Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Mobile Lifestyles: Perspectives on Work Mobilities and Gender in the High North

Tildelt: kr 6,6 mill.

Mobile kvinner og menn utgjør i dag en betraktelig del av arbeidsstyrken. Mens mye av litteraturen og debattene handler om migrasjonsteorier, deres relevans, fordeler og ulemper, er teorier om arbeidsmobilitet med et mer sirkulært preg og med vekt på mobilt arbeid studert i lys av kjønn og kjønnsperspektiver, sjeldnere og i mindre grad gjenstand for teoribygging. Prosjektet er basert på delprosjekter i kommunene Loppa, Alta, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Sør-Varanger. Prosjektene anvender i hovedsak kvalitative metoder, men også prosjektets registerdata. På dette grunnlaget konstrueres nye forståelser om forholdet mellom kjønn, mobiliteter og sted i noen av Norges nordområde kontekster. Dataene viser et mangfold av mobiliteter som nasjonal og internasjonal innflytting, utflytting, tilbakeflytting og sirkulær migrasjon, ulike former for inn- og utpendling og mobile yrker(særlig fiske, transport og reindrift) og sammenhenger mellom dem. Tidligere forskning fra områdene har vist at migrasjon ikke er noe nytt. Dagens forskning viser at de ulike formene for mobilitet fremdeles er viktige for å forstå sted (sense of place), men vanskeligere å få aksept for i stedsfortellinger (place stories). Stedenes translokale relasjoner, noen vil også si postkoloniale relasjoner, knyttet til materialiteter, tjenester og personer, har hatt og har fremdeles stor betydning i dette området. Dette innebærer at stedenes historie, lokalisering, ressurser, infrastruktur, arbeidsmarked, politikk og den kjønnede hverdagsorganisering bidrar til å utforme innbyggernes mobile livsstiler så vel som stedenes kultur. Også stedene som innflytterne kommer fra, reiser til og har forbindelse med f.eks. andre steder i Norge, Russland, Polen, Finland, de baltiske land og land i Sør, spiller inn i forståelsen av mobilitetsutformingene. Steders materialitet, struktur og kultur får også konsekvenser for hvordan praksiser og uttrykk for maskulinitet og femininitet utformes. Funnene så langt demonstrerer hvordan spesielle kombinasjoner av geografiske- og naturressursforhold, endring i arbeidsmarked, to-inntektsfamilie-modellen og velferdsstatsforholdene skaper nye mulighetsrom i forhold til mobilitet og stabilitet. Dette har konsekvenser for hvordan menn med endrete yrkespraksiser, f.eks. i fiske, petroleumssektoren og virksomheter som kan knyttes til 'entreprenør'-aktiviteter, ivaretar sin farsrolle, støtter ektefellen, deltar i fritidsvirksomhet og utvikler sin yrkesmessige eller profesjonelle identitet. Maskulinitetsstudier fra Finnmark representerer dermed en kontrast til studier fra andre distriktssamfunn. Kommunene i fokus har også innvandrere som ny-orienterer seg. Mange av kvinnenes praksiser fra hjemlandet, f.eks. i forbindelse med klær og sminke, har en annen betydning i norske sammenhenger enn i deres hjemland. De er annerledes verdsatt og viser at innflytterkvinnenes klær og måter å kle seg på både kan være en begrensning og en mulighet når det gjelder fysisk og sosial mobilitet. Kvinnenes emosjonelle erfaringer kan også knyttes til natur og bruk av natur og sier noe om hvordan slike følelser er viktige mht. tilhørighet og tilknytning til et sted. Vi registrerer komplekse 'forhandlinger' hvor erfaringer fra hjemlandet så vel som praksiser i deres migrant-situasjon blir synlige og tydeliggjort, også gjennom følelser av ubehag. I materialet finnes dessuten eksempler på hvordan analyser av mobilitetsprosesser avdekker kjønnede maktdynamikker. Kvinner synes å ha stor innflytelse på hvor en familie bosetter seg, når, hvor og hvordan familiemedlemmer flytter, pendler eller praktiserer mobilt arbeid. Dette er studert i fiskerisamfunn så vel som på steder preget av petroleums- og gruveindustri. I sykehussektoren med stort innslag av mobil arbeidskraft, viser studier av representasjoner i annonser og rekrutteringsvideoer at både stereotype og ikke-stereotype kjønnsuttrykk anvendes. Analyser av data fra de sju Finnmark-kommunenes registerdatabase, viser at barn spiller en rolle både for kvinners og menns pendling, i noe større grad for kvinner. Våre data viser dermed en annen tendens enn studier fra andre områder der barn har stor innflytelse på kvinners, men ikke på menns pendling. I våre funn spiller således sted og det at disse kan betraktes som familiebaserte steder en viktig rolle. Både kvinner og menn er imidlertid mobile og pendler, særlig over kortere distanser, antakelig på grunn av barns nærvær i husholdet og arbeidsplassenes lokalisering. Igjen gjelder dette i noe høyere grad for kvinner enn for menn. Slike trekk gjenspeiler det enestående ved Norge som en nasjon som prøver å fremme kjønnsbalanse. Til tross for kjønna forskjeller mht. pendlernes reiselengde viser regresjons-analysene at kjønnsforskjellene er små. Dette er i kontrast til studier utført i mindre egalitære samfunn. Våre data og analyser basert både på de kvantitative og de kvalitative studiene viser seg å være gjensidig forsterkende og utfyller hverandre.

Mobility associated with employment is increasing within regions, nations, and across the globe. Today, mobile workers, men and women, comprise a considerable component of the work force. While an abundance of literature and debates exist on theories of m igration, their relevance, merits and challenges, work mobilities of a more circular nature: long and short-distance commuting, seasonal migration, and work that is itself mobile (e.g. fishing, transport work etc.) have been subjected to far less investig ation and theory construction. This project aims to contribute to a better understanding of work mobilities and their different forms in Norway's High North. Emphasis will be put on practices and representations of various forms of work mobilities in fou r municipalities in Finnmark, the northernmost county of continental Norway's High North. Attention will be placed on the interface between work mobilities, lifestyles, gender and places. enabling an analysis of their interconnections as they relate to p ractices and representations. Our theoretical and analytical approach draws upon the new mobilities paradigm and aspects of structuration (structure-agency) using a gendered lifestyles perspective attentive to intersectionality. Our work will for example search to reveal power relations and power dynamics within the context of work mobilities practices, and their representations. This comparative project uses a multi-method approach. Statistical longitudinal analysis using linked administrative data from existing registers will form the basis for understanding work mobilities patterns and practices. Fieldwork in the selected research sites (Kirkenes, Alta, Hammerfest/Kvalsund and municipalities in Mid-Finnmark) will include semi-structured interviews wit h individuals concerning their work mobilities practices and how they perceive them. A content analysis of representations found in newspapers, and white and green papers will augment the fieldwork.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam