DRIFT OF FISH LARVAE, FISH-STOCK INTEREACTIONS AND THEIR EFFECTS ON SEABIRD DYNAMICS

Målsetningen med prosjektet er å studere betydningen av drift av fiskelarver fra ulike gyteområder langs norskekysten og betydningen dette har for dynamikken i sjøfuglbestander. En fokuserer her på både drift av sildelarver og torskelarver og det er i samarbeid med oseanografer og fiskebiologier ved Havforskningsinstituttet i Bergen utviklet ett modellkonsept som gjør koplinger med disse modellene og demografiske trekk og populasjonstrender i utvalgte sjøfuglkolonier mulig. En benytter seg av langtids serier hos sjøfugl på 20-25 år og disse driftsmodellene er kjørt tilbake i tid for å rekonstruere bestandsendringer. Drift og tilstedeværelse av larver rundt sjøfuglkolonier styres av variasjon i innstrømming av atlantisk vann inn i Barentshavet. I prosjektperioden har vi dokumentert i flere publiserte arbeider denne koplingen. Innstrømming av atlantisk vann og drift av fiskelarver styres av storskala klimatiske forhold og vi har nå med disse modellene kunne forklare mye av den variasjonen vi har observert i viktige sjøfuglbestander i løpet av de siste 20-30 år. Den norske lomvibestanden (på den norske rødlista) kollapset vinteren 1986/87 og vi har nå dokumentert at dette var ett uheldig sammenfall av klimatiske forhold og svært lave bestander av torsk og andre byttedyr. I løpet av siste rapporteringsperiode har vi også benyttet oss av ny teknologi hvor vi har instrumentert utvalgte sjøfugl arter med små loggere som registrerer både storskala forflytninger (GLS), beiteturer i hekkesesongen(GPS) og dykkeloggere (TDR) som registrerer både frekvens og dybde av dykk. Dette har nå gitt oss ny kunnskap om de direkte koplingene med byttedyr og som dokumenterer betydningen av denne larvedriften. I en nylig analyse har en også sett på samvariasjonen for tidspunkt når torskelarver ankommer koloniområder og stressnivåer hos de voksne. I år når det er dårlig samsvar mellom hekketidspunkt og når larvene ankommer så måler en økte stressnivåer (Corticosterone) i blod hos foreldrene. I en omfattende analyse har vi også vist sammenhengen mellom strømforhold langs kysten og akkumulering av fiskelarver og hvordan dette bestemmer plasseringen av våre viktigste sjøfuglkolonier

We aim to disentangle the key processes regulating the interactions between larval and juvenile fish and seabirds, thereby producing novel and basic knowledge on structure, function, driving forces and sub processes in the ecosystems of the Norwegian and Barents Sea. The approach includes field studies of individual seabirds of different species in several colonies by both GPS data loggers and diet analysis in addition to coupled ocean-biophysical models enabling the quantification of spatiotemporal distr ibutions of the key fish species. GPS data loggers also report seabird dive depth and will be compared with vertically resolved larval and juvenile fish data for studying selective feeding by seabird on early stages of fish. Recent development in ocean mo delling allowing horizontal resolution <1 km in the ocean models domain covering several years and area stretching from key spawning grounds and several months into the drift period enable sensitivity testing for the impact of sub-mesoscale processes. Wel l-established methods e.g. finite-size Lyaponov exponent enable quantification description of spatiotemporal distribution of lagrangian coherent features that will be matched with Seabird feeding migration. Data on the relationship between density and tim ing of larvae drift will be used to model the population viability of seabirds and the effect of seabirds on the predation of fish larvae