Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Qualification and social inclusion in upper secondary VET - Longitudinal studies on gendered education and marginalized groups

Tildelt: kr 7,1 mill.

Elever i siste halvdel av tenårene i Norge har rett til videregående opplæring, men frafallet underveis i skoleløpet er bekymringsverdig høyt, særlig på yrkesfaglige studieretninger. Tidligere forskning på årsaker til frafall deler gjerne årsakene inn i institusjonelle, faglige, sosiale og individuelle årsaker til frafall. Å ikke få lærlingplass eller måtte velge studieretning/skole man ikke ønsker kan øke sannsynligheten for å avbryte utdanningen. Svake karakterer, lav faglig mestring og lav interesse for skolens faglige innhold, påvirker skolemotivasjonen og kan bidra til frafall i neste omgang. Mangel på sosiale bånd, ensomhet og mobbing bidrar til mistrivsel og ønske om å trekke seg ut. Psykisk og fysisk helse, lav selvfølelse og andre individuelle faktorer kan bidra til at unge gir opp skolegangen. Mange elever på yrkesfag bærer med seg ett eller flere av disse kjennetegnene. Når risikoen for frafall er til stede og nesten halvparten av elevene slutter på yrkesfag, hva kan bidra til at unge blir? I Safety-VET ønsker vi å fokusere på hva som kan bidra til fullføring av yrkesfaglig utdanning. Prosjektet tar utgangspunkt i at mange elever har økt risiko for frafall. Et delprosjekt omhandlet en gruppe unge som har særlige utfordringer i livet og i utdanningsløpet; unge som har mottatt tiltak fra barnevernet. Et aspekt som prosjektet særlig har hatt fokus på er betydningen av sosiale relasjoner. Kombinasjonen av god faglig formidling og god sosial støtte fra læreren har betydning for karakternivået også på yrkesfag. Foreldres interesse for utdanning, oppmuntring og aspirasjoner på ungdommens vegne bidrar til bedre prestasjoner og yrkesaspirasjoner. Jevnaldrende venners skolemotivasjon, deres aspirasjoner, eller skulking, kan utgjøre en positiv eller negativ sosial kapital som den enkelte kan trekkes opp, eller ned, av. Jenter i jentedominerte klasser på yrkesfag beskriver det sosiale miljøet som dominert av konflikter og maktkamper, utfrysing, mesallianser og nedsettende ordbruk. De sterkt kjønnssegregerte utdanningsløpene i yrkesfag i Norge henger til dels sammen med at norske elever gjør et mer selvstendig valg av utdanning i yngre alder enn i mange andre land. Mange av elevene på yrkesfag bærer typiske risikofaktorer for frafall, og deres fortellinger om hvordan de fullførte yrkesfag bærer preg av å være historier om å overkomme hindringer. Utfordringene handler blant annet om negative relasjoner til lærere, svake sosiale nettverk på skolen, negative holdninger til yrkesfag fra familie og venner, vanskeliggjørende diagnoser eller utfordringer i overgangene i utdanningsløpet. Det som virker positivt på fullføringsevnen er sterk overbevisning om yrkesvalget, familiehistorie som inspirerer, viktige kontakter som gir muligheter i arbeidsmarkedet, venner som trekker dem med seg, og indre motivasjon til å få det til mot alle odds. Særlig ser det ut til at motivasjon for fullføring kan styrkes ved at ungdommene utplasseres på arbeidsplasser der de kan lære på måter som representerer et brudd med deres tidligere elevidentitet; som voksen «arbeidskar» og fagarbeider. Utdanningsnivået blant tidligere barnevernsbarn er spesielt lavt. Færre enn ti prosent av unge med barnevernserfaring har eksamener fra høyere utdanning, og blant guttene har opptil 70 prosent bare fullført grunnskolen innen første halvdel av tyveårene. De rapporterer om lavere skoletrivsel, mangel på venner og manglende faglig/sosial støtte fra lærere i større grad enn andre elever, og de har oftere svake skoleresultater fra ungdomsskolen. Unge som har mottatt tiltak fra barnevernet har i tillegg større sannsynlighet for å falle ut av skoleløpet ved hver overgang gjennom videregående skole. Allerede i tredje år på videregående har nærmere 60 prosent av barnevernsbarna falt ut av skolen. Forskjellen i frafall var særlig tydelig ved overgangen mellom vg2 og vg3, og særlig i yrkesfaglige studieretninger, noe som indikerer at overgangen til lærlingplass er en særlig utfordring. Selv når vi sammenligner elever med like svake karakterer og med samme sosiale bakgrunn, har barnevernsbarna større sannsynlighet for å slutte uten kvalifikasjoner. Dette står i strid med den norske skolens målsetning om likeverdig utdanning for alle, både når det gjelder sosial bakgrunn generelt og for barnevernsbarnas spesielle situasjon. I motsetning til hva som hadde vært ønskelig, er ikke yrkesfaglige studieretninger det utdanningsbaserte sikkerhetsnettet som det bør være for disse elevene. Studien understreker hvor sentralt gode sosiale relasjoner er for ungdoms motivasjon for å fullføre skolen. Barnevernsbarn som tvinges til å flytte ofte, mangler sosiale relasjoner til lærere og medelever, mangler kontakter som kan bidra til lærlingplass, er særlig utsatt. Ungdoms erfaringer med utplassering i arbeidslivet representerer et brudd med tidligere demotivasjon og manglende mestring, og bør brukes i økende grad som virkemiddel mot frafall allerede i ungdomsskolen.

The Norwegian vocational education and training (VET) system is characterized by a relatively high drop out rate. In official education policies VET aims at building high quality competence and serving social inclusion objectives simultaneously; two goals in possible conflict. The main objective of the proposed project is to generate knowledge about factors of importance for attainment in and completion of upper secondary VET among student groups with a potential risk of non-completion or drop out. This w ill be achieved by the implementation of four projects; A. Factors of importance for attainment, completion and qualification in groups of students in VET with a potential risk of non-completion or drop out. B-1. Gender segregated VET in an international comparative context. B-2. Processes of 'success' in gender segregated VET study programmes. C. VET students that receive or have received child welfare measures - aspirations, transition and completion. The sub projects will complement and inform each ot her methodologically, theoretically and substantially. At the centre of the project are two excellent longitudinal data sets on young people's educational transitions; a three wave longitudinal survey data set of young people's educational transitions in secondary education (LUNO) and a longitudinal register data set on youth in child welfare (LCW). These data sets will be expanded with educational register data (NUDB) and LUNO will be used as a recruitment base for educational life story interviews of yo uth in gender segregated VET. The proposed project will be hosted by NOVA, and is a cooperation between Group for youth research and Group for children and child welfare research. It will be carried out in collaboration with an international comparative project on youth in gender segregated VET based on the Swiss longitudinal study (TREE) at the University of Basel, Switzerland. An international advisory group will be appointed.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren