University-firm linkages as drivers of innovation

Bedrifts-universitetsrelasjoner som drivkraft for innovasjon Martin Gjelsvik, IRIS FORFI-prosjektet «University-firm linkages as drivers of innovation" retter søkelyset på interaksjonen mellom universiteter og bedrifter. Mye er tidligere skrevet om universitetenes såkalte tredje rolle, som innebærer å bidra til kunnskapsdeling og samarbeid med eksterne aktører. I dette prosjektet er det lagt stor vekt på bedriftenes behov og motivasjon for et samarbeid med akademia. Omfang av bedriftenes samarbeid med universitetene Prosjektet er primært basert på komparative case studier. De tre casene er Universitet i Stavanger (UiS), Universitetet i Nordland (UiN) og Det arktiske universitetet i Tromsø (UiT), hvor også forskerne i prosjektet har tilholdssted. Dermed har prosjektet også trukket på deres kunnskaper om den historiske, kulturelle og regional konteksten universitetene og bedriftene inngår i. Casene er supplert med statistikk og en survey som viser hvem bedriftene samarbeider med i sine innovasjonsprosjekter. Surveyen ble gjennomført i 2013 av et representativt utvalg av 2000 norske bedrifter. Med stadig større kunnskapsinnhold i produkter og tjenester og behov for spesialisert kompetanse, har det blitt mer og mer vanlig at bedriftene åpner sine interne innovasjonsprosesser for samarbeid og partnerskap med andre, deriblant universiteter og forskningsinstitusjoner. Figuren nedenfor viser omfanget av samarbeidet. Drøyt halvparten av bedriftene samarbeider om innovasjon med leverandører og kunder i egen region, sammenlignet med 16,1% for universiteter. En nærmere analyse viser at 19% av bedriftene som har utviklet nye produkter og tjenester de siste tre årene, har samarbeidet med det lokale universitet, sammenlignet med 12% for ikke-innovative bedrifter. Videre går det fram at regionalt samarbeid generelt er størst i omfang, internasjonalt partnerskap minst. Dette gjelder også samarbeidet med akademia, hvor det internasjonale samarbeidet synes begrenset. Vi har tidligere vist at bedrifter med flere internasjonale partnere er mest innovative, så bedriftene opptrer ikke optimalt . Koblingen mellom universitetenes strategier og regional næringsutvikling Har universitetene en strategi for regional næringsutvikling? Spørsmålet kan besvares på ulike måter. I de formelt vedtatte strategiene finner vi, for alle de tre universitetene, uttrykte mål om å bidra til regional næringsutvikling. UiN har kanskje den tydeligste: «Universitetet i Nordland er unik som et universitet i og for Nordland, og skal ha et særskilt ansvar for forskning og høyere utdanning i Nordland, for å sikre et kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv i regionen». De to andre universitetene har lignende strategier. Mer interessant er det å besvare spørsmålet ut fra hva universitetene faktisk gjør. Med utgangspunkt i et evolusjonært perspektiv på næringsutvikling, trekker vi følgende tre konklusjoner: a) næringsutviklingen i de tre regionene kan beskrives langs fire ulike utviklingsbaner, b) de regionale utviklingsbanene er i stor utstrekning basert på de komparative fortrinn gitt ved de respektive regionenes naturressurser, og c) universitetene bidrar i praksis til verdiskaping i de fire utviklingsbanene, dels ved at de tilpasser sin forskning til dem, dels ved at de selv aktivt utformer banene. Strategiene er dels intensjonelt planlagt, dels vokst fram i samhandlingen mellom forskere og bedriftene. De fire utviklingsbanene må oppfattes som idealtyper, og kan beskrives slik: 1. Framvekst av nye næringer 2. Framvekst av ny næring i regionen, men importert utenfra 3. Fornyelse av eksisterende næring, f. eks. gjennom diversifikasjon 4. Oppgradering av eksisterende næringer UiT bidrar til utvikling av nye næringer, spesielt knyttet til satelittkommunikasjon, jordobservasjon og marin bioteknologi. De komparative fortrinnene ligger for det første i beliggenheten langt mot nord, og for det andre i tilgangen til organismer i arktiske hav som utvikles til nye medisiner. Ettersom Tromsø har relativt lite næringsliv, spiller UiT en betydelig rolle og er selv med på å definere regionens utviklingsbaner. UiN bidrar primært til fornyelse av eksisterende næringer, spesielt overgangen fra tradisjonelt fiskeri til kunnskapsintensivt fiskeoppdrett, samt mer kunnskapsbasert og markedsorientert turisme, begge basert på naturgitte fortrinn. UiS bidro i sin tid (som høgskole) til at en amerikansk næring fant fotfeste i Stavangerregionen. I dag er UiS sitt bidrag først og fremst knyttet til en stadig oppgradering av teknologi og løsninger knyttet til olje- og gassvirksomheten. Våre funn understreker at universitetene må utvikle strategier for næringsutvikling basert på egen regional kontekst. En aktiv deltakelse i utvikling av helt nye næringer krever en helt annen strategisk prioritering enn en ambisjon om å oppgradere og videreutvikle eksisterende utviklingsbaner. Slik sett kan universitetene ha innflytelse på hvilke utviklingsbaner som blir realisert, og «paths no

This proposal addresses a central priority in the program: "the need for a more precise understanding of the role of research and innovation in firms and organizations, including how political and economic priorities and regulations impact actors and outc omes in the research and innovation system". Consequently we focus on where research and innovation meet; in the interaction between universities and innovating firms. The vigor and dynamism of regional and national economies depend on the ability of firm s to adapt to changing markets and technologies by continually introducing profitable products, services, production processes and business models. The outcome depends on the capabilities of firms to take up new knowledge and apply it effectively. This pr oject focuses on the contributions made by universities to those capabilities. The project will first make in-depth studies of the ambitions and strategies of universities to enhance the innovation capabilities of firms and institutions to enable them to compete globally. Is this in fact a prioritized strategy and how is it implemented? Four Norwegian universities will be studied in a Nordic and international comparative context. Next, we turn to the linkage to research and universities as seen from the i nnovating firm. Surveys often testify that customers and suppliers are favored collaborators in firms' innovation processes, with universities ranked low. Our task is to develop concepts and categories to understand where in the innovation process, why a nd how linkages to research and universities are pertinent. IRIS has recently carried out comprehensive surveys on how firms collaborate and innovate, with novel and sometimes paradoxical findings. The in-depth studies in this project are aimed at solving these paradoxes to offer robust recommendations to firms, universities and policy makers. This micro level approach is consistent with our commitment to studying how innovation processes actually evolve.