Framtidas rypeforvaltning i Statskog

Statskog forvalter rypejakta på statens grunn, utenom statsallmenning. Statskogs mål er at flest mulig skal slippe til på attraktiv og bærekraftig rypejakt. Etter at lirypa (Lagopus lagopus) kom på rødlista (2015), har mange stilt spørsmål om lirypejakta tilfredsstiller naturmangfoldlovens (2009) krav om bærekraftig høsting. Fra statens grunn i Nordland og Troms (26 828 km2) har jeg fra årene 2013-2016 takseringsdata fra 36 jaktfelt, avskytingsdata fra 162 jaktfelt og data fra en spørreundersøkelse etter jaktsesongen 2012. Det er innført noen restriksjoner på jaktuttaket. Spørreundersøkelsen viser hvordan jegerne oppfatter ulike tiltak for å begrense jaktuttaket og avskytingstallene viser effekten av tiltakene på lirypene. Mange faktorer påvirker lirypenes bestandsutvikling. Fra Hedmark har jeg for årene 2005 - 2014 undersøkt hvordan endringer smågnager- og revebestandene påvirket lirypebestandene. Tettheten i Nordland og Troms varierte mellom 2,1 og 132,5 liryper per km2. Mindre enn 10 % av rypene ble høstet, noe som ut fra tidligere arbeid blir regnet som bærekraftig. I de årene og terrengene der høstingen utgjorde mer enn 20%, var tettheten ganske lav. Lav tetthet gav høyere prosentvist uttak. Det var vanskelig å finne faktorer som systematisk påvirket jaktinnsatsen i de forskjellige jaktfeltene. Det ble jaktet litt mer i jaktfelt med flere hytter, litt mindre i jaktfelt med mye skog mens avstand til veg spilte ingen rolle. Storparten av jegerne støttet begrensninger av jaktuttaket og var villige til å feller færre liryper for å potensielt øke neste års bestand. Det var en tendens til å støtte begrensende tiltak som hindret andres, men ikke eget uttak av ryper. Det var viktigere å slippe til på jakt enn å felle mange fugler, og de fleste jegerne felte få ryper per dag og år. Dersom begrensninger skulle redusere uttaket til halvparten dette året, måtte daglig kvote reduseres til 1 og årlig kvote til 4 ryper. Skal kvoter ha noen betydning ved lave tettheter, må de være svært lave. Ved høye tettheter felte ikke jegerne så stor del av bestanden at det syntes nødvendig med kvoter. De studerte lirypebestandene i Sørøst-Norge minsket ikke i studieperioden. Populasjonsvekst og hekkesuksess var svært korrelert, og begge variablene var påvirket av sammenhengen mellom smågnagere og rødrev. Rødreven påvirket rypene negativt bare når det var lite smågnagere. Dempede topper i smågnagerbestandene kan dermed påvirke rypene negativt gjennom høyere predasjon. Summert opp viste dataene at bestandsveksten i stor grad ble påvirket av rekruttering som igjen ble påvirket av smågnagere og rev. Jegerne på statsgrunn i Nordland og Troms felte en liten del av bestanden og var villige til å redusere uttaket om nødvendig. Uttaket var størst i noen av områdene med lave bestandstettheter. Skal kvoter ha noen betydning i år med lav høstbestand, må kvotene være svært lave. Ved høyere tettheter felte jegerne en forholdsvis liten del av bestanden og ytterlige begrensninger av jakta synes ikke nødvendig.

Viltforvaltning er menneskenes målrettede innsats for å øke, minske, høste eller overvåke viltbestander. God viltforvaltning krever kunnskap om økologi, men også om menneskers mål og følelse av måloppnåelse. Allerede i 1933 påpekte Aldo Leopold at det oft e var langt lettere å påvirke viltet enn menneskene og deres mål. Den planlagte doktorgraden er ikke en tradisjonell oppgave i økologi, men en oppgave i Anvendt økologi der målet er å anvende økologisk kunnskap for å løse konkrete forvaltningsoppgaver. Stipendiaten skal studere virkningen på såvel ryper som jegere og rettighetshavere ved gjennomføring av forskjellige forvaltningsmodeller. I avhandlingen vil det være 4 hovedartikler, men stipendiaten vil også kunne samarbeide med andre i prosjektet og forfatte/medforfatte andre artikler. Artiklene vil bli søkt publisert i internasjonale vitenskaplige tidsskrift for viltforvaltning som The Journal of Wildlife Management, Wildlife Biologi og The European Journal of Wildlife Research. Han skal etter pla nen studere 1) ett tiltak i småviltsamfunnet som har til hensikt å øke rypebestanden, 2) virkningen på rypebestanden av forskjellige forvaltningsmodeller; begrensning av jaktinnsats, begrensning av uttak, 3) virkningene på rypebestanden av å benytte en fo rvaltningsmodell som innebærer at enkeltområder blir fredet mot jakt (refugiemodell) og 4) hvordan jegerne oppfatter og respekterer et nytt system for salg og rapportering av småviltjakt. Han vil dermed studere økologiske prosessers virkning på rypebestan den, jaktens betydning på rypebestanden og hvordan jegere oppfatter innføringen av forvaltningstiltak. Doktorgradsarbeidet vil være å anvende økologi innen viltforvaltning på et for Statskog sentralt område. Men arbeidet skal resultere i 4 (evt. 5) artikl er som skal publiseres i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter.