Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Pre-and postnatal exposure to environmental toxicants and child health with main focus on growth/obesity

Tildelt: kr 5,0 mill.

Miljøgifter med hormonfremkallende effekter er i følge en nylig WHO/UN rapport, en stor trussel mot menneskets helse. Vi omgir oss med ett stadig økende omfang av slike stoffer. En av mange mulige helseeffekter er økt risiko for overvekt. Vi fant sterke holdepunkter for at de nivåer barn i Norge blir utsatt for kan påvirke vekten. Det viktigste resultatet kom frem i ett samarbeid hvor 26 000 mødre-barn par deltok. Denne viste at mødre som spiste >3 fiskemåltider i uken, økte risikoen for at barnet ble overvektig i skolealderen (Stratakis et al. JAMA Pediatr 2016). Det var de høyt utdannede mødrene som spiste mest fisk, og de har vanligvis mindre overvektige barn. Derfor er resultatene oppsiktsvekkende. Man antar at det er miljøgiftene i fisken som oppveier de positive sidene ved fisk, når inntaket blir for stort. Det er ett faktum at fisk inneholder mer miljøgifter enn annen mat, men det er stor variasjon mellom ulike fiskearter. Vi så også på om det var en sammenheng mellom spesifikke miljøgiftene barnet ble utsatt for i fosterlivet, og under ammingen, og senere vekt. Vi fant at ulike miljøgifter kan påvirke vekten, og både øke og redusere den. Begge deler er like negativt da det betyr at de påvirker den finstemte metabolismen i menneskekroppen. I det følgende nevner vi hva vi fant for noen spesifikke miljøgifter; Dioxin og furaner er veldig giftige stoffer, som man vet øker risikoen for kreft, men som også kan virke som hormonhermere i følge ny forskning. Vi fant også støtte for det. Det var 54% økt risiko for at jentene til høyeksponerte mødre hadde utviklet overvekt ved 7 års alderen sammenlignet med jentene til laveksponerte mødre (Iszatt N. Environ Int. 2016). Interessant nok, fant vi ingen sammenheng hos guttene. Hormonhermende stoffer kan nettopp gi ulikt utslag hos jenter og gutter. Kjemikeren som oppfant DDT fikk Nobels pris for arbeidet da den så effektivt utryddet alle typer skadedyr. Nå vet vi at den også dreper fugler og skader menneskets helse, og den er for lengst forbudt. Likevel ser vi at nedbrytnings produktet, DDE, fortsatt finnes i høye nivåer i morsmelk. I en stor studie fra 6 land i Europa fant vi at også DDE var forbundet med at barnet vokste raskere, noe som er en risikofaktor for senere overvekt. I det samme samarbeidet fant vi at PCB153 hadde motsatt effekt (Iszatt et al. EHP 2015). Redusert veksthastighet tidlig i livet er faktisk også en risikofaktor for senere overvekt. I en annen multicenterstudie ble høyere PCB- og DDE-nivåer assosiert med lavere skjoldbruskstimulerende hormoner hos nyfødte. Skjoldbruskhormoner spiller en rolle i stoffskiftet og dette kan være en underliggende mekanisme for endret vekst (de Cock et al. Pediatr Res 2017). Vi holder på med å utvikle en modell som gjør det mulig å beregne barnets eksponering for miljøgiftene gjennom ulike alderstrinn (fosterliv, spedbarns perioden, småbarnsperioden, pubertet) basert på få målinger. Alle norske data som inngår i disse studiene kommer fra den norske morsmelksstudien HUMIS som omfatter 2606 mødre og barn. Barna er fulgt til ungdomsalderen så langt.

Prosjektet viser at selv om konsentrasjonene av mange av de "gamle " miljøgiftene er gått kraftig ned i morsmelk, ser man fortsatt at barn som er eksponert i øverste kvartil har økt risiko for raskt vekst og senere overvekt. Dette er viktig kunnskap for regulatoriske myndigheter da det viser behov for å sette tolerable grenser for flere av de miljøgiftene vi har undersøkt enda lavere, og iverksette tiltak for å redusere nivåene i miljøet ytterligere. Videre viser det behov for oppdaterte kostråd til alle fertile kvinner (fra barndom av) i forhold til hvilke fiskearter man bør unngå for å holde nivåene i kroppen lavest mulig til man har fått de barna man vil ha.

Overall, there is lack limited knowledge of the health effects of exposure to environmental contaminants in children. The health outcome of focus in this current application is overweight and apart from being a timely topic of large public health importance, another reason for focusing on obesity is that it will compliment on an ongoing multidisciplinary EU project (OBELIX). Support for effects of persistent contaminants on obesity, diabetes and metabolic syndrome has been reported, but more knowledge cl early needed. Specifically, studies addressing the effect of postnatal exposure on child health are needed and in this context models that can be used to assess postnatal exposure are needed. Furthermore, studies on organotins are especially called for, since experimental studies have shown impressive obesogenic properties of organotins in experimental studies. This proposal is based on the Norwegian Human Milk Study (HUMIS) which was established for the purpose of assessing exposure levels to persistent toxicants and study potential health effects of such contaminants. Extensive chemical analyses have already been performed in a subset of children. An extensive collaboration with has been set up as part of this project in order to measure contaminants of interest. Collaboration within other networks of cohorts, and other EU projects, such as OBELIX, ENRIECO and CHICOS has been established. This proposal will provide novel and much needed knowledge on exposure levels to organotins and PFC contaminants and the effect of these and other persistent contaminants on growth and obesity. Furthermore, models for assessing postnatal exposure will be completed and validated. The investments we apply for in this grant, should however be seen as in investment on a much broader scale, since it will strengthen the HUMIS cohort and thereby contribute to future increased knowledge on multiple health outcomes as well.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet