Explaining Overweight and Physical Activity in Young Children: A Bio-Psycho-Social and Ecological Model

I de siste ti-årene har det vært en økning av andelen overvektig barn i Norge. Overvektige barn har en sterkt forhøyet risiko for å forbli overvektige gjennom barne- og ungdomsår og inn i voksen alder. På samme måte er det en kontinuitet mellom fysisk aktivitet i barne- og ungdomsår og fortsatt aktivitet senere i livet. Siden behandling i begrenset grad synes å hjelpe blir forebyggende og helsefremmende tiltak, spesielt på et tidlig tidspunkt, desto viktigere. Slike tiltak bør være basert på sikker kunnskap om hvilke faktorer som er bestemmende for utvikling av overvekt og fysisk aktivitet/inaktivitet. Slik kunnskap er mangelvare for den perioden hvor intervensjon kan potensielt ha størst effekt, nemlig tidlige barneår. Siden tidligere forskning sterkt indikerer at både overvekt og inaktivitet er multideterminert tester vi i dette prosjektet bidragene fra en rekke mulige påvirkningskilder: familiemiljø, skolemiljø, foreldre, samt fra barna selv. Data kommer fra studien Tidlig trygg i Trondheim. I denne undersøkelsen har vi fulgt et tilfeldig trukket utvalg av to kull med barn i Trondheim, født i 2003 eller 2004. I alt 1000 av disse barna og deres familier er blitt undersøkt da de var hhv 4, 6 og 8-9 år. I løpet av perioden er tredje og fjerde undersøkelsesrunde gjennomført. Ved denne undersøkelsen deltok 699 familier når barna var 8 år (87,9% av de som deltok ved måletidspunkt 2) og 704 familier to år senere da barna var 10 år. Fysisk aktivitet målt ved hjelp av et akselerometer som barna går med en uke, og kroppssammensetning (fett, muskler, benmasse) ble målt via impedansregistering. Foreløpige funn angående fysisk aktivitet og vektutvikling er presentert på internasjonale konferanser og innsendt til internasjonale tidsskrift. Disse viser at 1. klassinger i gjennomsnitt var litt over en time (71 minutter) i moderat til høy aktivitet hver dag. En time er myndighetenes anbefaling. Slik moderat til høy aktivitet i 1. klasse henger sammen med høy sosial klasse, at foreldrene er mye utendørs med barna, at barna deltok på organiserte sportslige aktiviteter og høy grad av temperamentsmessig utadventhet hos barna. Gutter var også mere aktive enn jenter. Fra 1. til 3. klasse holdt den gjennomsnittelige tiden tilbrakt i en slik intensitetssone seg stabil. Gutter og de som var mest utadvendte økte mest. Strukturelle forhold, slik som tilgang til uteområder eller lekeplasser, trafikksikkerhet eller grad av urbaninitet hadde ingen betydning. Det hadde heller ikke kjøring til og fra skolen. Når barna ble 10 år minsket den gjennomsnittlige aktiviteten noe, til 65 minutter pr. dag. Da data ble ferdigstilt september 2015 vet vi foreløpig ikke hva som predikerer økning eller nedgang i aktivitet frem mot 10-års alder. Overvekt hos barn, som hos voksne, er avhengig av to forhold, nemlig inntak og forbruk av energi. Matinntak hos barn er i stor grad bestemt av deres spisemønster og hvordan de bruker mat, feks stopper de å spise når de er mette? Bruker de mat som trøst når de er lei seg? Er spisingen bestemt av indre stimuli (sult) eller ytre stimuli (fristende og mye mat)? Klarer de å stoppe når de er mette? Man kan også tenke seg at fysisk aktivitet (forbruk av energi), stillesitting ? særlig foran skjerm (lite bruk av energi) og spisemønster kan stå i forhold til hverandre (svært aktive ban blir mere sultne enn stillesittende barn). Vi har derfor undersøkt hvorvidt endring i BMI kan predikereres av disse tre forholdene når man tar hensyn til at de kan være gjensidig forbundet. Vi justerer også for sosial klasse og foreldres BMI. Resultatene viser at ettspesielt spisemønster predikerer økning i barns BMI fra 4 år og til 3. klasse, nemlig det å reagere på ytre matstimuli (spiser mere når det er god mat og mye mat tilgjengelig). Fysisk aktivitet og inaktivitet, derimot, hadde ingen ting å si for utvikling av overvekt. Det er også viktig å merke seg at høy BMI i seg selv også første til mere reaksjon på matstimuli. I tillegg øker barnas BMI mest der foreldrene har høy BMI. Hvis barns spisemønster er en av de mest avgjørende faktorene for utvikling av overvekt, hva styrer da utviklingen av slike overvekts-relaterte spisemønstre? Fra tidligere forskning vet vi at genetikk spiller en tydelig rolle. Imidlertid forklarer ikke genetikk alt. I våre arbeider viser vi at foreldre som i større grad bruker mat som belønning predikerte større grad av emosjonell overspising hos barna (spiser mere når leis seg eller trist) og større grad av responsivitet på matstimuli, mens foreldre som i større grad oppmuntrer barna til å forsøke ulike typer fikk barn som senere hadde større glede av mat. Samtidig kan man tenke seg at det er ikke kun foreldres stil i fht mat som påvirker barnas spising, men også omvendt, feks at et barn som overspiser når det er god mat får foreldre til å være mere strikse og regulerende i fht barnets matinntak. Våre resultater viser at dette ikke er tilfelle. Påvirkningen går fra foreldre til barn, ikke omvendt.

Preventative intervention to ameliorate risk for childhood obesity is critical to population health. The obesity epidemic is now reaching down to younger ages. Body mass in childhood exhibits strong continuity through adulthood and early obesity is likely to persist for a lifetime. Furthermore, interventions are likely to be most effective if they are implemented early in the life course when patterns of behavior and of development are more plastic. Research on the determinants of young children's physica l activity (PA) and eating habits is needed to inform prevention science and guide intervention design. We propose a model of PA and overweight (OW) development in children which accounts for interplay between three levels: community, family, and child. Community level factors afford or limit physical activity at the family and child levels, and thereby structure child behavior and OW. Family-level structural (e.g. socio-economic position) and behavioral (e.g. parenting practices) factors influence chil dren's PA and eating, and thereby OW. Child-level physical, behavioral and psychological factors directly impact children's PA/OW. Data collection on a probability sample of 1000 children (initially aged 4 years) and their families began in 2007 with bi ennial follow-up since. Children's PA is measured by accelerometry; children are interviewed concerning self-concept and social inclusion; body composition is measured by bio-impedance and anthropometry; resting heart rate is recorded; parenting practice s are measured by coded observation of family interaction; parents report their own PA and mental health and child feeding practices, temperament, conduct problems, mental health, social competence, eating habits, PA, transport habits, screen use, access to leisure time PA facilities, outdoor activities, organized sports; GIS data and parent report characterize the geographic area; self-report and national registers are used to derive socioeconomic information.