Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Trans-generational and life-course perspective on environmental and life-style factors in relation to asthma, allergy and COPD

Tildelt: kr 7,9 mill.

Prosjektnummer:

214123

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2012 - 2017

Geografi:

Hvert femte barn i Norge har astma og én av ti voksne lider av KOLS. KOLS antas å bli den tredje hyppigste dødsårsak globalt i 2030. Shanghai deklarasjonen av 2011 etterspør tiltak tidlig i livet for forebygging av de kroniske folkesykdommene. Vi undersøker hvordan røyking, fedme og biodiversitet gjennom livsløpet og over generasjoner påvirker risiko for astma og KOLS, for å forstå den relative betydningen av eksponering før konsepsjon og i ulike stadier i livet. For å studere dette bruker vi generasjons-studien RHINESSA (www.rhinessa.net), hovedsakelig basert i Nord-Europe, men også med senter i Spania og Australia. RHINESSA undersøker barn og foreldre til de store befolkningsbaserte kohortene ECRHS og RHINE, kohorter som er svært godt karakterisert over tyve år og dermed gir omfattende informasjon om miljøet til barna også før konsepsjon. Den tredje undersøkelsen av RHINE studien (n=13500) og av ECRHS studien (n=7040) er gjennomført og data er renset og tilgjengelig for analyse. RHINESSA web-baserte studie har data for knapt 9000 av RHINE/ ECRHS studiedeltakerne sine «barn» (alder 0-50 år) fra alle studiesenter; disse data er renset og tilgjengelig for analyse. Klinisk undersøkelse av «barna» er fullført i noen studiesenter, blant annet Bergen, og et test datasett er klart for analyse. En nylig publisert artikkel viste at fars røyking og yrkeseksponering for sveising før konsepsjon var forbundet med nesten doblet astma risiko hos hans barn, og at fars røykestart i tidlig pubertet var forbundet med tredoblet astmarisiko hos hans fremtidige barn. Vi fant også at farmors røyking økte astmarisiko, og at fars eksponering for røyking in utero modifiserte effekten av fars egen røyking i forhold til astma risiko hos hans fremtidige barn. Vi undersøker nå dette i en annen studie, og de preliminære resultatene ser ut til å bekrefte funnene. Denne forskningen er nyskapende og har viktige implikasjoner ? det kan bli aktuelt for helsepolitikere kommer å ta hensyn til at unge menn sitt miljø kanskje er av stor betydning for helsen til den neste generasjon. En annen viktig publikasjon viste at tidliglivs-/prekonsepsjonelt miljø påvirket lungefunksjonsfall ? et mål for lungenes aldring. Altså ser det ut til at ikke bare lungefunksjonsnivå og lungenes vekst påvirkes av forhold tidlig i livet, men også kontinuerlige prosesser innbefattet i lungenes aldring, dekader senere. Våre analyser viste at tidliglivsforhold var forbundet med akselerert fall i lungefunksjon særlig hos personer som selv røykte. Muligens betyr dette at tidliglivsforhold kan påvirke lungenes aldring dekader senere ved å påvirke lungenes sårbarhet for f.eks røyking. Vi har nylig publisert en annen artikkel som støtter denne hypotesen, artikkelen viser samspill mellom mors røyking tidlig i livet og egen røyking i voksen alder, i et annet materiale. En artikkel vi publiserte i fjor antydet at ugunstig tidliglivsutvikling økte følsomheten for skadelig påvirkning av rengjøringsmidler. Denne forskningen er svært viktig for å forstå hvordan pre-konsepsjonelle og tidligliv forhold kan påvirke lungehelse gjennom livet, og har også betydning for folkehelsearbeid i og med at man kan identifisere sårbare grupper som vil ha særlig nytte av preventive tiltak. Vi har også publisert en artikkel som viser hvordan astma I voksen alder var forbundet med oppvekst på gård vs urbane miljø, resultater som sannsynligvis reflekterer betydning av det mikrobielle miljø tidlig i livet for astma senere i livet. Vi utforsker dette feltet videre ved bruk av resultater fra mikrobielle målinger. I tillegg har vi publisert diverse støttende artikler som omhandler ulike miljøeksponeringer, ulike lungehelsemål, og studier som validerer verktøy vi trenger i videre inter/transgenerasjonell forskning.

Background: Every fifth child in Oslo has asthma and one in ten adults suffers from COPD. COPD is estimated to be the third most common cause of death worldwide by 2030. In response, Europe 2020 and WHO invite to action against the threat of the global in crease in chronic diseases. The WUN Shanghai Declaration of May 2011 calls for early life prevention of non-communicable diseases. The impact of two main public health risks, smoking and obesity, on asthma/COPD is not clear. Smoking is a strong risk for C OPD, but it neither explains all COPD nor the large variation in lung function. There is limited understanding of the role of obesity in these diseases; asthma risk increases with obesity but end-stage COPD is related to under-nutrition. Research on feta l programming and epigenetic changes warrants a life-course and even trans-generational perspective. Novel data suggests that also the airway and gut microbiome may have impact on onset and progression of immunological diseases. Objective: To investigate the relation of smoking, obesity and microbiome with asthma and COPD over 3 generations and over the life span; to assess the relative importance of exposure before conception and at different stages of life. Methods: Offsprings (n=30000) of participants of the ECRHS/RHINE studies and the Bergen COPD Cohort will be investigated by questionnaire and biospecimens in ten centers, 9000 of these by clinical investigation. The grandparents will be investigated with questionnaire and registry data. Feasibility: This is a unique study, based on the successful ECRHS/RHINE with extensive data on index subjects, established infrastructure, world-leading researcher networks and excellent registry data. Impact: For policy makers, a basis for health education and effi cient preventive strategies. In clinical medicine, targeted guidelines on smoking and dietary intervention. For the scientific community, new insight in microbiota, life-course and trans-generational mechanisms

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet