Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Support for the Affluent Welfare State: Interests, Fairness, and Social Capital in Context

Tildelt: kr 9,6 mill.

Prosjektets resultater gjenfinnes i ett stort antall publikasjoner. Fire av disse kan her nevnes for at illustrere viktige funn. Det første bidraget bruker eksperimentdata fra vår norske spørreundersøkelse (TnS Gallup) for å undersøke framingeffektene ved reformpress. Ved å bruke eksperimentdesign, undersøker vi om borgernes holdning til velferdsstatens fremtid lar seg forandre når de utsettes for informasjon om ulike "reformpress" som aldrende befolkning, lav sysselsetting, innvandring og økonomiske kriser. Ved å sammenligne med Sverige og Tyskland ser vi om Norges oljerikdom påvirker borgernes bekymringer for velferdsstatens fremtid. Funnene tilsier at framingeeffekten er spesielt sterk i Norge, og at det i stor grad er informasjon om kostandene ved innvandring som gir utslag. Det andre bidraget undersøker om politiske ledere i Norge, Sverige og Tyskland setter reformpress mot velferdsstaten på agendaen i nasjonale valgkamper. Hvis så, hvilke press snakkes det om og i hvilken utstrekning? Kombinerer politikere reformpress med informasjon om konkrete policystrategier som nedskjæringer, budsjettkontroll, sosiale investeringer, forsvar av status quo eller utbygging av politikk? Vi studerer taler holdt av de to største partienes statsministerkandidater i forkant av parlamentsvalg. I perioden 2000-2010 utgjør dette til sammen 18 taler i Norge, Sverige og Tyskland. Selv i disse rike og relativt levedyktige velferdsstatene vektlegger statsministerkandidatene reformpress knyttet til velferdsstatens fremtid. Samtidig konsentrerer kandidatene seg for populære aspekter ved pågående reformer. Alternativt frastår kandidatene helt fra å knytte reformpress opp mot konkret politikk. Mens borgerne eksponeres for ideen at velferdsstaten er under press, blir de ikke nødvendigvis eksponert for politiske løsninger før etter valget. Spørsmålet om hvordan innvandring og etnisk mangfold virker som oppfattede reformtrykk mot den norske velferdsstaten er undersøkt videre i ytterligere to artikler fra prosjektet. Et kapittel i en kommende bok setter to fortellinger opp mot hverandre. Den pessimistiske fortellingen er at innvandring og mangfold undergraver støtten til velferdsstaten fordi borgere har lavere tillit til innvandrere, og trekker politiske konklusjoner av slike vurderinger. Den andre, mer positive, gir kausal forrang til generalisert tillit. I denne fortellingen påvirker generalisert tillit gruppespesifikke synspunkter, og produserer et mer generalisert trossystem om «de andre», der også innvandrere omfattes. Generalisert tillit styrker også støtten til velferdsstaten. Resultatene er stort sett i samsvar med det mer pessimistiske synet. Tillit til 'folk flest' strekker seg ikke nødvendigvis til innvandrere. Den positive sammenhengen mellom generalisert tillit og støtte til velferdsstaten støtter seg hovedsakelig på en mindre undergruppe av "ekte universalister". Tillit til innvandrere er på et mye lavere nivå enn det imponerende antall nordmenn som sier de stoler på «folk flest». Endelig er innvandrerspesifikke oppfatninger av deservingness viktigere enn generalisert tillit for tre av de fire dimensjonene av velferdsstatsstøtte vi måler. Den fjerde studien påpeker at forskning på forholdet mellom mangfold og sosial kapital / tillit har vært langt fra ensartet. Ulike studier har brukt ulike mål på sosial kapital, og få studier har differensiert mellom respondenter med majoritets- og minoritetsbakgrunn. I denne studien går vi utover spørsmålet om hvorvidt etnisk mangfold er knyttet til sosial kapital, og spør hvilke dimensjoner av sosial kapital som er knyttet til etnisk mangfold. Vi analyserer norske data, og bruker ni forskjellige mål for å utforske tre dimensjoner av sosial kapital i 61 lokalsamfunn. Resultatene tyder på at etnisk mangfold er negativt assosiert med lokal sosial tillit, og til en viss grad med tradisjonelle former for frivillighet. Samtidig er ikke etnisk mangfold relatert til generalisert tillit og sosiale nettverk.

We analyze the attitudes and behavior on which the modern welfare state rests. Such support is studied broadly, including how people define their economic interests, how they perceive the fairness of procedures and outcomes, and whether they trust and interact with fellow citizens in civil society. The overriding question is how orientations are affected by local and national context. We analyze effects of local variation in Norway, but also compare a large number of European countries with each other. Four groups of contextual factors are considered: (1) public and private affluence, (2) the level and structure of economic inequality, (3) variations in ethnic heterogeneity, and (4) variations in the mass mediated public sphere. We make important contributions to research on citizens in context. We simultaneously consider a broader range of attitudes and behavior than much research. We jointly consider several groups of contextual factors, analyzing how they work in combination. We unite studies of national and local context under one framework. Finally, we systematically include the public sphere as a source of contextual variation, focusing on how agenda-setting and framing at the elite level affect citizens in combination with external conditions. We conduct a citizen survey in Norwegian municipalities with a panel design (waves in 2013-15) and a stratified sample. This survey measures all key concepts and can be matched with unique contextual data. The design allows separation of self-selection processes from genuine contextual causal impact. It also allows analysis of dynamic contextual changes. Moreover, we study election campaigns in eight countries asking how important issues of the welfare state have been framed in the public sphere by political actors. The impact of such variation is studied in randomized experiments in Norway, Sweden and Germany. This allows studies of how "agenda-setting" and "framing" interacts with contextual conditions.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon