Smartrack - Verdiskaping gjennom sømløs flyt av sanntids sporingsinformasjon mellom aktørene i en intermodal transportkjede

1. Innledning Prosjektet har gjennomført en pilot for deling av informasjon om sporingshendelser i en en intermodal logistikkprosess. Vi har tatt fram fram to demonstrator av den samme verdikjeden, en som finnes på Høgskolen i Molde og en i GS1 Smart Cen tre hos GS1 Norway. På grunn av manglende standarder og segmenterte datasystemer i vare-/transportflyten, er det i dag vanskelig å etablere en informasjonskjede uten bedriftsinterne siloer og krav til dobbeltregistrering av data. Aktørene sliter med at informasjonen ikke kommer raskt nok fram, og at den ikke har tilstrekkelig kvalitet for å gjennomføre korrektive tiltak. Smartrack har vist at man ved å bruke globale standarder for datafangst og deling av informasjon om sporingshendelser, kan gi en helt ny synlighet/transparens (Visibility) for aktørene i en intermodal verdikjede. 2. Pilottester - datafangst og lagring av hendelser i sentral sporingsdatabase Smartrack har gjennomført pilottester med automatisk identifisering av togvogner og con tainere, med datafangst fra RFID-lesepunkter hos Coop Handel og Tollpost, samt langs jernbanelinjene på Dovre-banen og ARE-toget (gjennom Sverige til Narvik). Sporingsdata er hentet inn til en sentral database basert på GS1s globale standard for deling av sporingshendelser (EPCIS). CargoNet har merket over 800 av sine togvogner med RFID-brikker. Jernbaneverket har i prosjektperioden skriftlig anmodet alle norske togoperatører om å merke vognene innen juni 2014. Dette øker betydningen av Smartrack-prosj ektet, ikke bare for konsortiebedriftene, men også for andre aktører som er involvert i godstransport på jernbane. Prosjektet har også hatt dialog med Mantena, NSB og Flytoget. Både CargoNet og Tollpost Globe ser klare muligheter for gevinster ved bruk av Auto-ID-teknologier for bedre materiellstyring. For CargoNet er det vognstyring og for Tollpost containerstyring. Et uttrykt mål er å utnytte hver vogn/container bedre, slik at man kan greie seg med færre enheter og ha lavere kapitalbinding. Vi få r sporingsdata også fra lesepunkter i Sverige, og har et nært samarbeid med Trafikverket i Sverige mht modellen for å dele "events" fra transportene iht GS1 globale standarder. Det har også vært et meget positivt samarbeid med finske Vilant OY og norske E nlight AS i forbindelse med systemløsningene som er brukt i prosjektet. I oktober ble det i regi av GS1 Europe opprettet en europeisk arbeidsgruppe for utarbeidelse av en "GS1 in Rail EPCIS Implementation Guideline". Samarbeidet mellom Sverige og Norg e i Smartrack, vil gi en viktig input til dette dokumentet. I arbeidet vil ca 15 andre land også delta. 3. Demonstratorer A. Høgskolen i Molde har laget en fysisk modell med elektriske tog, små RFID-antenner og simulering av av prosjektets verdikjed e. Denne brukes i undervisningssammenheng på Høgskolen, og det er lagt stor vekt på praktisk involvering fra studentene. Den er brukt i forbindelse med Masterprogrammet som er omtalt annet sted. B. GS1 Norway har laget en løsning med modelltog som vis er Smartracks vareflyt fra Coop Langhus-lager til Alnabru, og videre med tog til Trondheim og med bil til butikk. Denne brukes på seminarer/konferanser, og som en "showcase" i GS1 Smart Centre (Demo- og testsenter for AutoID-løsninger). Modellen har med a lle de viktige kontrollpunktene i Smartracks vareflyt, og benytter både RFID-teknologi og QR-kode-skanning. 4. Opplæring -kompetansebygging Høgskolen i Molde har utarbeidet et undervisningsopplegg rundt "automatisert informasjonsdeling i forsyningskje der". Dette ble brukt først gang høsten 2013 i undervisningen på Masternivå på høyskolen. 37 studenter tok eksamen etter 5 seminardager. GS1 Norway utarbeider et kurs om sporing i intermodale transportkjeder, med mål om å etablere det som et mer permanent tilbud etter at prosjektet avsluttes. 5. Prosjektrapportering og resultatspredning Prosjektet har utarbeidet 2 interne forskningsrapporter. Det utarbeides en sluttrapport fra prosjektet i første kvartal 2014. Denne vil lages med et sammendrag som bli r åpent tilgjengelig, og som kan brukes i resultatspredningen.

Prosjektet skal ta fram en demonstrator og gjennomføre en pilot som viser verdiskaping gjennom sømløs informasjonsdeling i verdikjeden. På grunn av manglende standarder og segmenterte datasystemer i vare-/transportflyten, har det vært vanskelig å etablere en informasjonskjede uten bedriftsinterne siloer og krav til dobbeltregistrering av data. Aktørene sliter i dag med at informasjonen ikke kommer raskt nok fram, og at den ikke har tilstrekkelig kvalitet for å gjennomføre korrektive tiltak. Som grunnlag for vurdering av verdiskapingsmulighetene skal aktørene i transportkjeden beregne utnyttelsesgrad på materiellet, kapasitetsutnyttelsen i terminalene og hvilke følgekostnader som oppstår ved dagens driftsavbrudd og manuelle informasjonsoverføring. Dette blir en viktig aktivitet i den innledende AS-IS-analysen med gjennomgang av nåsituasjonen. Et mål for prosjektet er å bidra til å etablere et konsept for datafangst og informasjonsdeling som kan benyttes av alle aktører i en transportkjede. Forskningen i prosjektet vil bidra med ny kunnskap på tre felter relatert til interorganisatoriske systemer. A. Adopsjon av sporingssystemer -hvilke parmetre påvirke denne B. Nytteverdien av elektonisk datafangst og sporing transportkjeden C. Informasjonskvalitet, be tydningen av mer presis og aktuell informasjon. Dette vil gi grunnlag for vitenskapelige oppgaver og avhandlinger i høyskole- og universitetsmiljøer. Samtidig ønsker vi å skape ny kompetanse som kan bidra til økt verdiskaping hos alle involverte aktører . Vi forutsetter at pilotløsningen lett kan videreutvikles til fullskala implementering i bedriftene. Dermed kan bedriftene realisere effektmål som bedre regularitet/punktlighet, høyere presisjon, økt effektivitet i varetransporten og mer miljøvennlige t ransporter. Prosjektet skal også gi synlige effekter som bidrar positivt til samfunnets mål om mer grønne transporter, der økt jerbanetransport er et viktig premiss.