EARLY INITIATION AND USE OF ALCOHOL THROUGH ADOLESCENCE Risks, precursors and developmental pathways from 18 months to 19 years

Mange forskningsprosjekter har studert utviklingen av ulike drikkemønstre i ungdomsårene og forholdet mellom alkoholdebut og drikking i ungdom og voksen alder. Samtidig har man visst lite om hvordan faktorer gjennom barneårene påvirker drikkemønstre på kort og lang sikt og hvordan ulike former for tidlige erfaringer med alkohol henger sammen med senere drikkemønstre. Ved å gjøre bruk av data fra flere longitudinelle befolkningsbaserte undersøkelser av barn og unge, kobling til registerdata og avanserte statistiske analyser, har målsettingene for Alkoholprosjektet vært å skaffet ny kunnskap om 1) hvordan individuelle, familie- og kontekstuelle risikofaktorer målt fra tidlige barneår til tidlig ungdomstid henger sammen med drikke- og beruselsesdebut og senere drikkeatferd i ungdomsalder, 2) hvorvidt og i hvilken grad drikke- og beruselsesdebut er selvstendige risikofaktorer for utvikling av et problematisk drikkemønster i ungdomstiden, 3) undergrupper av ungdommer som følger ulike utviklingsmønstre av beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene og faktorer i barnealder som predikerer beruselsesdrikking, 4) hvordan det å drikke seg beruset er relatert til vanlige psykiske helseplager gjennom ungdomsårene, og 5) hvorvidt og på hvilken måte beruselsesdrikking gjennom ungdomstiden henger sammen med viktige livsutfall som psykisk helse, utdanning og arbeid i voksen alder. Prosjektet har anvendt data fra Trivsel og Oppvekst - Barndom og Ungdomstid (TOPP) -studien, Ung i Norge (UiN) -studien, International Youth Development Study (IYDS) og Australian Temperament Project (ATP) og i tillegg data fra registre. Funn fra prosjektet bidrar til å kunne identifisere barn og unge i risiko for å utvikle alkoholrelaterte problemer før disse alkoholproblemene er etablert. På denne måten har resultatene fra prosjektet relevante for utviklingen av forebyggende tiltak. Hovedfunn fra prosjektet er formidlet til norske og internasjonale fagmiljøer og til den norske offentligheten. Prosjektet har til nå ledet til flere publikasjoner i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrift som blant annet har undersøkt 1) hvordan drikkemønstre er forskjellig i ulike deler av Oslo og hvordan disse forskjellene er relatert til sosio-demografiske ulikheter, 2) hvordan drikkemønstre blant norske ungdom har forandret seg over et 18-års tidsrom fra 1992 til 2010, 3) vurdering av fare forbundet med bruk av ulike rusmidler hos unge voksne, 4) hvordan faktorer ved ungdommen selv, ungdommens venner og ungdommens familie er relatert til tidlig drikke- og beruselsesdebut, 5) en kohort-artikkel om TOPP-studien som plasserer dette prosjektet innenfor rammen av den større longitudinelle moderstudien, og 6) om grupper av ungdom som følger ulike mønstre av beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene (trajectories) og hvordan psykiske helseplager i barneårene er relatert til disse. For øvrig er to manuskripter under fagfellevurdering i internasjonale tidsskrift og ytterligere to artikler er i arbeid. Disse har undersøkt 1) hvorvidt og i hvilken grad drikke- og beruselsesdebut er selvstendige risikofaktorer for utvikling av et problematisk drikkemønster i ungdomsårene i Norge og Australia - to land med forskjellig drikkekultur og forebyggingspolitikk, 2) hvorvidt og på hvilken måte beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene henger sammen med viktige livsutfall som utdanning og arbeid, 3) det prospektive gjensidige forholdet mellom depresjon, atferdsvansker og beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene, og 4) positive og negative indikatorer på psykiske helse - livstilfredshet, blomstring, depresjon og angst - i ung voksen alder som utkomme av beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene. Alkoholprosjektet har i tillegg formidlet sine resultater til fagmiljøene og den generelle befolkning på flere måter. Vi har skrevet to kapitler om ungdoms alkoholbruk i et utviklingsperspektiv publisert i en bok om TOPP-studien gjennom 20 år, utgitt av Hogrefe Publishing. Det er også publisert kronikker, en i Forebygging.no som er en kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid og en i NRK Ytring som er en allmenkringkaster som når bredt ut til befolkningen. I den første kronikken anbefales det at forebyggende tiltak av problemdrikking i ungdomsårene i større grad rettes inn mot vedvarende atferdsvansker og negativ sosial utvikling i barneårene. I den andre kronikken understrekes behovet for tidlig forebygging og intervensjon. I tillegg er det holdet til sammen 11 foredrag og poster-presentasjoner på nasjonale og internasjonale fagkonferanser og fagmøter i løpet av prosjektperioden, blant annet på Nasjonalt seminar for forskere på rusfeltet, Nordic Alcohol and Drug Resarchers' Assembly og Youth Health Conference i Melbourne Australia.

The project seek to extend our knowledge on alcohol initiation and use of alcohol in adolescence through examination of risk factors, underlying mechanisms and gender specific developmental pathways from infancy and onwards to alcohol initiation and use i n adolescence. Data is gathered from a longitudinal, prospective population based study that has followed children from 18 months to 19 years, with 8 waves of data collection. Numerous projects have studied developmental paths to alcohol outcomes in ado lescence and the relationship between age of onset and alcohol use. Still, there is a gap of knowledge regarding long-term developmental paths to adolescent alcohol initiation and consumption, and the relationship between these two outcomes. The wide sp an of variables measured in the current study, as well as the use of newer and more advanced statistical methods, increase our possibility to extend knowledge in areas like; 1) the relationships between early individual, family and contextual risk factors and developmental pathways to age of onset and alcohol use through adolescence, 2) whether and to what degree age of initiation is a unique risk factor for development of binge drinking and high consumption in adolescence, 3) possible interaction effec ts of predictors and the relative effects of moderating and mediating mechanisms, 4) subgroups following different trajectories of alcohol use through adolescence, and 5) whether there are gender specific developmental pathways to age of initiation and consumption of alcohol through adolescence. The results will facilitate detection of groups with increased risk for later alcohol problems before problematic alcohol consumption habits are established, thus, indicating areas in which preventive actions should be implemented. The results will be published in international peer reviewed journals. The conclusions will also be available in Norwegian through NIPH report series and other communication channels