LAND: At the interface between science and policy for large carnivores: science for policy, science of policy, and science in policy

Å telle rovdyr ? er vi så god som vi tror? En av de viktigste oppgavene i både økologisk forskning og forvaltning er å estimere antall dyr i et gitt område. Et overvåkingssystem basert på gjentatte, årlige estimater vil bidra til å øke forståelsen for påvirkning fra menneskelig aktivitet og miljøvariasjon. For arter som høstes ved jakt gir det også muligheten til å justere kvotene og sikre bærekraften i systemet. Selv om bestandsestimering er en viktig oppgave, er den også en av de vanskeligste. Ville dyr er notorisk vanskelig å telle med nøyaktighet. Sannsynligvis er de store rovdyrene blant de aller vanskeligste. Til tross for denne utfordringen krever norsk forvaltningspolitikk for store rovdyr svært stor nøyaktighet i estimatene av antallet store rovdyr. Opprinnelsen for dette strekker seg tilbake til politiske beslutninger som ble gjort tidlig på 2000-tallet som søkte å begrense konflikten mellom rovdyr og husdyrinteresser ved å holde antallet rovdyr på et bestemt nivå. Dette nivået ble både et maksimums- og minimumstall. Det forventes dermed at forvaltningsmyndighetene holder rovdyrpopulasjonen på et konstant nivå. Både å oppnå målet om et konstant antall og det å måle forvaltningens suksess krever svært nøyaktige antall. Men hvordan kan noen telle det utellbare? Siden slutten på 1990-tallet har Norge investert stort i et nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr som driftes av Rovdata-enheten på NINA. Et sett standardiserte metoder har blitt utviklet og vært i bruk i mer enn ett tiår. På grunn av konflikten og kontroversene rundt store rovdyr, blir det likevel ofte stilt spørsmålstegn ved nøyaktigheten av disse antallene fra varierende interessenter. Fordi så mange viktige forvaltningsbeslutninger er basert på disse estimatene, er det en prioritert oppgave å evaluere metodene. Prosjektet ?At the interface between science and policy for large carnivores: science for policy, science of policy and science in policy? har evaluert overvåkings-metodikken som er brukt for både gaupe og jerv i Norge. For å overvåke bestanden av gaupe, blir det brukt et system som benytter observasjoner av gaupespor og et sett med avstandsregler for å gruppere disse i familiegrupper. Avstandsreglene er basert på noen av de første dataene fra radiotelemetri som ble samlet inn på 1990-tallet. De siste årene har en stor mengde data blitt sammenstilt ved bruk av forbedrede teknikker (ny GPS-teknologi) og data fra nye områder er inkludert. En nylig utført analyse basert på det oppdaterte datasettet, foreslår likevel kun mindre endringer i avstandsreglene som ble utviklet basert på eldre data. Et annet sett med analyser har brukt informasjonen som er samlet inn fra dyr som blir skutt hvert år for å rekonstruere trendene i populasjonsstørrelsen de siste 20 årene. Når de uavhengige dataene fra denne analysen sammenlignes med dataene på standardtellinger av familiegrupper finner man en svært god overensstemmelse mellom de to metodene. En siste bekymring har dreid seg om det å samle informasjon fra spor på snø i Sør-Norge hvor vinterværet er uforutsigbart. For å undersøke dette har prosjektet testet kamerafeller for å innhente et uavhengig estimat av populasjonsstørrelsen. Igjen er det overenstemmelse mellom det uavhengige estimatet og den standardiserte metoden for å beregne populasjonsstørrelse. Konklusjonen fra dette arbeidet har vært at den standardiserte metoden for å overvåke familiegrupper er god og fungerer godt til det den er tiltenkt ? å følge trender i populasjonen. Jerv er på mange måter enda vanskeligere å telle fordi de har en tendens til å leve i langt mer avsides fjellområder. Standardtilnærmingen har vært å lokalisere ynglehiene der hunnene føder valpene om vinteren. For å evaluere hvor godt denne metoden fungerer har resultatene blitt sammenlignet med et uavhengig estimat. Hvert år de siste ti årene har Statens Naturoppsyn (SNO) trålet fjellene i Sør-Norge på snøskutere på jakt etter jervespor som så er blitt fulgt for å samle inn avføringsprøver. Prøvene er så blitt brukt i genetiske analyser for å identifisere den individuelle jerven som la fra seg avføringen. Dette prosjektet har brukt materialet som SNO har samlet inn for å kunne estimere størrelsen på jervepopulasjonen og sammenligne denne med estimatet som er basert på funn av ynglehi. Resultatene har gyldiggjort bruken av ynglehi, selv om den også gir oss interessant statistisk innsikt om himetoden som tilsier at den antakeligvis ikke fungerte så godt i de tidlige årene når kunnskapen om lokaliseringen av ynglehi fortsatt ble opparbeidet. Dette arbeidet har validert metodene som brukes i det pågående overvåkingsprogrammet for store rovdyr og har gjort det mulig å finne nye tilnærminger som kan gjøre overvåkingen enda bedre. Dette er gode nyheter siden hele den norske forvaltningen av store rovdyr i dag er avhengig av dette overvåkingssystemet.

Despite the massive amount of research effort involving natural and social sciences that has been conducted on large carnivores and rural communities in Norway during the last 15 years the conflicts associated with the presence of these species persist, a nd in many cases have intensified. This project will avail of the data collected by the ongoing field based projects and will explicitly explore what the existing science says about the wisdom of present policies and examine how it has been used in policy development and implementation. We shall focus on a number of areas that have received particular attention in political debates - which have placed a massive emphasis on regulating carnivore numbers in relation to agricultural conflicts. Firstly, we sha ll explore the existing monitoring methods, to evaluate them against independent methods, and explore ways to improve them. Secondly, we shall investigate the relationship between large carnivore densities and losses of domestic sheep and reindeer, and ex plore how this is modulated by climate and livestock density. Thirdly, we shall model the manner in which management within a given jurisdiction is influenced by that in an adjacent jurisdiction at multiple scales from sub-national to international while considering the spatial scales at which large carnivores live. Fourthly, we shall explore the structure, function and legitimacy of large carnivore management institutions, focusing on the Norwegian situation, but against a backdrop of the diversity of Eu ropean institutional arrangements. A final step will summarise the state of the science - policy interface and identify priorities for future research. The project will be achieved by integrating established scientists that head up the empirical / field / species based projects and international partners with a team of postdocs and masters students that will conduct these cross-cutting thematic studies.