Food Security and Trade Policy Making: The New International Agenda and Framework Conditions for Norwegian Primary Industries

Matsikkerhet har vært på den handelspolitiske dagsorden siden mini-ministermøtet i WTO i Genève i 2008. Det er primært utviklingslandene, med India i spissen, som har vært opptatt av at matsikkerhet skal innarbeides som et særlig hensyn i det internasjonale handelsregelverket. I flere år har dette vært en av de faktorene som har bidratt til stillstand i Doha runden i WTO. I 2013 ble det tatt initiativer som etter hvert bidro til en skjør enighet om at utviklingslandene kunne innføre enkelte nye virkemidler på matsikkerhetsområdet. Dette ble bekreftet på Ministermøtet på Bali i desember 2013. Da ble medlemslandene enige om en midlertidig avtale med varighet ut 2017, som åpnet opp for at utviklingslandene skal kunne etablere støttekjøpprogrammer for eget landbruk ut fra matssikkerhetshensyn. Utover våren 2014 ble det imidlertid klart at det ikke var full enighet om matsikkerhetsdelen av Bali-pakken. Som mange ganger tidligere gikk hovedkonflikten mellom India på den ene siden og USA på den andre. India krevde at matsikkerhetsavtalen skulle ferdigforhandles innen utgangen av 2014, mens USA støttet av mange andre land (inkludert Norge) gikk mot «å åpne opp» avtalen fra Bali igjen. Resultatet av konflikten ble et kompromiss høsten 2014 der henvisningen til årstallet 2017 ble fjernet, men at midlertidigheten fortsatt skulle stå ved lag. I 2015 kom matsikkerhetsspørsmålet på dagsorden igjen i forkant av Ministermøtet i Nairobi. Igjen krevde India og andre utviklingsland at det ble funnet en permanent løsning for matsikkerhetsspørsmålet. I tillegg krevde disse landene at de skulle kunne innføre en spesiell sikkerhetsmekanisme (SSM) som gir mulighet for tolløkninger hvis importen av en vare øker kraftig og på den måten forstyrrer den nasjonale markedsbalansen. I slutterklæringen fra Nairobi var det nedfelt enighet om en SSM for utviklingslandene, men det var fortsatt uenighet om en permanent avtale om de samme landene skal få etablere støtteprogrammer ut fra hensyn til nasjonal matsikkerhet. Det ble også enighet om at de rike landene skulle kutte alle sine eksportsubsidier på jordbruksvarer innen utgangen av 2020, noe som også vil få konsekvenser for norsk jordbruk. WTO-landene står fortsatt langt fra hverandre når det gjelder å få til enighet om nye kutt i internstøtten og tollene på matvareimport. Forhandlingene er dermed fastlåst på det som var de viktigste forhandlingsområdene i Doha mandatet. FAO og OECD forventer en moderat nedgang i de globale realprisene for mat det neste tiåret, men prisene vil fortsatt holde seg over nivået før pristoppen i 2007-2008. Til tross for denne nedtoningen av en mulig krisesituasjon i verdens matforsyning illustrerer forhandlingene i WTO at de store landene har ulik forståelse av hvordan matsikkerhetsutfordringene skal møtes. På den ene siden står de landene som vektlegger høyest mulig nasjonal selvforsyningsgrad, eller matvaresuverenitet, og de som ser handel som en viktig del av løsningen. India står i spissen for de utviklingslandene som fremmer matvaresuverenitet, mens store eksportland som Australia, Brasil og USA fremmer friere handel med mat som svar på utfordringen med matvaresikkerhet. Norge og de andre G-10 land havner i en mellomposisjon ved at de både fremhever nasjonal produksjon og handel for å ivareta nasjonal matvaresikkerhet. I Norge har spørsmålet om matsikkerhet en plass i debattene innen flere politikkområder. I forbindelse med i jordbruksoppgjøret i 2015 fremhevet Stortinget at beredskapshensyn burde legges til grunn for økt nasjonal matproduksjon. Samtidig ble både gode handelsforbindelser og Norges store sjømatproduksjon fremhevet som viktig for norsk matsikkerhet. Dette er synspunkt som også støttes i Solberg-regjeringens stortingsmeldinger om norsk handelspolitikk og Norge som sjømatnasjon. Gitt de internasjonale rammebetingelsene kan en anta at matsikkerhet fortsatt vil være et viktig tema i norsk politikk i årene som kommer, men at det kun vil være et av flere hensyn som det må tas hensyn til når de fremtidige rammebetingelsene til primærnæringene skal fastlegges.

This project is based on the assumption that trade policy should be analysed as an outcome of the interplay between international and domestic politics. The project is organised in three work packages focusing on the following reserach questions: WP 1) Ha s the new awareness of food security strengthened non-trade concerns and weakened the arguments for liberalisation of trade with food? Or is the opposite the case? What are the consequences of the present deadlock in the Doha Round of WTO negotiations and the growing doubt cast on the functioning of the multilateral trade system in general and the Dispute Settlement Mechanism (DSM) in particular? How is the more active role of the G-20 group of major economies played out in trade policy-making, and what a re the consequences for smaller WTO member states and the WTO itself? WP 2) How does the food security issue influence the development of agricultural and trade policies and negotiating strategies of important global powers? What kind of changes in the tr ade policies of established and new powers do developments in the near future lead to? Does the growing number of preferential trade agreements (PTAs) serve as a supplement to or a substitute for a new WTO agreement? In the latter case: What will that mea n for the WTO and especially the dispute settlement mechanism? WP 3) For the 'green' sector: Will an increased international focus on food security give more or less room for national priorities in agricultural policy making? For the 'blue' sector: Will N orway manage to safeguard the export interests of the blue sector in a world with changing power relations and increased focus on sustainable food production? In relation to the more complex international situation: What is the scope of action for Norwegi an authorities? Will the Norwegian government need to alter the balance between different domestic interests in trade policy making?