Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Early Childhood Education and Care: A Quantitative Research Program

Tildelt: kr 7,0 mill.

Prosjektnummer:

212305

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2012 - 2015

Geografi:

Samarbeidsland:

Hvilke effekter har utvidet fødselspermisjon i Norge? Betalt fødselspermisjon koster Norge ca. 25 milliarder i året. Dette er en ordning som skal sikre barn (og familien) en god start i livet. Fødselspermisjon er viktig, men hvilke effekter har utvidelsen av ordningen hatt og begynner permisjonene i Norge å bli for lange? I en ny artikkel av Gordon Dahl, Katrine Løken, Magne Mogstad og Kari Salvanes evaluerer vi effektene av å øke betalt fødselspermisjon fra 18 til 35 uker i løpet av perioden 1987-1992. Vi sammenligner familier som fikk barn rett før hver av utvidelsene med dem som fikk barn rett etter. Vi studerer en mengde ulike mål på både mødres og fedres arbeidsdeltagelse, familieutfall som skilsmisse og antall barn, og barnas skoleprestasjoner. Over hele linjen finner vi ingen effekter. Det er ingen forskjell i utfall for de som har mor lengre hjemme enn de som har mor kortere hjemme. For likestillingen er det ingenting som tyder på at lengre fødselspermisjon har noe å si for kvinners karriere etter at de kommer tilbake fra permisjonen . Men på kort sikt hemmer det likestilling ved at kvinnen er borte fra jobben i lengre perioder under selve permisjonen. Vi ser også nærmere på omfordeling og finner at økningene i fødselspermisjonsordningen førte til større forskjeller mellom rike og fattige både fordi de som tjener mest får mest penger, men også fordi par med barn i gjennomsnitt er mye rikere enn par og single uten barn. Referanse: Dahl, G., Løken, K. V., Mogstad, M and Salvanes, K. (2014) : What is the case for paid maternity leave? Forthcoming, Review of Economics and Statistics Heller satse offentlige midler på barnehager? Vi holder på med flere arbeider som ser på hvordan barnehager påvirker barna når de starter på skolen og senere i livet. Målet er å finne ut om investeringene i barnehager kaster av seg i form av å legge et bedre grunnlag for utdanningen til barna. Foreløpige funn tilsier at svaret på dette er ja, men vi jobber fortsatt med studier som ser på dette, spesielt for de yngste barna. Investeringer i tidlig barndom kan ha store gevinster. Særlig for barn fra dårlig stilte familier er de positive effektene godt dokumentert i flere land. For eksempel har noen studier plassert fattige barn tilfeldig i grupper som får barnehage og intensiv oppfølging, og andre i grupper som ikke får dette. Gevinstene er store langt inn i voksen alder: økt inntekt, høyere utdanning, mindre kriminalitet og færre atferdsproblemer. Spørsmålet er om slike gevinster også kan finnes hos barn som ikke er så dårlig stilt. Ordninger som skal implementeres i stor skala må også nødvendigvis bli mindre intensive og tilrettelagte. Da kan vi ikke uten videre ta for gitt at de fungerer like godt. I forskningsprosjektet måler vi effekter av barnehager og offentlige ordninger for barnefamilier i den generelle befolkningen, for å forsøke å gi svar på hvor effektive ordningene er for å bidra til barns utvikling. I ett av arbeidene i forskningsprosjektet studerer vi for eksempel hvordan barnehageutbyggingen på slutten av 1970-tallet påvirket de langsiktige utfallene til barna som ble påvirket av utbyggingen. De som i dag er i midten av tredveårene var de første som kom i barnehage i stor stil. Blant disse har barnehagen bidratt til økt utdanning, redusert stønadsavhengighet og sterkere tilknytning til arbeidslivet. Spesielt har barnehagen presset sammen inntektsfordelingen, først og fremst ved å øke lave og vanlige inntekter, men også til dels ved å presse ned de aller høyeste inntektene. Referanse: Havnes, T, and M.Mogstad, "Is Universal Child Care Leveling the Playing Field?", publisert i Journal of Public Economics, 2014

The increased demand for child care accompanying the rise of two-earner couples is attracting the attention of policy makers and researchers alike. In the United States, most child care is provided by the private market, and child care subsidies are predo minantly targeted at single mothers who are either on welfare or making the transition from welfare to work. An alternative model is supplied by the universal public programs found in the Scandinavian countries where all children are eligible for subsidiz ed child care, regardless of parents' employment and marital status. Many developed countries currently consider a move towards subsidized, widely accessible child care, as offered in the Scandinavian countries. An important argument for early childhood education and care (ECEC) programs is that good access to affordable child care is important to facilitate child development. This claim is supported by a number of studies showing that ECEC programs can generate learning gains in the short-run and, in m any cases, improve long-run prospects of children. While the results are encouraging, the programs evaluated were unusually intensive and involved small numbers of particularly disadvantaged children from a few cities in the US. A major concern is therefo re that this evidence may tell us little about the effects of early childhood education and care programs offered to the entire population. Our research program contributes to a small but rapidly growing literature on the effects on child development of large-scale ECEC programs. Using micro data from Norway, Denmark, France and the US, we will apply statistical methods designed to analyze observational data to investigate the relation between child development and 1) The Norwegian child care system 2) T he organization of child care in different developed countries 3) Paid parental leave and out-of-home child care

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren