European Flagship Universities: balancing academic excellence and socio-economic relevance

Økt institusjonell autonomi for europeiske flaggskipuniversiteter - Spenninger mellom reformforventninger og faktisk handlingsrom Åse Gornitzka, Universitetet i Oslo Peter Maassen, Universitetet i Oslo I nasjonal politikk rettet mot å styrke samfunnets økonomiske konkurranseevne, har universitetet blitt en av samfunnets nøkkelinstitusjoner. Samtidig bygger nasjonale og europeiske reformagendaer for høyre utdanning og forskning på en sterk antagelse om at universitetene må endres for å fylle sin sentrale rolle som kunnskapsinstitusjon mer effektivt. Et viktig fellestrekk i høyere utdanningsreformer i Europa de siste 10-15 årene er at de har styrket institusjonenes autonomi. FLAGSHIP-prosjektet har sett på endringsdynamikken i «flaggskipuniversiteter» i Europa med vekt på hvordan disse universitetene fortolker og bruker sin institusjonelle autonomi. Flaggskipuniversitet Flaggskipuniversitet er definert som tradisjonsrike, forskningsintensive breddeuniversitet lokalisert i større urbane områder. Målet med FLAGSHIP-prosjektet er å bidra til bedre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker universiteters faktiske handlingsrom. Europeiske flaggskipuniversiteter i 8 land (Danmark, Finland, Norge, Sverige, Belgia, Nederland, Sveits og Østerrike) er sammenlignet med hverandre og med utvalgte case utenfor Europa. Prosjektet har sett på fire fagområder (psykologi, lærerutdanning, helse og samfunn, kjemi) og har analysert hvordan personalpolitikken har utviklet seg, og hvordan forskningen organiseres og finansieres. Dette belyses i en bred kartlegging av nasjonale reformer, ulike institusjonelle ordninger i 12 europeiske og ett australsk universitet, samt nærstudier av utvalgte institutter ved 7 av disse universitetene. Reformer på nasjonalt nivå Universitetene har fra en politisk synsvinkel blitt «viktigere men mindre spesielle». Universiteter får ikke lengre «særbehandling», men skal organiseres, finansieres og styres mer som andre organisasjoner. Alle de 8 europeiske landene har gjennomført reformer for å styrke universitetenes institusjonelle autonomi de siste 30 år. Disse reformene er basert på en antagelse om at universiteter må «settes fri» for å være i stand til å delta mer effektivt i globalt og nasjonalt samarbeid og konkurranse om studenter, vitenskapelig ansatte, finansering, reputasjon og om å innta forskningsfronten. Forutsetningen for reformene er at det autonome universitetet innehar en profesjonell ledelse som evner å identifisere en strategisk passende «nisje» for universitetet. En kvalitativt annen dimensjon er dermed tilført den faglige konkurransen som forskere og fagmiljøer er velkjent med. Endringer i et universitetssystem skal da komme som strategiske tilpasninger til endringer i krav fra samfunn og klienter, og konkurrerende universiteters strategiske manøvre. Samtidig er universiteter som strategisk handlende aktører ansett som den sentrale betingelsen for å få fram grensesprengende fagmiljøer og sunne og effektive kunnskapssystem. Kartlegging av disse nasjonale reformene viser på den ene side at det er et klart sammenfall i reformenes hovedtemaer, antagelser og mål. På den annen side kan man observere viktige forskjeller i reformenes virkemidler og hva de favner, samt hvorvidt reformene er koblet til generelle reformer i offentlige sektor. Et annet viktig element i fortolkningen av reformeffekter er tidspunktet en reform er introdusert på. At Nederland har 30 års erfaring med formelt autonome universiteter, har gitt involverte aktører mulighet til å lære hva som virker og hva som ikke virker. Som konsekvens har nederlandske universiteter på mange måter gått lenger enn universitetene i de andre landene når det gjelder å modernisere organisasjon og ledelsesstruktur. Viktigste nasjonale universitet autonomi reformer Land År Reform Nederland 1985 Higher Education: Autonomy & Quality Belgia (Flandern) 1991 University decree Sverige 1993 Freedom for Quality Sveits (Canton Zurich) 1998 Uni2000 Østerrike 2002 Universitaetsgesetz Danmark 2003 University Autonomy Act Norge 2003 Kvalitetsreformen Finland 2010 University Autonomy Act Konvergerende moderniseringsagenda – divergerende praksis og sammensatte implikasjoner En rekke studier av autonomireformer har beskrevet hvordan universitetenes formelle autonomi har økt på flere områder i de aller fleste europeiske land. Men vi vet egentlig ganske lite om universitetenes og fagmiljøenes faktiske endringsdynamikk og om hvordan universiteter forholder seg til gjennomgripende endringer i de betingelsene de opererer under. Det er forskjell på et formelt handlingsrom (hva man prinsipielt kan foreta seg) og hva man faktisk gjør og kan gjøre (handlingsmuligheter, -evne, -kapasitet og –vilje), også fra et kulturelt perspektiv. Prosjektet har derfor utforsket det som kan omtales som «levende autonomi». Profesjonalisering av universitetsadministrasjonen og en tilhørende standardisering og formalisering av beslutningsprosesser og av administrative

This project relates to the first theme area of the FORFI programme, i.e. 'Norwegian research and innovation policy meeting the global structural changes facing research' More specifically the project will examine the ways in which European flagship unive rsities have adapted over the last ten years to far-reaching changes in their political and socio-economic environments, and the extent to which these adaptations are initiated and implemented by the institutional leadership or as a consequence of externa l change drivers. With Flagship university we refer in the project to a comprehensive research intensive university, located in one of its country?s largest urban areas. A flagship university is in general among the oldest and largest institutions for hig her learning of its country. The aim of the project is to provide Norwegian universities and policy makers with a better understanding of the change dynamics of flagship universities in selected other European countries and the ways in which changes in Norwegian universities compare to these. The countries in question are the small(er) countries in three regions bordering Germany on the North (Nordic countries: Denmark, Finland, Norway and Sweden), the West (Belgium and the Netherlands), and the South ( Austria and Switzerland). Through this project we want to contribute to the Norwegian discussion on the room to manoeuvre ('handlingsrom') or autonomy of Norwegian universities and university colleges, as well as to the strengthening of the knowledge basi s of Norwegian knowledge area policies, especially in the areas of research and innovation.