Socioeconomic inequalities in cardiovascular disease risk over the life course and in different generations

På tross av at Norge har en godt utbygd velferdsstat, er ikke god helse likt fordelt mellom sosiale lag i befolkningen. I Norge har grupper med lav utdanning betydelige høyere dødelighet av hjerte-karsykdommer sammenlignet med grupper med lengre utdanning. Forebyggbare livstils-risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og fedme er mer utbredt i grupper med lav utdanning, og forklarer en god del av disse sosiale forskjellene. Det er avgjørende å forstå mer av hvordan sosiale forskjeller i sykdom oppstår, for kunne gi råd om hvordan man kan forebygge sosial ulikhet i hjerte- og karsykdom. Vi har undersøkt om andre faktorer slik som oppvekstmiljøet, kognitive evner og endringer i livstils-risikofaktorer gjennom livet og over kohorter i større grad kan forklare de sosiale forskjellene. For å forstå disse sosiale forskjellene har vi sammenstilt helseopplysninger fra nasjonale og regionale helseundersøkelser, resultater fra undersøkelser målt ved militær sesjon, opplysninger fra dødsattester, opplysninger fra sentrale registre om familietilhørighet og utdanning, og diagnoser fra sykehusinnleggelser. Analysene våre tyder på at gjentatte målinger av risikofaktorer gjennom livet forklarer mer av utdanningsforskjellene i hjertekarsykdom enn om man bare måler risikofaktorene en gang i livet, og at forebygging av røyking, fysisk inaktivitet, overvekt, forhøyet blodtrykk, forhøyet kolesterol er de aller viktigste faktorene for å redusere sosiale forskjeller i hjertekarsykdom. Risikofaktorene ser ut til å spille en like viktig rolle for å forklare utdanningsforskjeller i hjertekar dødelighet for de som er født på 1930-tallet, 1940-tallet og 1950-tallet. Tobakksrøyking fremstod som den viktigste drivkraften bak utdanningsforskjellene i hjertekar dødelighet. Analyser av de felles faktorene som søsken deler gjennom oppveksten tyder på at en del av utdanningsforskjellene i hjerte-karsykdom skyldes oppvekstmiljøet gjennom barndommen. Kognitive evner kan også være en potensielt viktig faktor som kanskje kan forklare utdanningsforskjellene i hjerte- og karsykdom. Vi kan konkludere med at forebyggbare risikofaktorer forklarer hovedandelen av utdanningsforskjeller i hjerte- og karsykdom. Fokus på reduksjon av risikofaktorer, spesielt tobakksrøyking, i hele befolkningen fra barndommen av og gjennom hele livsløpet kan redusere utdanningsforskjellene i hjerte- og karsykdom.

Cardiovascular diseases (CVD) are the main causes of inequalities in mortality in Norway and other European countries and share risk with other diseases. Several important health behaviours and modifiable risk factors have been established as important pr oximal causes of CVD. Population level policies on nutrition, physical activity and smoking may have been adopted more in advantaged groups giving widening socioeconomic distribution. CVD have been linked to socioeconomic inequalities at all stages of the life course. Policy makers will need better evidence on the relative impact of key determinants of inequalities for CVD. Early life interventions and interventions on key health behaviours and modifiable risk factors have been highlighted as key to reduc e social inequalities. The higher prevalence of unhealthy behaviors and modifiable risk factors in disadvantaged socioeconomic groups is considered one of the mechanisms linking lower socioeconomic position to CVD. 50% of the decline in coronary heart dis ease mortality is considered to be explained by medical technology and secondary prevention. The project is based on taking full advantage of the large scale Norwegian health surveys and a multigenerational database. Norwegian data are comprehensive and u nique in terms of size and length of follow up through the life course. The novel contribution of this project will be the use of new methodology in life course epidemiology in combination with these cohort studies and data linkages. This will give a more complete picture on the causal role of early life environment, health behaviour, modifiable risk factors and health care in Norwegian large scale data on socioeconomic inequalities in CVD.