Tilbake til søkeresultatene

FORFI-Kunnsk.gr.l.f.forskn.innov.pol

Coping with globalization: How do policies to promote excellence affect the research community?

Tildelt: kr 3,2 mill.

Sentersatsninger i nordisk forskningspolitikk: Konsentrasjon av ressurser, men begrensede Matteus-effekter Liv Langfeldt, NIFU De siste tiårene er sentre for fremragende forskning og liknende senterordninger blitt et viktig virkemiddel i forskningspolitikken i mange land. Ordningene har som mål å bygge opp spesielt gode forskningsmiljøer med internasjonal tyngde på utvalgte felt. Sentrene lyses ut i åpne nasjonale konkurranser der universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter kan søke om å være vertsinstitusjoner for nye, midlertidige sentre. De heldige vinnerne plukkes ut med grunnlag i internasjonal fagfellevurdering, og får senterstatus og langsiktige "rundsum"-bevilginger. Ordningene er attraktive og det er hard konkurranse om å få senterbevilging. PEAC-prosjektet har sett på hvordan disse senterordningene fungerer i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Sentersatsinger i Norden Selv om midlene som fordeles gjennom senterordningene utgjør en liten andel av de nasjonale offentlige FoU-utgiftene, kan ordningene få omfattende konsekvenser. Gjennom medfinansiering fra andre kilder og de konkurransemessige fortrinn som senterstatus gir, kan ordningene føre til betydelig omfordeling av forskningsressurser og til endringer i hvordan forskningen organiseres. Få andre ordninger tilbyr langsiktig finansiering av samme størrelse. Prosjektet har sett på hvordan sentrene påvirker forskningen, hvordan forskningen organiseres og finansieres, og hvilken rolle kumulative fordeler (Matteus-effekten) spiller. Dette belyses i en bred kartlegging av de ulike ordningene og 287 sentre i de fire landene, samt nærstudier av tre utvalgte sentre i hvert av landene. Alle de fire landene har senterordninger rettet mot å (1) styrke landets internasjonale vitenskapelige konkurranseevne (som de norske SFFene) og ordninger rettet mot (2) innovasjon og økonomisk vekst (som de norske SFIene). De fleste har også senterordninger rettet mot å løse (3) ulike samfunnsutfordringer (som FMEene i Norge). For de vitenskapelig rettede sentrene varierer den årlige gjennomsnittlige støtten per senter fra 0,5 millioner euro for de finske sentrene til 1,4 millioner euro for de norske. Dette omfatter kun finansieringen via senterordningen. I tillegg kommer medfinansiering fra vertsinstitusjonen og i noen tilfeller store mengder annen finansiering. Bevilgningene per senter er i noen tilfeller høyere under ordningene rettet mot innovasjon og økonomisk vekst. Disse sentrene har også flere andre finansieringskilder, inkludert medfinansiering fra samarbeidspartnere i næringslivet. Nordiske senterordninger i studien Ordning (finansingsorgan) Startår Senter- periode (år) Aktive sentre 2013 Mill € per senter per år* Danmark Centres of Excellence (CoE), (Grundforskningsfonden) 1993 10 48 1,01 Strategiske forskningscentre (Det Strategiske Forskningsråd) 2007 5-7 31 0,65 Finland Centres of Excellence in research, CoE (Finlands Akademi) 1995 6 33 0,52 SHOKs – Strategic Centres of Science, Technology and Innovation (Tekes og Finlands Akademi) 2007 Udefinert 6 16,50 Norge Sentre for fremragende forskning, SFF (Norges forskningsråd) 2003 10 21 1,44 Sentre for forskningsdrevet innovasjon, SFI (Norges forskningsråd) 2007 8 21 0,91 Sverige Linnémiljöer / Linnaeus Environments (Vetenskapsrådet og Formas) 2006 10 40 0,69 VINN Excellence Centres (VINNOVA) 2005 10 18 0,67 Kilde: Langfeldt m.fl. 2013. Oversikten viser de 8 ordningene som var utgangspunkt for casestudiene. Kartleggingen (287 sentre) inkluderte også tre andre ordninger, se Aksnes m.fl. 2012, side 57. *Data fra 2009 eller 2010. Kurs (1.7.2010): NOK 0,1243; SEK 0,1042; DKK 0,1343. Konsentrasjon av ressurser Karleggingen viser betydelig konsentrasjon av ressurser på noen utvalgte fagfelt og institusjoner. Biomedisin/helsefag og teknologi/IKT/materialvitenskap dominerer i alle fire landene. Disse feltene omfatter nær 60 prosent av de kartlagte sentrene. I alle landene er de fleste sentrene konsentrert på noen få vertsinstitusjoner; ett eller to universiteter i hvert land peker seg ut som vertsinstitusjoner med et høyt antall sentre. Det store flertallet av sentrene (89 prosent) som inngår i analysen, er innen fagfelt der vertsinstitusjonen scorer over verdensgjennom¬snittet på siteringer. Vertsinstitusjonene har også en høy andel av landenes bevilginger fra det europeiske forskningsrådet (ERC). I 2011 var 97 prosent av ERC-prosjektene lokalisert ved institusjoner som hadde en eller flere senterbevilgninger. Langsiktighet og fleksibilitet Senterordningene påvirker både forskningsgruppene som blir støttet og deres vertsinstitusjoner. Informantene vektlegger at den langsiktige rundsum-finansiering gir gruppene øk

In response to the challenges of globalization, a number of research policy efforts aim at better conditions of critical mass, international visibility and enhanced scientific competitiveness. In this project, three different sets of such policy instrume nts will be examined: centre schemes for promoting (1) scientific excellence, (2) innovation and competitiveness, and (3) capacity to contribute to global challenges. More specifically the project addresses the effects of such policy instruments on the re search community, and aims to contribute to the knowledge base for improving policy. Existing studies indicate that excellence schemes generate cumulative advantages for the beneficiaries and may have profound structural effects on the general conditions for performing research. Moreover, excellence schemes have different objectives with different potential for impacting the research agenda, and there is a need to better understand how different schemes interact and affect research environments. The PEAC project will provide a comparative, Nordic study of these research questions: 1) What characterises the policies and instruments for excellence in research and innovation in the Nordic countries? How do policies for excellence differ in terms of relativ e emphasis on scientific, economic and societal objectives? 2) To what extent and in what ways do instruments for excellence promote new kinds of research units and activities? 3) How are centres embedded within their host institution? 4) How do instru ments for excellence promote competition and cooperation respectively, and how are national vs. international orientation affected? 5) To what extent do research units exploit opportunities opened up by various schemes and instruments? How do they deal w ith potential tensions between main objectives? 6) How and to what extent do centres benefit from and exploit accumulative advantages that their status and conditions provide?

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FORFI-Kunnsk.gr.l.f.forskn.innov.pol