Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Performing arts between dilettantism and professionalism. Music, theatre and dance in the Norwegian public sphere 1770-1850.

Tildelt: kr 5,4 mill.

Prosjektmedlemmene har inkludert 3 professorer fra musikk- og teater- og dansevitenskap, 1 ph.d.-kandidat fra hver disiplin og 1 forsker i teatervitenskap, alle fra Det humanistiske fakultet, NTNU. Prosjektets fremste mål har vært å produsere ny kunnskap om grunnleggende endringer i forståelsen og praktiseringen av de utøvende kunstartene dans, teater og musikk i Norge 1790-1850, en periode da en overgang fra kunstnerisk dilettantisme til profesjonalitet fant sted. Hvilke betingelser hadde kunstnerne, hva slags selvforståelse hadde de, og hvorledes tolket de sine roller som dilettanter eller profesjonelle? Hvordan ble arenaer utviklet for å imøtekomme behovene til kunstformer i endring, og hvorledes reflekterte repertoaret holdninger til profesjonalisering og kunstnerisk kvalitet? Kunstformene er blitt undersøkt både hver for seg og i et tverrvitenskapelig perspektiv. Dans, teater og musikkdrama ble ofte oppført på de samme arenaer, av samme personer og i felles kunstneriske produksjoner. Sammenligninger med europeiske tradisjoner har vært vesentlig. En interdisiplinær tilnærming har gitt resultater som ikke ville ha vært mulig dersom hver disiplin kun hadde benyttet egne perspektiver og metoder, slik tilfellet ofte har vært i norsk og internasjonal forskning. Analyse av sceneteknikk i teatret har gitt uventede resultater. Undersøkelsen av hvem som betjente scenemaskineriet pekte mot en gruppe profesjonelle omreisende kunstnere. Det ble nødvendig å endre innfallsvinkel for å forstå deres aktivitet både fra en teknisk og kunstnerisk synsvinkel. Disse kunstnerne var allsidige utøvere av en folkelig europeisk kultur. Kunnskap om denne internasjonale folkelige underholdningen har vært lite utviklet i norsk teaterforskning. Tre ph.d.-avhandlinger har gitt viktige resultater. Fra grevens gård til Prinsens gate (2015) av Annabella Skagen er en undersøkelse av teater i aristokratiske kretser i Trondheim i 1790-årene og blant byens borgerskap 1800-1814. Deler av repertoaret er blitt analysert og sett i sammenheng med sin historiske og kulturelle kontekst, og til hvorledes teatret fungerte i de to sosiale gruppene. Verken perioden, repertoaret eller teatrets forbindelse til de politiske hendelsene i 1814 er blitt undersøkt tidligere. Teatret blir tolket som en dannelsesinstitusjon, et redskap for å utvikle identitet og som en mulig arena for en politisk orientert kultur. "Den store Verdens Tone" av Cecilie Stensrud (under vurdering) er en musikkvitenskapelig analyse av syngespill i Norge 1800-1825. Dette er et forsømt forskningsfelt i norsk musikkhistorie fordi det dreier seg om en type "lett" opera, et internasjonalt repertoar, og det ble oppført av dilettanter i de dramatiske selskapene. Utvalgte verker er analysert ut fra en dansk og europeisk kontekst. Vektlegging av forholdene i Christiania har vist at borgerlige verdier og følsomhetsestetikk var vesentlig for å etablere sosial og kulturell identitet. Kjønnsperspektiver har vært essensielle. Dans i Norge 1750-1830 av Elizabeth Svarstad (fullføres i 2017) er en analyse av repertoaret i 17 dansebøker. Dans var et viktig redskap for sosial dannelse og var også inkludert i pensum ved militærakademiet i Christiania. Tidlig norsk dansehistorie har vært lite utforsket, men Svarstad har funnet et rikt danserepertoar og en bruk av dans som korresponderer med europeiske tradisjoner. Hennes kompetanse som danser har vært metodisk viktig for analysen av materialet. Prosjektet publiserte antologien Lidenskap eller levebrød i 2015. Ytterligere to er under arbeid. Prosjektmedlemmer har bidratt i denne og andre bøker. Tre konferanser er blitt arrangert, og mange vitenskapelige foredrag er blitt presentert ved konferanser i Norge og i utlandet. Arkivstudier har avdekket nye kilder og verdifullt materiale for fremtidige publikasjoner. Kontakter med internasjonale forskere og nettverk er blitt opprettet og videreutviklet, slik som det interdisiplinære prosjektet "Performing Premodernity" ved Stockholm universitet om forskning og kunstneriske eksperimenter knyttet til Drottningholm Slottsteater. Et besøk i 2013 ga innsikt i hvorledes moderne produksjoner av 1700-tallsrepertoar kan baseres på historiske konvensjoner og teknikker. Et seminar med danske kulturhistorikere i 2014 om nyere dansk forskning omkring perioden rundt 1814 ga verdifulle perspektiver for prosjektets egen forskning. Prosjektmedlemmer har deltatt i mange populære formidlingsarrangementer: intervjuer i NRK og presse, diskusjonspaneler, foredrag og introduksjoner ved konserter, danse- og teaterforestillinger. Viktig innspill ble gitt til Trøndelag Teaters historiske forestilling i januar 2016, som markerte 200 år for teatrets gamle scene. Én deltager har vært engasjert i kunstneriske danseprosjekter, og én er blitt kurator ved Ringve Musikkmuseum. Begge har gitt prosjektet et bredere, populært nedslagsfelt. Se http://www.ntnu.no/parts for detaljer om prosjektmedlemmer, aktivitet og publikasjoner.

The aim of the project is to create new knowledge about the performing arts (theatre, dance and music) in Norway at the turn of the 18th and 19th centuries, a period marked by a transition from dilettantism to professionalism and the development of a new bourgeois public sphere. The art forms will be analysed separately, but will also be seen in an interdisciplinary perspective. Theatre, dance and music were often performed in the same venues and programmes, performers were often recruited from the same c ultural and social circles, and their activities satisfied the same needs for education and entertainment. By investigating these art forms in the intersection between artistic need of expression, cultural self-education and deliberate professional career planning, questions of class and gender will also be taken into consideration. The main theoretical orientation will be grounded in aspects of the theories of the bourgeois public spheres; Habermas's concept of "private publicity", Ariès's notions of "pr ivate life in the public discourse" and Goodman's interpretation of Habermas and "institutions of intellectual sociability". Several of these theories correspond with Arendt's emphasis on acting individuals in tangible meetings as a prerequisite for publ icity. These aspects will be complemented by theories of institutionalization/professionalism and dilettantism as presented for instance by Mansfield and Federhofer. The following projects are planned: a Ph.D. fellowship on light opera and vaudeville 1770 -1820; the same theme from 1820-1850 for Selvik; a Ph.D. fellowship on the minuet; dance activities from the time of Martin Nürenbach to Strömberg's theatre for Fiskvik; theatre professionalization and organization for Gladsø, a post doctoral fellowship o n theatre architecture; and a Ph.D. fellowship on theatre in Trondheim 1790-1814 for Skagen (financed by NTNU). Methods will include critical historical, literary, dance, musicological and architectural analysis.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder