Early childhood teacher education: students trajectories of learning about children´s literacy

Diskursanalyse og spørreundersøkelse Prosjektet har hatt hovedfokus på barnehagelærerutdanning. Data om barnehagelærerutdanning er samlet inn med forskjellige tilnærminger. Datainnsamlingen startet med dokumentanalyse av de nasjonale fagplanene for førskolelærerutdanning fra 2003. Alle lokale fagplaner i pedagogikk og norsk, med litteraturlister, ble deretter undersøkt for å se hvordan den nasjonale planen ble tolket og fulgt opp lokalt. Basert på dokumentanalysen, ble det laget en spørreundersøkelse som ble sendt til alle landets barnehagelærerutdanninger. Spørreskjemaene ble sendt ut da studentene var på slutten av sin utdanning, og formålet var å undersøke hvordan de vurderte subjektive læringsutbytte med spesielt fokus på barns språktilegnelse og tidlig litterasitet, men også på tema lek, omsorg, medvirkning og læring. I tillegg til spørsmål har spørreskjemaet en rekke påstander om barnehagens innhold og plass i utdanningssystemet. Undersøkelsen ble berørt av streik ved universitetene i Tromsø, Agder og ved høgskolen i Bergen. 898 studenter (svarprosent 88 %) svarte på undersøkelsen, og data er analysert i samarbeid med professor Jens Grøgaard og stipendiat Sigrunn Tveten. Analysene avdekker at studentene i stor grad svarer at de er fornøyd med kunnskaper de har fått på sentrale fagområder i pedagogikk, og om barns språktilegnelse i pedagogikk og i norskfaget. Et betydelig mindretall er mindre fornøyde med kunnskaper om hvorfor de har lært om fagområdene, og enda mindre fornøyd med kunnskap om hvordan bruke kunnskapene i praktisk pedagogisk arbeid. Komparativ studie. Den samme spørreundersøkelsen som ble gjennomført i Norge, ble også gjennomført ved Universitetet i Gøteborg, i samarbeid med professor Sonja Sheridan. Høsten 2013 gjorde vi en dokumentanalyse av den nasjonale fagplanen i svensk og pedagogikk. Deretter gjennomførte vi komparative analyser av planene for barnehagelærerutdanning i Norge og Sverige. Resultatene viser at i den norske nasjonale fagplanen blir barns språktilegnelse primært presentert som et redskap for kommunikasjon og deltakelse i kulturelle aktiviteter. Den svenske planen vektlegger at fremtidige barnehagelærere skal få dybde kunnskap om barns tidlig litterasitet og kommunikative kompetanse. Forskjellene i planenes innhold og intensjoner blir bekreftet når svarene på spørreundersøkelsen fra norske og svenske studentene kompareres. Sammenlignet med norske studenter, mener svenske studenter at de har større læringsutbytte når det gjelder å fremme barns språklæring, hvordan oppmuntre barn til å snakke om sine erfaringer, og hvorfor og hvordan lese for barn. Våren 2013 ble alle studentene i 2. klasse på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold og ved Universitetet i Gøteborg involvert i prosjektet. I sin praksisperiode intervjuet de sine praksislærere om hva de legger vekt på når de veileder studenter i barns språktilegnelse og pedagogisk arbeid med barns språk. Før praksis fikk studentene en forelesning om barns språktilegnelse og tidlig litterasitet. Studentene fikk også en innføring om intervju som metode, og om transkriberingssystemet de skulle bruke. De fikk en intervju-guide med hovedsakelig lukkede spørsmål til sine praksislærere. Intervjuene ble levert i august/ september 2013, og både de norske og svenske intervjudata ble analysert høst 2013 og vår 2014. Resultatene viser at både norske og svenske barnehagelærere vektlegger hverdagssituasjonene som de viktigste situasjonene for barns språktilegnelse; måltider, lek og påkledningssituasjoner. De snakker imidlertid om disse situasjonene som om de automatisk fremmer barns språklæring. De svenske barnehagelærerne presenterer imidlertid et bredere spekter av hvorfor de mener det er viktig å lære studentene om barns språktilegnelse, og fremhever kognitive og demokratiske motiver, samt det å støtte barns litterasitet. De norske barnehagelærerne er mest opptatt av å lære studentene om barns medvirkning i ulike aktiviteter, og at barn må lære å kommunisere på sosiale måter. De vektlegger også at studentene må lære å lytte til barnas stemmer. Disse to områdene blir trukket frem som viktigere enn å lære hvordan barn lærer ord og begrep. Lærerutdannere i norsk og pedagogikk Nasjonale fagplaner, data om studentenes subjektive læringsutbytte, og praksislæreres veiledning om barns språktilegnelse i barnehagen, ble supplert med intervjuer med lærerutdannere i norsk og pedagogikk i norsk barnehagelærerutdanningen. Formålet med disse intervjuene er å få informasjon fra flere sentrale informanter i barnehagelærerutdanningen. Datainnsamlingen er gjennomført i samarbeid med førstelektor Bente Vatne, Høgskulen i Volda. Ansatte i barnehagelærerutdanning ved tre høgskoler og et universitet er intervjuet om hva de underviser i og legger vekt på ndg. barns tidlig litterasitet. Resultatene fra intervjustudien viser at informantene oppfatter barns språktilegnelse og tidlig litterasitet som et komplisert fagfelt å undervise i.

The purpose of the project is to gain insight into the development of students´ knowledge and understandings of early childhood literacy; what are their trajectories of learning in this field? We will elaborate theoretical and practical knowledge about ho w ECE teacher education prepares students to assist young children´s language acquisition. The project will partly be a comparative study of ECE education and teacher practice in Norway and Sweden. It will have a mixed method design. Data will be collecte d through a document analysis of curricular plans in order to study the intentions and contents of the curricula of the different university colleges. A survey based on this document analysis will be sent to all Norwegian early childhood education (ECE) s tudents. The survey data will provide insights into the relationship between the intentional and experienced curriculum, as well as information about students´ knowledge and understandings of early literacy. We will arrange a conference with selected ECE teachers and educators. Data from the conference will enable us to link the findings of our document and survey analyses with the needs and discourses of the vocational arena. This data will also provide important information for the interviews and observ ations we will conduct in selected preschools. The project aims to study how the Norwegian and Swedish governments´ initiatives to focus on early literacy are understood and realised in curricula and ECE teacher training. Since both countries share a holi stic view of children´s preschool learning, knowledge of the different ways in which we operationalize this overall view will enable us to learn from each other. We will gain knowledge about how newly educated teachers work and their rationales for the pr actical work they do in facilitating the development of early literacy. The findings of the project will help to develop new curricula for ECE teacher education, as well as inspiring future research and practice.