Tilbake til søkeresultatene

FOLKEHELSE-Folkehelse

Targeting and measuring family processes that influence energy balance-related behaviours in school-based obesity prevention interventions

Tildelt: kr 3,5 mill.

Post doktor-prosjektet har omhandlet hvordan man kan påvirke og måle helseatferds-relaterte prosesser i familien i skolebaserte intervensjoner ved å evaluere effektene av en norsk og en europeisk skoleintervensjon. Den norske HEIA-studien har testet ulike skolebaserte tiltak rettet mot kosthold og fysisk aktivitet blant 11-13-åringer og deres foreldre. Den europeiske studien UP4FUN var en femukers intervensjon blant 10-12-åringer, deriblant i Norge. Målet var å redusere og bryte opp sittetid både på skolen og hjemme, samt å finne strategier for å involvere familiene. Som en del av post doktor-prosjektet er nye spørreskjema (for ungdom, mor og far), som måler familieprosesser relatert til kosthold, utviklet og testet i prosjektet «Familie & kosthold» blant 440 13-15 åringer og deres foreldre. Fra starten av post doktor-prosjektet (januar 2012) til og med desember 2015 er det publisert totalt 21 vitenskapelige artikler hvor Bjelland er medforfatter, 15 er basert på HEIA-prosjektet; Bjelland er førsteforfatter i en, andreforfatter i tre og medforfatter i resten. Fem av artiklene har problemstillinger relatert til langsiktige effekter av HEIA på skolebarns og deres foreldres kosthold og helse, og om effektene varierer mht kjønn, sosioøkonomisk status og/eller foreldreinvolvering. Resultater fra HEIA-prosjektet viser effekt av intervensjonen på generell fysiske aktivitet; størst var effekten blant jentene og deltakerne som i utgangspunktet hadde lavest aktivitetsnivå. De barna som i størst grad var eksponert for tiltakene hadde mest positiv effekt på glede, mestringsforventning, støtte og opplevde muligheter for fysisk aktivitet. Barna i intervensjonsgruppen spiste frukt oftere og hadde et lavere inntak av saft med sukker sammenlignet med kontrollgruppen, og inntaket av sukkerholdig saft var sjeldnere for de i intervensjonsgruppen som hadde foreldre med lavt og middels utdanningsnivå. Videre kan tiltakene ha hatt gunstig effekt på mødrenes inntak av frukt, og grønnsaksinntaket blant høyere utdannede fedre. Det ble funnet ønsket effekt for KMI (kroppsmasseindeks) og KMI z-score hos jenter, men ikke hos gutter. En gunstig effekt ble funnet for KMI blant barn som hadde foreldre med høyt utdanningsnivå En artikkel basert på UP4FUN-data ble publisert i 2015. Denne artikkelen er basert på data fra første datainnsamling i UP4FUN. Målet var å undersøke hvilken rolle regler og foreldres kommunikasjonsstil har for barnas skjermtid på tvers av fem land. Barnas opplevelse av foreldrenes kommunikasjonsstil var ganske sammenfallende for TV/DVD og PC/-spill. Det å ha regler var signifikant assosiert med mindre tid til TV/DVD og bruk av PC/-spill. I tillegg var en støttende kommunikasjonsstil negativt relatert til både TV/DVD-titting og bruk av PC/-spill. En kontrollerende kommunikasjonsstil var positivt relatert til overdreven tid brukt på TV/DVD og på PC/-spill. Med få unntak var resultatene like på tvers av de fem landene. Fra prosjektet «Familie & kosthold» ble en metodeartikkel publisert i 2014 med Bjelland som førsteforfatter, og en artikkel hvor Bjelland er sisteforfatter i 2016. I metodeartikkelen beskrives et rammeverk som omfatter psykososiale begreper som familiefunksjon, samhold, konflikter, kommunikasjon, jobb-familie stress, foreldrepraksis og foreldrestil. Det fysiske hjemmemiljøet omfatter tilgjengelighet, mens familiens måltider er det sosiokulturelle aspektet som er inkludert. Individuelle atferder er inntak av grønnsaker og sukkerrike drikker, og ungdommenes impulsivitet. Spørreskjemaene ble testet i en test-retest studie og i en tverrsnittsundersøkelse blant 8. og 9. klassinger, deres mødre og fedre. Utvalgene ser ut til å være relativt representative for norske ungdom og foreldre. For alle de tre gruppene var reliabiliteten for de studerte variablene tilfredsstillende. Resultatene støtter bruken av spørreskjemaene som gode verktøy for å vurdere familiekarakteristika og ungdoms impulsivitet. Dataene danner grunnlag for en artikkel hvor man har undersøkt om impulsivitet kan påvirke brusinntaket hos ungdom, sett i lys av ungdommens opplevelse av foreldrenes regulering av usunn spising. Resultatene tyder på at de unges oppfatning av foreldrenes legitime autoritet er av særlig betydning for å forklare forholdet mellom impulsivitet og inntak av søte drikker hos ungdom. Flere artikler er i prosess. To artikler basert på UP4FUN er sendt til vurdering med Bjelland som andreforfatter og medforfatter; en prosessevalueringsartikkel av intervensjonen og en som ser på foreldre som rollemodeller for gutter og jenter mht skjermtid/fysisk aktivitet. En artikkel fra familie-studien er innsendt med Bjelland som sisteforfatter hvor man studerer hvordan regler og tilgjengelighet medierer sammenhengen mellom foreldres utdanning og ungdoms inntak av grønnsaker og sukkerrike drikker. To artikler fra familie-studien er påbegynt hvor Bjelland vil være sisteforfatter. Data fra studien danner også grunnlaget for en master.

Inconsistent effects of school-based obesity prevention interventions may be related to how different subgroups perceive and receive them. Gender, socio-economic status (SES) and degree of parental involvement seem to influence the effects of intervention s. To develop intervention strategies that improve energy balance-related behaviours (EBRB), more research is needed investigating mediating factors in the family and home environment. Such factors may be parent-child communication and parenting practices as elements of parenting styles. The primary objective is to evaluate school-based obesity prevention interventions by gender, SES and parental involvement, and to assess family processes influencing EBRB. This project will build on two data sets. The lo ngitudinal, school-based intervention study HEIA (HEalth In Adolescents), which was aimed at healthy weight development from age 11 to 15. The HEIA study includes objectively measured anthropometric data (weight, height, waist and hip circumference) as we ll as measurements of social environmental factors, which have both been scarce in this age group so far. In addition, both fathers and mothers reported on their educational level on the consent form, and their own anthropometrics and EBRB through questio nnaires. In the ENERGY project a 5 weeks intervention aiming to reduce sitting time among 10-12 year olds in Europe will be pilot tested in Norway, Germany, Belgium, Greece and Hungary. The intervention is school-based with a special emphasis on finding s trategies to involve families. Finally, two new instruments measuring family processes will be developed, covering parent-child communication, parenting practices, including parental monitoring and family democracy, which are linked to the parenting style of the mother and the father. This study will bring the obesity prevention research field forward assessing the role of family processes and EBRB in social inequalities.

Budsjettformål:

FOLKEHELSE-Folkehelse