Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Experimental markets with search frictions and network externalities

Tildelt: kr 7,6 mill.

Prosjektnummer:

212996

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2012 - 2017

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Fagområder:

Samarbeidsland:

Prosjektet undersøker små eksperimentelle markeder preget av informasjonssvikt, koordineringsfriksjoner, nettverkseffekter og forhandlinger. I små markeder kan ikke markedsaktørene behandle omgivelsene som gitte, men må opptrer strategisk i forhold til hverandre. I en del av prosjektet undersøker vi små markeder hvor et lite antall selgere annonserer priser simultant. Deretter observeres disse av en andel av kjøperne i markedet. Dersom selgerne er underlagt kapasitetsbegrensninger, åpnes det for kødannelser. Enkeltkjøpere kan oppleve å bli rasjonert. Kjøperne må foreta en avveining mellom pris og sjansen for å bli betjent. Selgerne tar dette inn over seg når de setter sin pris. Dersom ikke alle kjøpere observerer prisene, må selgerne også ta inn over seg at det er mulig å selge til høy pris til de uinformerte kjøperne. Likevektene er analytisk krevende å utlede, og gir ikke alltid intuitive adferdsprediksjoner. For eksempel kan prisene øke når en større andel av selgerne i markedet informeres. Vi finner at subjektene i laboratoriet ofte konvergerer raskt mot likevekten, og forblir der. Modellene gir gode "som om" forklaringer av observert adferd. Vi vil imidlertid dypere og søker å forstå hvordan subjektene lærer å spille likevekten, og når læringen ikke leder til likevekt. Situasjonene er av relevans for forståelsen av arbeidsmarkeder, og mange markeder for konsumvarer. I en annen del av prosjetet undersøker vi valg mellom alternative teknologier hvor det er nettverkseffekter. Min gevinst av et teknologivalg er betinget av hvor mange andre aktører av en bestemt "type" som foretar samme valg. En øy-fabel kan illustrere. La det være to øyer ("teknologier") og fire aktører. To "typer" er selgere og to "typer" er kjøpere. Den ene øyen er langt unna, den andre nær. Aktørene velger simultant øy. Intuitivt er det to likevekter. En hvor alle velger den nærmeste øyen, og en hvor alle velger øyen lengst unna. I likevet har ingen enkeltaktør et insentiv til å bryte ut på egen hånd (en selger som bryter ut vil ikke selge noe, en kjøper som bryter ut vil ikke få kjøpt noe). Det er likevel bedre for alle om de koordinerer på den nærmeste øyen. Vi finner at deduktive prinsipper for seleksjon i liten grad forklarer observert adferd, men at seleksjonen forklares godt av enkle (ikke-rasjonelle) læringsregler. Vi finner også at aktørene kan bli låst til en dårlig teknologi (øyen lengst unna), dersom dennehar initialt monopol. Situasjonene er av relevans for forståelsen av for eksempel skift fra skitten til grønn teknologi. I en tredje del av prosjektet avhenger valg av teknologi både av motpartens valg og av privat informasjon om egen "type". Typen karakteriserer hvor nyttig den alternative teknologien er for aktøren. Typer med høye trekk alltid insentiv til å gå over til den alternative teknologien, mens typer med lave trekk aldri har det. Typer i et midtinvervall går over til den alternative teknologien bare dersom motparten også gjør det. Har en aktør gått over til den alternative teknologien i første steg, kan hun ikke går tilbake til den opprinnelige teknologien i annet steg. Typer i midtintervallet skal etter teorien vente og se hva motparten gjorde. Bare dersom motparten valgte den alternative teknologien i første steg, følger de etter. Dette åpner for at aktører som ville tjent på at begge valgte den alternative teknologien blir værende i den gamle teknologien. Vi finner at subjekter med typetrekk i den høye enden av midtintervallet har en tendens til å gå over til den alternative teknologien. Vi forklarer dette med støyfylte beslutninger. Situasjonene er av relevans for en rekke fenomene, fra valg av industristandarder til politiske platformer. I en fjerde del undersøker vi forhandlingsadferd når forhandlerne har tjent en andel av det de forhandler om. Opptjente ressurser er verdiløse utenfor forhandlingen; de er "relasjonsspesifikke". Etter standard teori skal slike ressurser ikke påvirke forhandlingene. Vi finner at de gjør det, og forklarer dette med at forhandlerne har tapsaversjon. De opptjente ressursene utgjør et referansepunkt. Situasjonene er av stor allmenn interesse, gitt den utbredelse forhandlinger har som beslutningsmekanisme. Programmets PhD prosjekt undersøker teoretisk om søkefriksjoner kan gi opphav til diskriminering (i form av ansettelser og avlønning) i små markeder, og hvilke virkninger minimumslønninger eventuelt vil ha. Teorien vil bli undersøkt i laboratoriet.

The project will design and analyze experimental markets with search costs, and experimental markets with network externalities. The aim is to understand: i) the conditions under which markets with network externalities may lead to coordination failure and lock in, and ii) the conditions under which markets with search costs converge to / diverge from the behavior predicted by search theory. To achieve these aims the project assembles internationally acclaimed expertise on the relevant market theorie s; on learning theories; on experimental design; and on behavioral economics. The project budget sums to 7,9 million NOK over a four year period. Expected primary outputs are six articles in high quality research journals, plus one PhD-dissertation. We also expect the project to produce articles in the popular press, an annual workshop, and broad participation in activities of international research networks.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder