LAND-How do children experience nature? Meaning-making and socialization to outdoor life.

Spørreundersøkelsen blant 3160 foreldre viser at det å være i nærnaturen er en lite integrert del av barns hverdagsliv i dag, men er noe de fleste barn gjør av og til. Så mye som 53 % av barna leker eller oppholder seg aldri eller sjelden i skogen om sommeren. Studien viser at barrierer for økt naturkontakt blant barn er sammensatte og må ses i sammenheng. I følge foreldreundersøkelsen er de viktigste barrierene et presset tidsskjema i familien, i tillegg til trafikk. Spørreundersøkelsen blant foreldre bekreftet også vår hypotese om at barns naturerfaringer i dag ofte innebærer voksen tilstedeværelse, og foreldrene mener de har et stort ansvar i forhold til å legge til rette for, organisere og aktivisere barns aktivitet i natur. De ulike kvalitative delstudiene (barnehagestudie, Barnas Turlag, nærmiljøstudie og leirskolestudie) belyser meningsinnholdet i barns naturerfaringer i ulike sammenhenger. Delstudiene viser at den mer egenstyrte leken i natur har særegne kvaliteter for barn; Den skaper engasjement og kreativitet, den vekker til live mange ulike følelser som spenning, glede og frihet, og den gir en følelse av mestring. Gjennom spontan lek oppnår barn en tettere, mer sanselig og kroppslig naturkontakt enn når leken og gjøremålene er voksenstyrt, for eksempel gjennom planlagte og organiserte aktiviteter. Gjennom egeninitiert lek i natur tar barn naturens uendelighet av mulighetsrom i bruk, på deres egne premisser og ut fra egne erfaringer i det vi kaller et ?naturmøte?. Feltstudien i Barnas Turlag peker på avgjørende faktorer for å stimulere til spontan lek som også bør være er relevant i andre sammenhenger. At barn får tid til å bli kjent med stedet de er på og hverandre, at det ikke planlegges for mange aktiviteter der barna blir instruert, at det ikke er for mange mennesker samlet, og at voksne trekker seg unna leken. Flere av publikasjonene i studien drøfter temaet barns lek i natur, og vi reiser spørsmålet om barns mer egenstyrte lek i natur får den plassen den fortjener i et ellers prestasjons- og målorientert samfunn. Studien viser hvordan utforming av det fysiske naturmiljøet kan stimulere til lek og naturkontakt blant barn. Barn stimuleres av andre elementer i naturen enn voksne, og variasjon i naturlige og «ville» elementer er et viktig stikkord. Variert vegetasjon gir steder for skjul, utforsking og lek. Å bevare og legge til rette for attraktive naturlekeplasser i nærmiljøet forutsetter mer kunnskap og bevissthet om barns preferanser for natur. Barnehagestudien viser at bevisste barnehagepedagoger har stort handlingsrom til å være de som stimulerer til den frie leken utendørs, både gjennom bevisst pedagogikk, men også fordi det kan gis tid til lek. Men barnehagen skal inneha et mangfold av funksjoner. Samtidig som den er en viktig arena for at barns frie og selvstendige lek i naturomgivelser blir ivaretatt og understøttet, finnes daglige, praktiske og organisasjonsmessige utfordringer som kontinuerlig hemmer og begrenser de samme mulighetene. På samme måte er leirskolens grunntanke at man skal lære, erfare, sanse og oppleve igjennom naturen som motsats til den ordinære klasseromsundervisningen. Leirskolestudien viste at fokuset på å nå læringsmål reduserer graden av spontanitet i naturerfaringene, og at elevene derfor i begrenset grad gis et reelt alternativ til klasseromsundervisningen. På tross av at omfanget av barns naturkontakt generelt ikke er så stort, viser studien samtidig at barn i Norge opplever og tilbys mange ulike naturerfaringer i ulike sammenhenger. De nyere, mer tidsstyrte, gjøremålsorienterete og organiserte formene for naturerfaringer er annerledes enn den mer selvstyrte leken, men de har elementer i seg som verdettes av mange, ikke minst voksne. Viktige elementer er økt trygghet gjennom voksen tilstedeværelse og at aktivitetene bidrar til ønsket læring og mestring. Mange ønsker å tilby barn morsomme og actionfylte aktiviteter, eller gi naturopplevelsene et pedagogisk innhold. Samarbeidet med Forestry Research/ForestryCommision UK har vist at trendene i barns naturerfaringer i Norge ikke skiller seg vesentlig fra England. Vi har også sett at Norge kan ha noe å lære av England, bl.a. i forhold til fysisk tilrettelegging av naturområder. Tilgangen til natur er svært begrenset i England, og dette har motivert til større fokus på hvordan landskapet bør være utformet for at det skal være egnet for barns lek. Studien viser at hverdagslige naturerfaringer har viktige kvaliteter som kan stå i kontrast til det institusjonelle, organiserte og travle livet barn lever i dag. Den viser også at naturopplevelser i lokalmiljøet i hverdagen kan spille en langt viktigere rolle i framtiden, og vi har bl.a. fokusert på skolevei og det å gå/sykle til ulike gjøremål. Bruk av naturen i hverdagen forutsetter like mye trygge og attraktive nærmiljøer, som at det er en økt bevissthet blant voksne om verdien av barns spontane og egenstyrte lek i natur.

Children's outdoor life has the latest decades changed substantially in form and content, but is under-focused in research. The study will fill a need for broad and interdisciplinary knowledge concerning this topic, using different methods but jointed in an experience-based an open approach. The study will include a review over existing, but probably limited knowledge on the extent of children's experiences in nature today. To fill out the gap of knowledge and as background for further qualitative researc h, a national survey will be conducted mapping who, when, where and in what context children are in outdoor natural areas. The main focus in the study will be on meaning-making and socialization for outdoor activities, by focusing on how children experien ce nature in different settings along a gradient from more self-controlled and unorganized outdoor activities to adult-controlled and organized outdoor activities. This main part of the study will base on three in-dept qualitative case-studies and two mor e superficial examples which in total represent this gradient. The study will focus specifically on how meaning-making in children's experiences in nature can contribute in curriculum development in ECEC's, nature management and planning, and then be used to facilitate good opportunities for outdoor recreation activities and socialization to outdoor life.