Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Horizontal governance and learning dynamics in higher education

Tildelt: kr 6,1 mill.

Prosjektet har undersøkt endringsdynamikker i norsk høyere utdanning, med framveksten av det europeiske og norske kunnskapssamfunnet som bakteppe. Aspekter som har blitt studert er utvikling og koordinering av høyere utdanningspolitikk på ulike arenaer, hvordan endringer i kunnskapsfelt influerer studenters læring og innvielse i ekspertkulturer, og hvordan disse prosessene samvirker i utformingen av studietilbud og programmer. Studiene av høyere utdanningspolitikk har fokusert på hvordan europeiske føringer influerer på utvikling av høyere utdanningspolitikk og andre kunnskapspolitiske områder i Norge. I tillegg har vi gjort sammenliknende analyser av hvordan utvikling av politikk innen arenaer som høyere utdanning, forskning, teknologiutvikling og arbeidsliv koordineres på ulike vis i Norge, Finland og Danmark. Vår analyser antyder at norske myndigheter til nå ikke har klart å utvikle effektive koordineringsstrukturer og praksiser på dette området. Her henger Norge etter de andre land: i Danmark har man f.eks. integrert flere kunnskapspolitiske departementer, og i Finland etablerte man allerede på 1990-tallet formelle koordineringsstrukturer med hensyn til landets kunnskapspolitikk mellom departementer og andre interessenter. Utvikling av norsk høyere utdanningspolitikk i perioden 2000-2014 har blitt analysert med fokus på internasjonalisering, forhold mellom HU og arbeidsmarked, og forskningsbasert utdanning. Et postdoc prosjekt har spesielt studert hvordan med hensyn til internasjonalisering av høyere utdanning spenninger mellom tradisjonelle sosial-kulturelle hensiktene og økt vektlegging på økonomiske mål har blitt håndtert på europeisk og nasjonalt nivå. I tillegg har vi undersøkt studieprogrammenes relevans for arbeidsliv. Analyser av rammeplanprosesser rettet mot ingeniør- og lektorprogrammene viser klare forskjeller i hvordan disse prosessene organiseres og hvilke aktører som deltar. I begge feltene var det spenninger mellom en profesjonsorientert diskurs på den ene side, og en diskurs om forskningsbasert utdanning på den andre. I delen av prosjektet som fokuserer på endringer i kunnskapsfeltene og innvielsen av studenter i ekspertkulturer har vi analysert studenters deltakelse i kunnskapspraksiser i introduksjonskursene i profesjonsrettede studieprogrammene for jus-, ingeniør- og lektorutdanning. Analysene viser interessante forskjeller med hensyn til hvordan nykommere introduseres til kunnskapsfeltene. Både jusutdanningen og ingeniørutdanningen vektlegger metodiske prinsipper og framgangsmåter i problemløsning, men på ulike vis. Lærerstudentenes kunnskapsfelt er mer sammensatt og svakere strukturert. I deres innvielsesprosess blir det lagt vekt på å knyte teoretiske begreper til spesifikke case fra skolehverdagen. Samlet sett viste analysene at programmene har ulike mekanismer for innrullering og for å transformere studentenes forståelse fra å hvile på hverdagslige forestillinger til å baseres på begreper og prinsipper i profesjonens kunnskapskultur. Undersøkelsesbaserte aktiviteter synes hensiktsmessige for å innvie nykommere i kunnskapsfeltene, men dette må understøttes pedagogisk på en effektiv måte. For å gjøre dette er det viktig å anerkjenne betydningen av fagspesifikke kunnskapspraksiser og hvordan disse er forskjellige, både i undervisningskontekster og i utviklingen av mer generelle modeller og prinsipper for studieplanutvikling i høyere utdanning. En interessant utvikling ser vi i jusutdanningen hvor overlapp av aktører mellom utdanningen og yrkesfeltet bidrar til kontinuerlig kontakt, og utvikling i faget handler langt annet om å ta opp i seg nye lover og dommer fra rettssystemets instanser. Her gror det imidlertid fram nye læringsarenaer på siden av det formelle utdanningssystemet, ved at traineeordninger vokser fram i større omfang og tildeles avlaster, men også samspiller med studieprogrammet i studentenes kvalifiseringsløp. I et videre perspektiv er det også viktig å ta høyde for studieprogrammenes typer av relasjoner til yrkesfeltene og deres endringsdynamikk i organisering og styring av høyere utdanning. Kunnskapsfeltenes utviklingslogikk er en viktig endringskraft for studieprogrammene, og utgjør bestemte rasjonaler for utdanningens funksjoner og kvalifiseringsløp. Samtidig er utdanningene potensielt viktige arenaer for å skape endring i yrkesfeltets praksiser, slik vi særlig har sett i lektorutdanningen. Politisk styring av sektoren vil på studieprogramnivå filtreres gjennom horisontale relasjoner mellom utdanning, yrkespraksis og forskning/utvikling i fagfeltene, og tilpasses disse relasjonene i måten styringssignaler og føringer omsettes til praksis. Mange av dagens styringsteknologier for utdanningene, slik som kvalifikasjonsrammeverker (med læringsutbyttebeskrivelser) og modeller for samarbeid mellom utdanning og yrkesliv har en generisk form. Våre analyser viser at disse må integreres bedre med fagstrukturene for å få mer påvirkning på utdanningspraksisene.

The HOGLED project is aimed at contributing to an improved understanding of major change dynamics in higher education with respect to higher education governance and learning processes in higher education institutions, as well as the way these two are con nected. The changes in governance and learning processes can be interpreted as a horizontal extension of traditionally vertical processes. Concerning the horizontalization of governance HOGLED is interested in how higher education policies have been coord inated with other knowledge policy areas. When it comes to learning processes in higher education HOGLED is focused on the way in which these have become spatially extended, and currently comprise a multitude of sites and practices which may co-exist and interact in complex ways. Finally, the horizontal extension of governance and learning processes has made the vertical coordination practices and structures more complex. HOGLED will analyze how institutional leadership in higher education institutions co nnects the two 'horizontalization' processes. Special focus will be on examining the role of knowledge cultures in constituting dynamics of learning in higher professional programmes, on examining the interpretations among institutional leaders at variou s levels of the extended governance and learning contexts, and the way in which these interpretations affect the connection between the two. For this purpose, amongst other things, the educational strategies of the institutions involved will be studied. The analytical framework for this project is built upon two theoretical perspectives, i.e. institutional theory and an epistemic culture perspective. This analytical framework represents an important development in educational research since it concerns an effort to integrate traditionally separated perspectives and research activities. This framework allows for an integrated multi-level analysis of the change dynamics in higher education systems and institutions.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren