Collaborative practices with older people living at home with mental health problems: A person-centred approach

Samarbeidsmøter Det er blitt avholdt en rekke samarbeidsmøter i prosjektperioden. Det er gjennomført flere samarbeidsmøter enn skissert i prosjektskissa. Forskergruppa ble etablert umiddelbart etter oppstart, og bestod av prosjektleder, stipendiat og vitenskapelig assistent. Denne gruppa møttes jevnlig 1 g/uke de første månedene. Senere ble møtene arrangert etter behov, gjennomsnittlig ca. 1 g/mnd. Kompetansegruppa ble etablert høsten 2012, med medlemmer fra Team for psykisk helse, Hjemmetjenesten, brukerrepresentant og forskerteam. Vi lykkes ikke å få rekruttert en representant for pårørende, til tross for gjentatte forsøk. Etter ønske fra gruppemedlemmene ble møtevirksomheten ble økt fra 4 møter pr. år til gjennomsnittlig 1 møte pr. måned, i perioder 1 møte hver 14. dag. Arbeidet i møtene dreide seg om justering av intervjuguide, diskusjon om utfordringer mht. rekruttering av intervjupersoner og analyse og diskusjon av funn. Ikke minst ble mulige tiltak for å bedre tjenestetilbudet, både innenfor kommunal og frivillig sektor diskutert. Aksjonsgruppa, som skal stå for arbeidet med hva som skal endres og hvordan endringene kunne gjennomføres, ble etablert etter «kick off-seminar» på Portåsen i Nedre Eiker, februar 2014. I utgangspunktet ble det etablert tre grupper med deltakere fra ansatte i NE, brukere, pårørende, frivillig sektor og forskerteam, ca. 25 personer tilsammen. Av ulike grunner falt mange av deltakerne fra i løpet av det første halve året. Det ble tatt en felles beslutning om å slå sammen de resterende deltakerne til en stor gruppe. Det ble da etablert en aksjonsgruppe bestående av 4-5 ansatte, 6-7 pensjonister og 3 forskere. De ansatte som møtte fast var en hjemmehjelp, en leder for hjemmehjelpstjenesten, en saksbehandler fra tjenestekontoret, en teamleder for hjemmetjenesten. Det ble gjennomført ca. 15 møter i aksjonsgruppa sammen med forskerne fra høgskolen. Aksjonsgruppa møttes med 2-3 ukers mellomrom over en periode på et drøyt år. Det ble benyttet dialogbaserte metoder for å få fram gruppas visjoner og drømmer, og for å konkretisere aktiviteter de ønsket å arbeide med. Det ble arbeidet med bestemte tiltak som: - Bevisstgjøring av en mer helsefremmende og ressursorientert tilnærming i tjenestetilbudene til eldre mennesker i kommune - Utvikling og distribuering av informasjonsbrosjyre om ulike hjelpetilbud, aktiviteter og væresteder for eldre mennesker i kommunen - Oppsett av benker i byens parker og samlingssteder - Kafe for eldre på butikken - Endring av fokus og innhold på aktivitetssenteret Bråta - Opprettelsen av stilling som leder på aktivitetssenteret - Omprioriteringer av stillinger til aktivitetssenteret Ved avslutningen av prosjektet er det fremdeles en arbeidende gruppe, bestående av ca. 5 personer (fagfolk, pensjonister og brukerrepresentant). Disse har til hensikt å fortsette samarbeidet selv om deltakelsen fra HBV er avsluttet.

Mental health services in Norway are in a period of rapid development seeking to expand non-institutional mental health care. White papers focus on the adult population below retirement age and do not take adequate account of the needs of older people liv ing with mental health problems. The Coordination Reform argues that service users needs for coordinated services are not taken care of in a satisfactory way. A more central role for the municipality was also stated, as well as strengthening service user´ s participation in service development. Older people living at home with mental health problems, and their families, faces a variety of illnesses and challenging situations, and are in need of coordinated services provided in a context-specific and person centred way. We derived our research focus and research aims by identifying key issues that impact on the transformation processes implicit in the Coordination Reform. The study will be carried out with an appreciative action research methodology, combini ng qualitative components in developing, and a quantitative evaluation of implementation, of a model of collaborative personcentred practice. The results will contribute with knowledge about how older people living at home with mental health problems and their families understand collaborative personcentred practice and how mental health and wellbeing can be promoted, how social and health care professionals experience challenges and opportunities for promoting personcentred practice, the description of a nd key elements of a composite model of collaborative personcentred practice, how older people and their families experience being members of an appreciative action research group, how social and health care professionals experience being members of an ap preciative action research group, what outcomes arise as a result of the implementation of a model of collaborative personcentred practice, and to what extent the model is transferable to other health care contexts