BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Det er god dokumentasjon for at det er en assosiasjon mellom dårlig psykisk helse og problemer med gjennomføring av videregående skole, eventuelt også overganger til videre utdanning og arbeid. Det er imidlertid mer uklart hvilken vei årsaksforholdene går i denne assosiasjonen. Er det slik at dårlig psykisk helse fører til problemer i skole og overgang til tidlig arbeidsliv? Eller er det motsatt; altså at det å falle ut av videregående skole fører til dårligere psykisk helse senere? Det kan i og for seg også være sammenhenger begge veier. For å finnet ut dette bruker vi data fra HUNT koblet til FD-trygd og NUDB. Prosjektet pågår fortsatt, og noe er allerede publisert. I korte trekk har vi funnet at sammenhengen mellom symptomer på vanlige psykiske lidelser (angst og depresjon) blant unge i alderen 13-19 (N=8113) ikke er assosiert med utdanningsoppnåelse. Dette var i utgangspunktet et ganske overraskende funn fordi symptomer på angst og depresjon forekommer hyppig blant unge, og det er godt dokumentert at de som ikke fullfører videregående skole har plager av denne karakter. Derimot fant vi, som forventet, at eksternaliserende symptomer (altså symptomer på ADHD eller conduct disorder) var assosiert med dårligere skoleprestasjoner. For mer informasjon, søk på Evensen m.fl. Eur Sociological Rev, 2016. Vi var såpass overrasket over manglende sammenheng mellom symptomer på angst og depresjon og senere svakere skoleprestasjoner at vi ønsket å gjennomgå litteraturen på nytt og med et kritisk blikk på metode og design. Vi fant da at prospektive studier, der man har målt angst og depresjon og deretter noen år senere fulgt opp de samme individene for å undersøke deres skoleoppnåelse, har kommet til samme funn som oss. Derimot ser det ut til at studier hvor man som voksen blir intervjuet om hvilke plager man hadde mens man gikk på videregående skole, faktisk finner en slik sammenheng. Vi stoler mest på de prospektive studiene ettersom hukommelsen for hvordan man følte seg for flere år siden kan påvirkes av hvordan livet har vært i mellomtiden. (Melkevik mfl Adolescent Res Review 2016). Videre har vi også undersøkt hvorvidt unges psykiske helseproblemer er relatert til lønn på arbeidsmarkedet. Vi benytter samme datamateriale som beskrevet ovenfor. Tidligere studier har vist at unges psykiske helseproblemer er forbundet med lavere sysselsetting stor sannsynlighet for arbeidsledighet men vi vet lite om hvordan lønnsforhold påvirkes. Vi finner at psykiske plager i ungdomstiden redusere gjennomsnittlig lønn i voksen alder (Evensen mfl, J Epid and Community Health 2016). Det er dokumentert i forskningslitteraturen at avbrutt videregående skole er assosiert med dårligere psykisk helse som voksen. Vi har i dette prosjektet dokumentert at forsinket gjennomføring av videregående skole også er assosiert med dårligere psykisk helse som voksen (Melkevik mfl BMC psychiatry 2016).

Mental health problems are among the most prevalent health problems among young people. The majority of disability pension awards in young adulthood are for mental disorders such as anxiety and depression. The association between common mental disorder an d occupational disability is well established, and so is the prospective effect of mental illness on later disability pension award. School dropout is a risk factor for later occupational underachievement and need of benefits. There is also evidence that lack of daily activity (school or work) can increase the risk of mental illness. A substantial proportion of Norwegian adolescents drop out of school between the age of 16 and 19. Dropout has increased as a result of a reform in 1994 where higher academic standards became the norm, also in vocational educations. Parallel to this, we see an increased incidence of mental health-related disability pension in early adulthood. The causal chain of events is, however, largely unknown. To explore this, we will ut ilize individual-level survey data from the Nord-Trøndelag Health Study linked to individual panel data extracted from multiple Norwegian administrative registries (registry of employment, benefits and educational attainments). Data will be analyzed with combinations of multiple linear and logistic regression models. In addition, we will exploit exogenous variation in educational outcomes induced by several reforms of the Norwegian school system, in order to evaluate their possible causal effects on menta l health related outcomes. Increasing rates of young adults being awarded disability pension is an increasing problem, both in terms of the welfare burden to society, but equally important for the individual. We already know that mental health problems an d school dropout are important risk factors, but specific knowledge about the causal chains is imperative to inform policy and interventions to prevent school dropout and later permanent occupational disability.