FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

En rapport kartlegger status og endring i den horisontale segregeringen i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet i Norge og diskuterer noen av de sentrale årsakene. En viktig grunn til den horisontale kjønnssegregeringen virker å være at arbeidsmarkedets struktur og sosiale normer gjør det mindre sannsynlig at menn velger utradisjonelt enn at kvinner gjør det. Forskning tyder på at menn sosialiseres inn i snevrere kjønnsroller enn jenter. Dette kan ha betydning på hva gutter og jenter opplever som sine reelle handlingsrom. Videre gjør den ubalansen vi har i arbeidsmarkedet der tradisjonelt kvinnedominerte fag har lavere status og lavere lønn enn tradisjonelt mannsdominerte fag. En annen studie viser at i videregående skole er etterkommere etter innvandrere mer tilbøyelige til å velge utradisjonelt, altså fag som er dominert av det motsatte kjønn. Men for jentene gjelder dette bare på studieforberedende fag, ikke på de mannsdominerte yrkesfagene. For jentene spiller karakterer og foreldres bakgrunn en stor rolle i valg av fysikk, mens for guttene er karakterer og foreldres bakgrunn mindre viktige for valg av helse- og sosialfag. To implikasjoner av funnene er: For det første ser det ut til at utviklingen er ujevn, og at lokale kulturer og arbeidsmarkedsforhold fordrer utradisjonelle utdanningsvalg i ulik grad. For det andre er det grunn til å tro at barn av innvandrere, etter som de over tid vil utgjøre en større del av ungdomskullene, vil bidra til å rokke ved noen av de kjønnsdelte mønstrene vi ser i utdanning og på arbeidsmarkedet i dag. En tredje studie tar for seg forholdet mellom fødselsvekt, ungdoms helse (generell helse og psykiske plager) og fullført VGS i Norge. Funnene viser at den positive sammenhengen mellom fødselsvekt og fullført VGS kan tilskrives sosioøkonomisk status. Generelt kan unges helse forklares både med sosioøkonomisk status og grad av risiko- og beskyttende adferd. Psykiske plager er relatert til å ha et nært forhold til familie og venner blant de mest velstående ungdommene. Blant ungdommene som kommer fra familier med lav inntekt var det heller fravær fra skolen og det å føle seg komfortabel i klassen som var korrelert med sammenhengen mellom psykiske plager og fullført VGS. I et bokkapitel studerer vi konsekvenser av innføringen av strengere opptakskrav i lærerutdanningen i 2005. Det viser seg at studentenes inntakskarakterer ble høyere som et resultat av opptakskravene, men effekten på de ferdig utdannede lærerne var trolig liten siden mange av de svakeste studentene uansett ikke ville ha gjennomført utdanningen. Det er heller ikke noe som tyder på at de strengere kravene har gjort studiet mer attraktivt for personer med gode skoleprestasjoner. En positiv effekt av de strengere kravene er likevel redusert frafall fra utdanningen. En antologi samler internasjonal forskning om institusjonelle kontekster og individuelle mekanismer for kjønnssegregering i yrkesfaglige utdanninger. Den inneholder en rekke omfattende komparative studier om blant annet kjønnsdelte forventninger om fremtidig yrke og forholdet mellom utdanningssystemene og kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet i europeiske land. Andre kapitler presenterer analyser av kjønnsdelte veier inn i praktiske utdanningsfelt, overganger mellom utdanning og arbeid, feminisering av fagfelt mv. med utgangspunkt i data fra blant annet Canada, Norge, Tyskland, Australia og Bulgaria. En artikkel i Samfunnsøkonomen presenteres resultater fra en studie av lærerens betydning for elevprestasjoner finner at elever som går på skoler med erfarne lærere, høyt utdannede lærere, og mange lærere som fikk gode karakterer under lærerutdanningen, ikke presterer bedre enn andre elever. Det er imidlertid en positiv sammenheng mellom lærernes ansiennitet og elevenes karakterer, selv om den er svak. Både i Norge og andre vestlige land er det dokumentert en tydelig nedgang i kjønnssegregeringen mellom fag i høyere utdanning på 1970- og 80-tallet. Denne trenden har siden stagnert. Artikkelen til Seehus (2016) omhandler sammenhengen mellom denne stagnasjonen og den samtidige økningen av antallet studieplasser i høyere utdanning. Resultatene viser at lav sosial bakgrunn er forbundet med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg for kvinner i perioden 1977 til 2011, mens sammenhengen ikke er like entydig for menn. Analysene viser at stagnasjonen i desegregeringstrenden ikke kan forklares av at flere personer med lav sosial bakgrunn tok høyere utdanning, til tross for at kjønnsdelingen i utdanningsvalg gjennomgående er høyere blant personer med lav sosial bakgrunn. Dette skyldes at den relative andelen studenter med lav sosial bakgrunn i høyere utdanning har vært nærmest uendret, til tross for at antallet studenter med lav sosial bakgrunn har økt.

Education often leads to a better positioning in the labour market, including higher earnings at the individual level, as well as economic growth for society as a whole. Both from an equal rights standpoint and from a profitability standpoint it is theref ore desirable to equalize opportunities for educational success. In order to do so it is important to map and understand existing educational inequalities and their consequences for labour market outcomes. Important questions are: Do urbanicity or region affect patterns of educational program choice? How do gender differences in educational trajectories amplify, reduce or interact with other forms of inequalities, along dimensions such as ethnicity, social class or nativity? Is ethnic school segregation negative for student performance? Does health during childhood and adolescence influence educational outcomes such as grades and completion? Is health a mediating factor between family resources and educational outcomes? We will use quantitative methods. An important challenge in the quantitative analyses is to reveal causal relationships. This is especially important in two of the subprojects (2.3.2 and subproject 2.3.3.). In subproject 2.3.2 we will expoit idiosyncratic variation across grades within s chool. In subproject 2.3.3 we will experiment with path-analyses and instrumental variable approaches. Our project aims to produce new knowledge that will have clear policy relevance. We will produce new knowledge on important aspects of the educational system, and especially on themes related to pathways in the educational system, the interplay between health and educational outcomes, the interplay between ethnical segregation and student performance, and finally the interplay between the educational sector and the labour market.