Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

The influence of child care and home environment on learning and social functioning in transition to school and early school age

Tildelt: kr 6,4 mill.

Prosjektet «Betydningen av barnehage og hjemmemiljø for læring og sosial fungering ved overgang til skole og i tidlig skolealder» har blitt gjennomført ved Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Høyskolen i Vestfold (HiVe). Prosjektet har vært en del av den pågående longitudinelle studien Barns sosiale utvikling. Hensikten med prosjektet har vært å undersøke hvilke faktorer ved barnehagemiljøet og hjemmemiljøet som bidrar til at barn får en god overgang til skolen, og tilpasser seg den nye hverdagen både faglig og sosialt. Prosjektet har en kvantitativ og en kvalitativ del. Prosjektet Barns sosiale utvikling har fulgt 1159 barn fra 6 måneders alder med årlige datainnsamlinger frem til de yngste barna nå har startet i andre klasse. Vi samlet vi inn tre sett nye data: a) telefonintervju med barnehagene om skoleforberedende aktiviteter, b) foreldreintervjuer når barna gikk i andreklasse, og c) spørreskjema til lærerne i andreklasse. Datainnsamlingene har hatt svært god deltagelse. Fra den kvantitative delen av prosjektet har vi skrevet to empiriske artikler, i tillegg til tre som fremdeles er under arbeid. I den første viste vi at tidlig barnehagestart var assosiert med bedre språkferdigheter ved 4 års alder hos gutter, men ikke hos jenter. I den artikkelen finner vi at gruppestørrelse i barnehagen ikke er relatert til språkutvikling eller sosial kompetanse, men at familier sannsynligvis i noen grad velger barnehager utfra gruppestørrelse. I den tredje artikkelen viser vi at barn med utagerende atferdsvansker i barnehagen klarer seg bedre faglig i første klasse på skolen hvis de har gått i en barnehage som har fokus på skoleforberedende aktiviteter. Den fjerde artikkelen, under arbeid, skrives i samarbeid med en forsker ved Boston College. Vi finner at lærere som hadde kontakt med barnehagene før skolestart for å få informasjon om barna, vurderte at barna hadde høyere nivåer av sosial tilpasning, sammenlignet med lærere som ikke innhentet informasjon om barna. Foreløpige resultater fra den siste artikkelen viser at noe av sammenhengen mellom sosioøkonomisk familierisiko og barns førskoleferdigheter medieres gjennom lavere nivåer av stimulerende og sensitivt samspill mellom foreldre og barn. Den kvalitative delen av prosjektet besto av to delstudier. Delstudie 1 undersøkte pedagogiske praksiser som har til hensikt å bidra til at barn opplever gode overganger og sammenheng mellom barnehage, sfo og skole. En spørreundersøkelse ble etterfulgt av tre fokusgrupper med pedagogiske ledere, 1.-klasselærere og sfo-ledere. Delstudie 2 hadde en etnografisk tilnærming og undersøkte barns erfaringer med kontinuitet og diskontinuitet i overgangene. Femten barn fra tre ulike barnehager ble fulgt i overgangen til tre ulike sfo og skoler. Denne delen resulterte i fire artikler. Den første viser at sfo lett glemmes i skoleforberedende aktiviteter i barnehagen og at dialogen mellom alle involverte parter ønskes høyere prioritert enn tilfelle er i dag. Den andre viser at aktiviteter rundt et kjent innhold er av stor betydning for barns mulighet for å ivareta vennskap, overføre sin kompetanse og erfare kontinuitet i overgangen fra barnehagen til sfo. Den tredje viser at gjenkjennelig objekter, som bildebøker barna har felles erfaringer med fra barnehagen, kan fungere som grenseobjekter som bidrar til erfaringer med kontinuitet i overgangen til skolen. Den fjerde, som er under arbeid, viser betydningen av samhandling. Manglende mulighet for deltakelse fra skolelærere i skoleforberedende aktiviteter kan være en hindring for barns erfaringer med kontinuitet i overgangen. Artiklene er samlet i Hilde Dehnes Hogsnes PhD-avhandling, som ble godkjent i starten av februar 2016 (veiledet av Thomas Moser). Vi har drevet omfattende formidlingsvirksomhet. Dette har vi gjort gjennom flere artikler i praksisrettede tidsskrifter, gjennom kunnskapsoppsummeringer, gjennom foredrag i Norge og internasjonalt, og medieoppslag. Resultater og saker fra prosjektet har løpende blitt kommunisert via sosiale medier fra Atferdssenteret og prosjektets hjemmeside. Barns sosiale utvikling sender ut nyhetsbrev to ganger i året til alle deltagere i prosjektet. I tillegg har lærere ved skolene som har deltatt i datainnsamling blitt invitert til årlige fagdager, hvor de har fått presentert resultater fra prosjektet, sammen med andre faglige bidrag. Utover interesse fra praksisfeltet knyttet til våre formidlingspublikasjoner har prosjektet bidratt til nasjonal og internasjonal politikkutvikling. Resultater fra prosjektet har blitt presentert av Henrik D. Zachrisson på møter i regi av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, og Statsministerens kontor. Thomas Moser har i tillegg bidratt internasjonalt ved å sitte i et ekspertutvalg i Eurofound, formidle resultater og erfaringer til andre nasjonale (GodBaN; Stavangerprosjekt) og internasjonale (CARE) forskningsprosjekter og nettverk (Barns rom; NESET).

The project aims at investigating the influence of ECEC quality and quantity, including school preparatory activities, and of the home environment, on children's academic and social functioning during adaptation to school and up to second grade. The proje ct is carried out in collaboration between The Norwegian Center for Child Behavioral Development and Vestfold University College. We will use data from the BONDS, an ongoing longitudinal study of 1159 children followed from 6 months; this proposal extends the data collection to 7 years. We include data on 135 child care centers, and will collect data on schools attended by children in the project. The BONDS has a retention rate of 97% up to 4 years (current status of data collection). Data includes multi- informant (parents, center care leaders and preschool teachers, and school teachers), multi-method (questionnaires, interviews, videotaped interactions, tests) measures of social competence, behavior problems, language development, ECEC quality and quanti ty, home environment, and background factors. In addition, qualitative interviews with children will be performed. Analyses will be quantitative, including multiple regression, structural equation-, multi-level-, latent growth curve-, and fixed-effects-mo deling, as well as qualitative, including a multi-method perspective. Critical R&D challenges are to maintain a high participation rate and to account for self-selection into center care. The first of these will be met by maintaining the successful infras tructure of the BONDS, the second by combining recognized statistical and logical techniques for removing selection bias. Being in accordance with the need for population-based longitudinal research on effects of child care, the project is of particular r elevance for UTDANNING 2020. The project applies to areas A, C, and D in the program plan. The findings will contribute to the refinement of initiatives and services based on knowledge of child development in Norway

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren