forstås som et bredere begrep som omfatter leilighetens eller boligens kvaliteter i seg selv, men det innbefatter også kvaliteter i boligens omgivelser (nærområdet, byen eller knutepunktet). Studiene får tyde

The project addresses how cities and municipalities handle in-built tensions and goal conflicts in compact city/centre development, when responding to national goals for sustainable land-use and to what extent new and current planning tools and practices serve to facilitate the balancing of conflicting concerns, and to secure inter- and intragenerational justice. The project will investigate how contemporary planning practices and new planning tools ensure participation and a broad knowledge-base for spat ial planning, as well as the realisation of different core dimensions of sustainable development. The project will study the handling of goal-conflicts in two ways. Firstly, by studying the process dimension how key actors in planning (planners, politic ians, developers, local organisations) are perceiving goal-conflicts, and their handling, weighing and balancing of conflicting goals. Secondly, the project will study the output-dimension, and examine how two specific goals related to inter- and intra-ge nerational justice has been ensured in the actual plans. The project will also examine if there exists systematic variations in municipalities handling of goals conflicts due to institutional context. Variations in local practices related to market- and n etwork oriented practices, participatory practices and how new planning tools are used will be examined to see how these variables influence the balancing of goal conflicts. The project will combine an institutional perspective focusing on network gover nance, an actor perspective and communicative planning theories. Building on a broad range of quantitative and qualitative data including broad surveys and embedded case studies of four municipalities and 8 zoning plans, the project will produce both gen eral mappings and in-depth knowledge. The project has an explicit comparative approach by comparing findings in similar projects in Finland, Denmark, UK and the Netherlands.

Budsjettformål:

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning