Randomised controlled Trial of Improvisational Music therapy's Effectiveness for children with Autism spectrum disorders (TIME-A)

TIME-A prosjektet (2012-2016) kartlegger effekten av improvisatorisk musikkterapi (IMT) hos barn med autismespekterforstyrrelser (ASF). I 2014 publiserte TIME-A forskere en Cochrane Review med funn som viser at musikkterapi kan forbedre noen av hovedutfordringene som barn med autisme kan oppleve, som for eksempel kommunikasjonevner og sosialt samspill, sosiale tilpasningsferdigheter og kvaliteten av relasjonen med foreldre. TIME-A skal bygge videre på disse funnene og utvide kunnskapen som finnes i dag. Prosjektets mål er å påvise effekten av IMT som den blir utført internasjonalt på en mer pålitelig måte. TIME-A fokuserer på langtidseffekter, relasjonelle kvaliteter av IMT og sammenhengen mellom dose og effekt. Dette er temaer som ikke har fått nok oppmerksomhet i tidligere studier. Mer enn 300 barn med ASF fra ni land over hele verden har blitt rekruttert og randomisert. Dette tallet er mye høyere enn det totalet deltakertallet i de 10 tidligere musikkterapistudiene og er høyere enn i de fleste andre studier som undersøker intervensjoner for ASF. Det viser at interessen for IMT er veldig stor og at terapien kan gjennomføres på tvers av forskjellige rammebetingelser og kulturer. At så mange barn deltar er viktig for å nå pålitelige effektsestimater. Et stort nettverk av musikkterapeuter, andre yrkesgrupper, klinikker og forskningsinstitusjoner har blitt bygget opp og har vært et viktig grunnlag for den vellykkete rekrutteringen. I 2015 publiserte TIME-A forskere nye retningslinjer som gir en detaljert beskrivelse av de mest relevante prinsippene for IMT basert på internasjonal konsensus. Retningslinjene er ikke tenkt som en fullstendig manual eller en erstatning for grunnleggende musikkterapiutdanning, men heller et virkemiddel for å øke kompetansenivået til kvalifiserte musikkterapeuter. Prinsippene skal hjelpe terapeuten til å fokusere på relasjonen til barnet og barnets individuelle utvikling. Samtidig skal de ikke begrense terapeuten for mye i sine handlinger, siden det å jobbe med relasjonen og det musikalske samspillet betyr at terapeuten alltid må ta vare på barnet som individ, prosessen og konteksten. Retningslinjene skal hjelpe musikkterapeuter å jobbe på en konsistent måte uavhengig av rammebetingelsene eller landet de jobber i. Resultater av en analyse som undersøker behandlingsintegriteten viser at terapeutene klarer å forholde seg til og anvende prinsippene for IMT. I tillegg til å beskrive prinsippene for og å kartlegge effekten til IMT, har TIME-A prosjektet som mål å undersøke virkemidler som gjør IMT effektiv. TIME-A forskere har utviklet og brukt forskjellige analysemetoder for å evaluere relasjonelle og musikalske utviklinger hos barn med autisme. Etter å ha gjennomført vellykkete reliabilitetstester er metodene klare til å bli brukt i prosjekter som er relatert til TIME-A. Prosjektet ?Shared Moments? som undersøker musikkterapeutiske virkemidler har fått finansering fra Forskningsrådet og vil bruke TIME-A data for å utvikle en forståelse for når og hvordan IMT fungerer. Prosjektet har også potensial for å forutsi hvem som kan ha størst nytte av IMT, som er viktig for å forbedre planlegging av behandling og politiske retningslinjer. Prosjektet er nå avsluttet, men publikasjoner er fremdeles i fagfellevurdering. Resultatene er oppsummert i Results Report.

Background: Previous research has suggested that music therapy may facilitate skills in areas typically affected by autism spectrum disorders (ASD), such as social interaction and communication. However, generalisability of previous findings has been rest ricted, as studies were limited in either methodological accuracy or the clinical relevance of their approach. The aim of this study is to determine effects of improvisational music therapy on social communication skills of children with ASD. Additional a ims are to examine if variation in dose of treatment (i.e., number of music therapy sessions per week) affects outcome of therapy, and to determine cost-effectiveness. Methods: Children aged 4;0 to 6;11 years diagnosed with ASD will be randomly assigned t o one of three conditions. Parents of all participants will receive three sessions of parent counselling (at 0, 2, and 5 months). In addition, children randomised to the two intervention groups will be offered individual, improvisational music therapy ove r a period of five months, either one (low-intensity) or three (high-intensity) sessions per week. Generalised effects of music therapy will be measured using standardised scales completed by blinded assessors (Autism Diagnostic Observation Schedule, ADOS ) and parents (Social Responsiveness Scale, SRS) before and 2, 5, and 12 months after randomisation. Cost-effectiveness will be calculated as man years. A group sequential design with first interim look at usable N = 235 (randomised N = 300) will ensure s ufficient power for a small to medium effect as well as efficiency. Conclusions: Responding to the need for more rigorously designed trials examining the effectiveness of music therapy in ASD, this pragmatic trial sets out to generate findings that will b e well generalisable to clinical practice. Addressing the issue of dose variation, this study's results will also provide information on the relevance of session frequency for therapy outcome.