Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Utilization of health care services at the end of life

Tildelt: kr 6,0 mill.

Målsettingen med prosjektet har vært å beskrive bruken av helse- og omsorgstjenester, og tilhørende kostnader i de siste leveårene, og å identifisere faktorer som påvirker forbruksmønsteret både på individ- og systemnivå. Forutsetningene for kvalitativ god terminalomsorg utenfor sykehus er også belyst i prosjektet. Prosjektet har vært organisert i tre deler: Del I: Trender i dødssted. I denne delen har vi undersøkt hvordan dødssted påvirkes av kjennetegn ved den døde som alder, dødsårsak og andre individ karakteristika og av tilbudssidefaktorer. Vi har dekomponert endringer i fordeling av døde på dødssted. Analysene er basert på data fra dødsårsaksregisteret fra 1987-2011. Mer enn halvparten av økningen i andelen som dør på sykehjem (fra 29.5% i 1987 til 45.5% i 2011) kan predikeres utfra endring i kjønn, dødsårsak og alder blant de døde i perioden. Trendanalyse av standardiserte dødsstedsandeler viser at det har vært en klar trend mot sykehjem som dødssted for kreftpasienter gjennom hele perioden. Betydning av systemvariable er analysert ved bruk av multinomisk flernivåanalyse (data for årene 2003-2011) og resultatene understøtter hypotese om at dødssted kan knyttes til kapasitet i tjenestene (bl.a. sengekapasitet i sykehus og sykehjem, ressursandel i hjemmetjenesten) og reisetid til sykehus. Del II: Forbruksmønstre og kostnader ved livets slutt. I denne delen har vi identifisert helse- og omsorgstjenestebruk i de siste leveår og beregnet tilknyttede kostnader. Vi har belyst betydningen av nærhet til død versus alder for tjenestekostnader ved å sammenligne bruk og kostnader siste leveår år med ett års forbruk for mennesker som ikke var nær død ("overlevende", levde 2 år etter observasjonsåret). Analysene er basert på data fra dødsårsaksregisteret koblet mot data for ulike tjenesteregister: NPR (spesialisthelsetjenester), KUHR (primærleger), IPLOS (omsorgstjenester) og Reseptregisteret. Vi har undersøkt forbruksmønster før død for de som døde i 2011 og undersøkt betydningen av individkjennetegn, samspill mellom ulike tjenestekomponenter og forskjeller etter bosted og dødssted. Mindre enn 1 prosent av befolkningen dør hvert år. Utgifter i siste leveår (365 dager) for de som dør utgjør mer enn 10 prosent av totale estimerte årlige helse- og omsorgsutgifter. Den betydelige økningen i kostnader i høy alder både for de i livets sluttfase og blant "overlevende" kan knyttes til høyere omsorgstjenestekostnader. Gjennomsnittlige helsetjenestekostnader er høyest i slutten av 50-årsalderen blant de som døde og i tidlig 80-årsalder blant overlevende, og avtar blant eldre i begge grupper. Gjennomsnittskostnad ved livets slutt er mye høyere enn blant overlevende, men kostnadsratioen avtar med alder. For somatiske spesialisthelsetjenester, primærleger og reseptbelagte medisiner er forskjeller i kostnad per bruker av tjenestene en viktigere årsak til forskjeller i gjennomsnittlige kostnader per hhv døde og "overlevende" enn forskjeller i brukerrater. Vi finner det motsatte for psykisk helsevern og rusbehandling (sett under ett) og omsorgstjenester. I siste leveår øker andelen med tjenestebruk jo nærmere dødsdato man kommer. Dette gjelder for de fleste tjenestene som er undersøkt. Økningen er svak for fastlege og hjemmesykepleie. En økt andel med langtidsopphold i sykehjem speiles i en nedgang i andelen med hjemmehjelp. 1/3 var langtidsbeboer i sykehjem og over 20 prosent hadde korttidsopphold på sykehjem i løpet av den siste måneden før død. Sykehusinnleggelser øker spesielt mye de siste par månedene, og over halvparten har minst en dag i sykehus siste måned før død. Nesten 20 prosent av de døde skiftet bosted siste året før død. Teller vi antall overføringer mellom ulike bosted og institusjonsopphold, så hadde over halvparten mer enn 3 overføringer siste leveår. Den mest vanlige overføringen er mellom hjem og sykehus. I overkant av 30 % hadde mer enn 3 sykehusinnleggelser siste år. Siste 7 dager er det flere overføringer fra sykehus til korttidsopphold i sykehjem enn til hjem. Av de som bor i vanlig bolig ved dødstidspunktet, døde nesten halvparten i sykehus, mer enn ¼ i sykehjem og 1/5 hjemme. Det er en mye lavere andel av de som bor i sykehjem hele siste leveår som blir innlagt i sykehus siste leveår (i overkant av 1/3) enn de som bor i vanlig hjem (mer enn 80 %) og omsorgsbolig (70 %). De som skifter bosted har større andel med korttidsopphold i sykehjem siste leveår enn de som ikke skifter bosted. Hvordan tjenestebruksmønstrene før død ser ut varierer med bosted, dødssted og med kjennetegn ved den døde som alder, kjønn, dødsårsak og sivilstand. Del III: Terminalbehandling i kommunene. I denne delen har vi undersøkt terminal omsorg i kommunene gjennom en survey blant ansatte i sykehjem og hjemmetjenester blant annet om erfaringer med pårørendes evne til å akseptere dødsfallet og pårørendes evne til å bli enige når de tar beslutninger på vegne av pasienter som ikke har samtykkekompetanse.

Resultatene fra prosjektet forventes å ha nytteverdi i første rekke for helsemyndigheter og tjenestetilbydere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og derigjennom kan resultatene også påvirke tjenestetilbudet til mennesker i livets sluttfase. Prosjektet vil også kunne ha betydning utover landets grenser ved at det bidrar til den internasjonale forskningen på dette feltet. Det har også bidratt til nettverksbygging som har resultert i nye prosjektsamarbeid.

The overall objective of our project is to describe the patterns of care utilization and costs at the end of life and to identify factors associated with utilization and place of death. The project will be organized in three parts: Part I: Where do peop le die? Trends in the place of death. Part II: Patterns of health care utilization and costs at the end of life. Part III: Terminal care in municipal care settings assessed by patients' relatives and health care professionals The project will use a com bination of registry data, surveys and qualitative interviews to answer these questions.

Aktivitet:

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester