From teachers' teaching to pupils' learning

Resultatene fra TasS prosjektet viser noen lovende endringer i veiledningssamtalene mellom normalsituasjonen og intervensjonen. Disse endringene kan beskrives som noen hovedmønstre som viser seg på tvers av fagene engelsk, kroppsøving og naturfag både i forhold til samtalenes innhold, hva det snakkes om, og i samtalemønstre, hvem som deltar. Det er ikke mulig å identifisere de samme endringene i matematikk fra veiledningssamtalene. En grunn til dette kan være at studentene ikke hadde undervisning i matematikk på campus i sitt fjerde semester når datainnsamlingen i TasS prosjektet ble gjennomført. Følgelig var ikke faglærerne i matematikk til stede på samme måte på campus som faglærerne i de tre andre fagene. Et helt sentralt redskap som bidrar til disse endringene er Håndbok i Lesson Study, som ble utviklet i fellesskap av faglærere og praksislærere ved UiS. I observasjoner av veiledningssamtalene fra intervensjonen går det tydelig fram at håndboken brukes som en mal både i felles planlegging og vurdering av studentenes undervisning, og at håndboken gir retning til innholdet i samtalene. I førveiledningene ser studentene ut til å være mer oppmerksomme på faglige utfordringer det valgte temaet kan representere for de ulike elevene, og mer tid brukes i førveiledningen til å diskutere hvordan lærer kan legge til rette for elevenes forståelse av det faglige innholdet i undervisningen. I etterveiledningen diskuteres gjennomført undervisning med utgangspunkt i målrettede elevobservasjoner og intervju med utvalgte elever. Disse bidrar til mer nøyaktige beskrivelser av hva som har foregått i undervisningen, og danner grunnlag for studentenes analyser av undervisningen.Observasjoner viser at studentene i intervensjonen fortsatt er opptatt av praktiske aspekter ved gjennomføring av undervisning, men disse diskuteres i større grad i forhold til forventninger til elevenes atferd og handlemåter, eller i forhold til elevers atferd eller handlemåter i de konkrete situasjonene i klasserommet. Normalsituasjonen viser stor variasjon i hvem som deltar i veiledningssamtalene. Gjennomgående har praksislærer en dominerende rolle, ofte sammen med et par av studentene i praksisgruppen. Det er få eller ingen fysiske redskap tilstede (lærebøker, lærerveiledninger, faglitteratur, arbeidsbøker til elevene, notatbøker, pc mm), og det er også få av studentene som gjør notater underveis. I intervensjonen er alle studentene pålagt å planlegge kollektivt den undervisningen som inngår i Lesson Study syklusen, og observasjonene viser at alle studentene deltar aktivt både i før-, mellom- og etterveiledningssamtalene. Studentene stiller flere spørsmål til praksislærer enn i normalsituasjonen, og studentene gir også flere begrunnelser for de valgene som er gjort i forhold til planlagt undervisning. Implementering av nye arbeidsmåter i lærerutdanning er krevende, noe som blant annet resultatene knyttet til studentgruppene i matematikk viser. Dette illustrerer viktigheten av at det blir satt av tid til informasjon og innføring i Lesson Study syklusen og arbeid med forberedelser i undervisning på campus. Videre er det viktig at faglærere engasjerer seg i Lesson Study opplæringen og at denne opplæringen tilpasses de enkelte fagene. Resultatene fra prosjektet er imidlertid så lovende at ledelsen ved instituttet valgte å innføre Lesson Study som metode for grunnskolelærerstudenter i deres andre praksisperiode fra studieåret 2014-2015. Dette gjelder studenter som er tilknyttet både programområdet GLU 1-7 og programområdet GLU 5-10. Alle praksislærere som er tilknyttet praksisopplæring av 1. års grunnskolelærerstudenter samt alle studenter ved UiS fikk dermed opplæring i tenkningen og prinsippene i Lesson Study metoden. For studieåret 2015-2016 vil dette bli videreført. Med bakgrunn i våre erfaringer fra TasS prosjektet er fagboken, Lesson Study i utdanning og praksis (Munthe, Helgevold, & Bjuland, 2015) utgitt på Cappelen Damm forlag. Denne er utviklet til bruk for lærerutdanning og lærere i grunnopplæring der målet er å belyse forskning og teori om læreres læring, profesjonsutvikling og skoleutvikling. Denne boken har en praktisk orientering der Lesson Study syklusen blir presentert sammen med kritiske spørsmål som kan være nyttige under planlegging, gjennomføring og refleksjon etter en forskningstime, og ved utprøving/innføring av Lesson Study som arbeidsmåte både i lærerutdanning og i grunnskolen/ videregående opplæring. Vi har også i ferd med å utvikle et nært samarbeid med forskere tilknyttet University of Leicester der vi planlegger å organisere et felles symposium på en internasjonal Lesson Study konferanse (WALS 2016 i Dublin). Målet er å fokusere nærmere på Lesson Study tilnærmingen i en europeisk kontekst der vi blant annet ønsker å gjennomføre et systematisk review av forskningslitteratur innen Lesson Study.

The FTP-project will investigate how students can learn teaching to promote pupils' learning outcomes and inclusion. Research problems include "Which affordances are present in teacher education today that support students' learning teaching?" and "Can we push students' learning further by implementing lesson study approaches to learning teaching?" Other questions concern the types of teaching tasks that students are expected to do within four subject areas, how students are able to learn these, and whet her they differ between subject areas. Another question that will be addressed is how teachers and students use research to inform their decisions and understanding. To investigate these questions, we will conduct a time-lagged design experiment (Hartas , 2010) among teacher students and teachers on campus and in practice schools at a Department of teacher education. The research will be conducted at one department only because we need to have a good overview of circumstances surrounding the intervention . The experiment will include 2 conditions: a business-as-usual condition (control group) and a lesson study approach condition (intervention group). Data collection will include pre- and post tests as well as video observations of processes related to pl anning, teaching, discussing and revising. Data will also include lesson plans for students prior to their field placement and following their field placement as well as the lesson plans they develop in their groups during practice placement. The FTP-p roject will contribute to knowledge development by including four subject areas within teacher education. Most projects have only included one subject, thus making comparisons across subjects impossible. The inclusion of a control group also makes it pos sible to assess effects of the intervention designed. This has also been lacking in much of the research in teacher education.