Tilbake til søkeresultatene

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Children Living in Families with Parental Mental Illness and/or Substance Abuse: Participation, Competence Development and Support

Tildelt: kr 6,0 mill.

Mosaikk-prosjektet handler om barn/ungdom som vokser opp med foreldre som har rus- eller psykiske problemer, og består av tre delprosjekter: 1) barns hverdagsliv og deres oppfatninger om trygghet, trivsel og støtte, 2) møtepunkter mellom barn, foreldre og profesjonelle hjelpere, og 3) sammenhenger mellom ulike foreldrevariabler og barnets utvikling. Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med barn og foreldre, fokusgrupper med profesjonelle og deltakende observasjon i samtalegrupper for barn. Delprosjekt 3 bygger på kvantitative data fra 43 mor/barn dyader hvor mor har rusproblemer. Delprosjekt 1 har fokus på barn og foreldres erfaringer med sitt hverdagsliv når forelderen (e) har psykiske helseplager eller rusproblemer. Brudd, fravær, konflikter, skiftende, såre og snudde relasjonserfaringer er tema i nesten alle intervjuene med ungdommene. Mange har tydelige meninger om hvem som er viktige personer i eget liv og har uttalte ønsker om å bli hørt når samvær og kontakt skal avgjøres. De forteller mye om hvordan foreldrenes problemer virker inn i dagliglivet og hvilke emosjonelle og psykiske belastninger foreldrenes problemer har skapt for dem. Samtidig forteller de om sine mestringsstrategier og hvordan de jobber for å skape seg en identitet som ung voksen. Dette identitetsarbeidet er preget av de erfaringene de har med seg fra egne familiepraksiser, men er også påvirket av deltakelse, prestasjoner og relasjoner utenfor den nære familiesfæren. Alle ungdommene har historier om hva de gjorde for å dempe vanskene For noen var dette aktiviteter og interesser som vi vanligvis vurderer som positive, mens andre fant rusen, pillene, barberbladet eller søkte bekreftelse ved å ha mange kjærester. Studien viser at barn (14-18) og «unge voksne» som har flyttet hjemmefra vektlegger litt ulike ting når de forteller om oppveksten sin. Svært mange av de «unge voksne» forteller at de har, eller har hatt psykiske problemer, at de ga signaler på skolen om hvordan de hadde det hjemme ved å være klassens klovn eller sint og utagerende. I ettertid snakker de om dette som reaksjoner på en vanskelig oppvekst ? mens når de yngre snakker om sine vansker forstår de disse mer som «noe de har», «noe som ligger i familien «eller noe som plutselig oppstod». som erfart av barnet. Et av delspørsmålene i prosjektet har vært å finne ut om erfaringene med å vokse opp med psykisk sykdom hos foreldre er annerledes enn å vokste opp med rusproblemer. Ut fra barnas fortellinger er det tydelig at det å bo sammen med en foreldre som ruset seg opplevdes som mer tabuisert enn om forelderen hadde psykiske helseplager. Delprosjekt 2 handler om hvordan bekymring for barn håndteres av profesjonelle hjelpere, og hvordan foreldre og barn opplever hjelpeapparatets tilnærming med et mål om å identifisere barrierer. Intervjuene viser hvor vanskelig det er for barn å selv fortelle og aktivt søke hjelp. De yngste vet ikke hva som er normalt og unormalt, og har ikke ord for å snakke om det som skjer.Selv når barn viser symptomer, går det ofte lang tid før de profesjonelle forstår eller får tilgang til de bakenforliggende årsaker. Delprosjektet dokumenter et sammensatt bilde av hvordan profesjonelle hjelpere identifiserer og møter barn som pårørende. Hos alle profesjonsgrupper snakkes det om ubehaget ved å tematisere barnas situasjon, som om det er en indirekte anklage mot foreldrene. Ubehaget er også knyttet til usikkerhet og utydelighet, både hva angår barnets situasjon og hva den profesjonelle bør og kan gjøre. Samtalegruppestudien undersøker hvordan barnas egne erfaringer av foreldrenes psykiske sykdommer og rusavhengighet blir håndtert i konkrete samhandlinger med profesjonelle. Studiens hovedkonklusjon er at samtalegrupper for barn som har psykisk syke og rusavhengige foreldre er en praksis der barnas egne erfaringer i liten grad blir gjort til tema i de ulike samtalene og aktivitetene. Grunnen til dette er ikke at barna framstår som lite villige til å dele det de har erfart, men at det barna forteller enten blir overhørt eller bagatellisert, eller at de profesjonelle unnlater å stille utdypende eller oppfølgende spørsmål. For barna kan dette oppleves som mangel på respekt av deres erfaringer og følelser. I delprosjekt 3 har vi fokus på mødre med et tidligere problematisk forhold til rusmidler og deres barn (6-18 mnd). Vi undersøker ulike faktorer ved mødrene, som mentaliseringsevne, eksekutive nevropsykologiske funksjoner, personlighet, stress og trauma, samt dyadiske samspillsvariabler, og utviklingsmessige aspekter hos barna.. Dataene viser at mange mødre har utfordringer knyttet til emosjonsregulering av barna og det viser seg blant annet i at mødrene har vanskeligheter med å forstå barnets adferd og følelser (alternativt: mentale tilstand), og deretter regulere sin egen for å møte barnets behov.

This project examines how everyday life in families with parental mental illness and/or substance abuse is experienced by children and parents. The goal is to generate knowledge about the kinds of support that promote well-being for these children. Prev ious research about children living in families with parental illness and/or substance abuse has tended to focus on parental failure, adverse outcomes and risks imposed on the child. Our project positions children as participating agents and investigates the competences they develop to master everyday life. The study is interdisciplinary and grounded in two theoretical traditions: sociocultural theory and psychodynamic developmental theory. This provides us with a range of theoretical assumptions and conc epts to explain the complexity of children's development and experiences. Our ambition is to make a theoretical contribution that might provide a more contextualized and holistic understanding of these children and of the support that they consider useful . We use a multi-practice and multi-contextual approach to examine how the children deal with the different realities of various social arenas and at what costs and benefits they negotiate these different contexts. We will conduct qualitative interviews with children and parents about their everyday lives and about what services and interventions the various family members consider useful. The perspective of the youngest children is sought in terms of their behavior, interaction, and development in rela tion to maternal variables such as stress and caregiving practices. Here we use both quantitative and qualitative methods. We will also conduct participant observation of and focus-group interviews with professionals who work with these families to elicit their reflections on their work. By using several methodologies, the project examines children's experiences and voices from different perspectives in order to better understand what kinds of support they need.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering