Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Eurasian Borderlands: Transforming Religious, Ethnic and Socio-Economic Relationships

Tildelt: kr 3,2 mill.

Dette prosjektet er en studie av de nye grenseområdene som er blitt til i tiårene etter Sovjetunionens oppløsning. Eksisterende samfunnsvitenskapelig litteratur om grenser og grenseområder tar ofte selve grensen for gitt og studerer sosialt liv i grenseområder ut fra det. I tillegg til å studere sosialt liv i de post-sovjetiske grenseområder der det tidligere ikke fantes territorielle grenser, spør vi også et mer grunnleggende spørsmål: hvordan blir grenser til? For å kunne besvare dette spørsmålet mener vi at etnografiske studier som fokusere på folks daglige praksiser og meningsdannelse kan gi verdifull innsikt, men vi argumenterer også for å forankre slike studier i et analytisk perspektiv som tar inn både de romlige og temporale aspektene ved ulike grenser. Dette vil si at vi studerer hvordan grenser blir til og formes over tid og hvordan de definerer rom og tilhørighet, altså hvor, hvordan, når og med hvem folk flytter på seg og samhandler. Argumenter og funn i de to delprosjektene er representative for bredden i typer grenser og grensesamfunn som har utviklet seg etter oppløsningen av Sovjetunionen: Fra den militariserte grensen med gjerder mellom Kirgisistan og Usbekistan som skiller familier og jord i Elina Troscenkos studie, til den symbolske markeringen av en etnisk-sosial grense mellom to administrative distrikt i Russland som gradvis utvikler seg til en mer territoriell lignende grense i Hege Tojes studiet. Studiene av framveksten av grenseområder i kjølevannet av en stats oppløsning har hjulpet oss til bedre å forstå prosesser der endringer i forholdet mellom en stats senter og periferi redefinerer eierskap til territorier og i den prosessen ikke bare skaper nye grenser, men også nye sosial og kulturelle grenser. Men vi har også funnet at i noen tilfeller bidrar slike territorielle grenser til å styrke allerede eksisterende sosiale og kulturelle grenser, også de som en stats politiske senter prøver å svekke. I sitt delprosjekt ser forsker Hege Toje på en regional grensedynamikk mellom Krasnodar Krai og Adygea i det nordvestlige Kaukasus i Russland. Adygea, hadde i sovjettiden status som autonomt område underordnet Krasnodar Krai. Som følge av etno-politisk mobilisering blant Adygere, et kaukasisk folkeslag som regnes som urbefolkning, oppnådde Adygea en ny territoriell status som republikk. Statusen som republikk innebærer at området nå blant annet har et presidentskap, eget flagg og nasjonalsang. Selv om området er en føderal enhet i Russland, så minner disse rettighetene mye om en nasjonalstat. Ettersom den territorielle grensen er en administrativ grense mangler den grenseposter som vi assosierer med nasjonale grenseoverganger. Gjennom å samle livs-og familiehistorier, utføre intervjuer av personell på skole, i lokaladministrasjon, kulturinstitusjoner og næringsliv,samt å gjøre observasjon av praksiser med hensyn til grensekryssinger utvikler Toje begrepet «grense-effekter». Begrepet ble utviklet for å fange kjernemekanismen i den fysiske grenseposten, selve sorteringen der etnisk/sosial tilhørighet knyttes til bestemte territorier. For å forstå hvordan slike sorteringer kan oppstå uten en aktiv grensebevoktning ser hun nærmere på ulike former for sosiale og administrative praksiser (blant annet språkpolitikk, etnisk dominans i statsapparatet, fremstilling av regionens historie og bruk av symboler). Forskningsarbeidet fant svært aktive former for grensemarkeringer i fravær av synlige grenseposter. Disse grenseeffektene ble paradoksalt nok produsert ved hjelp av Russlands egne statspraksiser, farget av bestemte etno-politiske prosjekter, som definerer og aktivt opprettholder symbolske former for territorielt eierskap. I sin del av prosjektet utforsker stipendiat Elina Troscenko livene til statsløse kvinner i Kirgisistans grenseområde med Usbekistan. Prosjektet forsøker å avdekke årsaker og virkinger av statsløshet, og hvordan de ulike endringene i grenser og grenseregimer siden 1991 har formet disse kvinnene og dere familiers livssituasjon. Det ser på hvordan de som har slektskaps og andre sosial bånd på den andre siden av grensen, men som statsløse ikke har de identitetspapirene de trenger for å krysse grensen lovlig, manøvrerer over og rund den militariserte grensen med Usbekistan. Forskningen har avdekket hvordan de fysiske aspektene ved et lukket grenseregime skaper nye former for sosial samhandling, ettersom grensens fysiskes elementer (slik som gjerder) blir inkorporert i folks samhandlingsmønster. Disse funnene er spesielt viktige i dagens verden hvor grenser i økende grad blir markert med fysiske hindre. Prosjektet har også bidratt med å utvikle et teoretisk rammeverk for studiet av statsløshet, et tema som har vært et oversett og lite teoretisert tema i sosialantropologien. Det foreslår en ny måte å tilnærme seg statsløshet på, utover en juridisk tilnærming som ser på statsløshet gjennom alternative former for tilhørighet som utfordr

The dismantling of the former Soviet Union entailed in many places a loosening of border regimes that enabled access on both sides to markets, education, work and social networks that formerly had been closed. But as some former border regimes were relaxe d new borderlines were and are still being drawn as new nation states emerge from the post-Soviet fragmentation. Our group of researchers aims to investigate the patterns of this fragmentation and diversification with a comparative focus on borders and Eu rasian borderland populations and with a historical perspective on state formation, mobilities and socio-economic, political, legal and cultural boundaries. The project aims to study how border changes have affected inter-ethnic relations and economic dev elopments, as well as political and religious practises on both sides of the border. Moreover, this project is historical in its orientation, and we are interested in how borderlands across the Eurasian continent have been established, operated and dissol ved over time. The project includes case studies that stretch from borderlands of the Caucasus to Central Asia and includes Georgia/Abkhazia, Krasnodar Territory/Adygea, Tajikistan/China, Uzbekistan/Kyrgystan, Georgia/Ajara. Key research questions: 1)H ow do borders influence religious, ethnic and national identity formations and interrelationships? 2)In what ways do regulatory regimes of the borders controlling flows of goods, information and people affect the development of markets and social differe nces in opportunities of employment and entrepreneurship? 3)What effects do borders have on religious organisation, practises and spiritual geography on both sides of the border? 4)How do border experiences shape cultural imaginaries of territory, nation and the state?

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder