Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Addressing the social determinants of health. Multilevel governance of policies aimed at families with children

Tildelt: kr 6,0 mill.

Prosjektnummer:

213841

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2012 - 2016

Geografi:

Samarbeidsland:

Lokal innsats for å utjevne sosiale helseforskjeller Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i Norge, og helseforskjellene er økende. Et langsiktig mål i folkehelsearbeidet er å snu denne trenden. I prosjektet studerer vi hvordan lokale styringsmyndigheter jobber i praksis for å møte denne utfordringen. Vi vet at barn som har fått en dårlig start ofte får en dårlig fortsettelse. Derfor er det spesielt interessant å undersøke hvordan kommunene utformer folkehelsepolitikk rettet mot barnefamilier. I 2012 fikk vi en egen folkehelse lov. Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, blant annet gjennom å utjevne sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Et grunnleggende prinsipp i loven er å tenke «helse i alt vi gjør». Det betyr blant annet at folkehelse ikke bare er helsesektorens ansvar, men noe som angår alle sektorer, som barnehage og skoler, men også at det er et overordnet politisk ansvar. Prosjektets oppdrag er ikke eksplisitt å evaluere Folkehelseloven, men den er et viktig bakteppe for studien. I prosjektet har det blitt sendt spørreskjema til alle kommuner, i 2011 og 2014. Undersøkelsen i 2011 har blitt betraktet som en baseline undersøkelse, siden den ble gjennomført før Folkehelseloven trådte i kraft. Det er foretatt intervjuundersøkelse i seks kommuner, og fylkeskommunenes rolle har også blitt studert gjennom å analysere fylkeskommunale planer og foreta intervjuer. Hovedvekten av spørsmålene i spørreskjemaundersøkelsene dreide seg om hvordan folkehelsearbeidet rettet mot barn og familier er organisert i kommunene. Det ble lagt særlig vekt på hvilke tilnærminger kommunen har til å utvikle politikk og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller. I tråd med målsetningen om en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet, ble det spurt om hvilke sektorer og aktører som deltok i folkehelsearbeidet. I den første spørreskjemaundersøkelse til ble det funnet at kommunene har en økende bevissthet om at folkehelse er et tverrsektorielt satsingsområde. Imidlertid var det få kommuner som hadde fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller. Flertallet av kommunene betraktet folkehelsearbeidet som primært et ansvar for helsesektoren, og de vanligste tiltakene var knyttet til å påvirke folks levevaner, først og fremst når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. Vi fant også at stillingen som folkehelsekoordinator var viktig og bidro til å sette det tverrsektorielle folkehelsearbeidet på dagsorden i kommunen. Mange kommuner hadde folkehelsekoordinatorer i små stillingsbrøker, og en forutsetning for at folkehelsekoordinatorene skulle ha en pådriverrolle var at de hadde en stillingsprosent på 70 eller mer. 2014 undesøkelsen ble foretatt etter at folkehelseloven trådte i kraft. Den påla kommunene å utarbeide helseoversikter i alle kommuner, blant annet basert på de helseprofilene som var utarbeidet av Folkehelseinstituttet og er tilgjengelig for alle kommuner. Oversiktene skal brukes blant annet i planarbeidet, og folkehelseloven er harmonisert med Plan- og bygningsloven. I undersøkelsen ble det tatt med spørsmål om hvor langt kommunene var kommet når det gjaldt å lage oversikter og hvilken rolle oversiktene spilte for det videre kommuneplanarbeidet. Mange av kommunene hadde ikke laget oversikter, men de fleste var i gang med arbeidet. I de kommunene dette arbeidet var gjort, ble oversiktene brukt i planarbeidet og til å utvikle politikk og tiltak. I intervjuundersøkelsene var det mange funn som støttet resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen. Vi hadde valgt ut kommuner som var i gang med folkehelsearbeidet, og selv om vi fant at disse kommunene var kommet ulikt langt i arbeidet, var det en prosess mot å endre folkehelsearbeidet fra i hovedsak å være et anliggende for helsesektoren til å bli et ansvar for alle sektorer i kommunen. Fylkeskommunene har et pådriveransvar for det kommunale folkehelsearbeidet. Selv om de fleste fylkeskommunene hadde en målsetning om å redusere sosiale helseforskjeller, viste våre undersøkelser at mange i hovedsak var opptatt av levevaner og oppfølgingen av nasjonale prosjekter og tiltak på dette området, som i hovedsak er helsetjenestens ansvar. Det kan dermed stilles spørsmål ved om fylkeskommunene i tilstrekkelig grad påtok seg pådriverrollen når det gjaldt å endre folkehelsearbeidet til et tverrsektorielt ansvar. Hovedkonklusjonen i prosjektet er likevel at det har skjedd en utvikling og en endring i retning av en større forståelse i kommunene av folkehelsearbeidet. I det fleste kommuner begynte en ny planperiode etter kommunevalget i 2015, og det er grunn til å anta at folkehelse vil komme tydeligere på dagsorden i kommunene i løpet av denne perioden.

This project addresses the implementation of the Norwegian policy to level the social gradient in health. This will demand multisectoral action and a focus on the social determinants of health. Based on a life course perspective, the target group is fam ilies and children. Local governments have the main responsibility for services aimed at families and children, and in a system of multilevel governance, actors at different levels will be able to influence the implementation process. The project aims a t studying local implementation processes, focussing on institutions at different levels. Within health promotion, national government mostly has so-called soft governing tools available to stimulate implementation of national policy targets. Local democr acy provides local decision makers the opportunity to prioritise between targets and local leaders of services will have to follow decisions made by local governments. Traditionally, municipalities are organised in sectors, which does not promote multisec toral collaboration. Regions have a facilitating role in stimulating local health promotion, including action to level the social gradient. The overall research question is: How can social inequalities and levelleling the gradient for socioeconomic dis advantaged groups be addressed at the local level? This has been operationalized in the following questions: How do local policy makers take part in formulating policies towards families and children? Are the issues of levelling the social gradient addre ssed? Do local policy makers support the principle of Health in All Policies? Are local services adhering to reducing inequalities in health and levelling the gradient? The project will collect data in regions and municipalities, combining surveys to all municipalities and county councils with case studies in two regions and four municipalities in each region. The project will build on experiences from Norwegian and European projects

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet