A comparative study of socio-technical innovations and sustainability factors for up-scaling in village scale solar power supply models

Solcellekraftverk på landsbynivå: Krevende, men også lovende Dette prosjektets målsetning var å bidra med ny kunnskap om faktorer som har betydning for mulighetene for desentralisert bruk av solcelleteknologi i det Globale Sør. Bruken av solcelleteknologi har økt blant mennesker uten tilgang til vanlige elektrisitetsnett, men dette er sannsynligvis bare en liten start på utnyttelsen av de enorme solenergiressursene som er tilgjengelige. De fleste solcelleanleggene som brukes i dag er svært små og bare en liten andel av de potensielle brukerne har tilgang til slike anlegg. Vanligvis deler man desentraliserte solenergianlegg i to hovedtyper: landsby-anlegg for grupper av brukere og frittstående solcelleanlegg for individuelle brukere. Landsbyanlegg omfatter såkalte «mini-grids» (lokale solkraftverk med små strømnett), energisentre og ladestasjoner. I dette prosjektet har slike landsbyanlegg stått i fokus fordi de har en rekke lovende egenskaper. De kan for eksempel gi muligheter til å bruke apparater og maskiner som krever stor kraftkapasitet, samtidig som de kan tilby fleksible ordninger for de fattigste i hver landsby. Slike anlegg krever andre former for kunnskap, politiske tiltak og støtteordninger enn både individuelle løsninger og sentralisert strømforsyning. Vi har derfor analysert og sammenlignet ulike typer landsbykraftverk for solstrømforsyning i India, Senegal og Kenya, og trukket lærdom både fra velfungerende og mindre velfungerende energisystemer drevet av myndigheter, privat sektor eller organisasjoner. Vi har fokusert på faktorer som påvirker nytten av strømforsyningen for befolkningen, hvilke grupper som har råd til å bruke den, hvordan drift, vedlikehold og økonomiske forhold fungerer, og hva som bidrar til utbredelse av slike kraftanlegg. Vi finner at det har vært stor framgang i forsøkene på å skape desentraliserte strøm-systemer som oppfyller slike kriterier. Dette er blitt oppnådd gjennom grundige pilotprosjekter som de vi studerte i Senegal. En viktig betingelse for å skape strømforsyning som er oppnåelig og tilgjengelig for alle er å tilpasse den både til folks behov, økonomiske situasjon, daglige arbeidsoppgaver og andre aspekter av den lokale konteksten. Dette er nødvendig for å få prisene lave nok, for å oppnå pålitelig strømforsyning og nå utkantene. I Kenya, for eksempel, fant vi at utleie av bærbare solcellelamper med god lysstyrke passet godt inn i folks hverdagsliv i flere deler av landet. Disse geografiske områdene hadde spredt bosetning og svært lave inntektsnivåer, noe som er typisk for store deler av landsbygda i Afrika sør for Sahara. Landsbykraftverk kan tilpasses til realitetene i fattige, marginaliserte områder i større grad enn sentraliserte strømnett. I tillegg er det avgjørende at aktørene som utformer og driver elektrisitetsforsyningen har viljen og kunnskapen til å oppnå slik tilpasning til lokale forhold. Aktørene møter også vanskelige dilemmaer mellom sine forsøk på å oppnå økonomisk bærekraft og sine ønsker om å skaffe sosialt rettferdig strømforsyning som alle kan ha råd til. De prøver ut ulike strategier for å sikre økonomisk overlevelse, som for eksempel å sette i gang kraftverk med lav kapasitet for å spare kostnader eller å velge landsbyer som har en viss økonomisk aktivitet slik at folks evne til å betale for strømmen er større. Ifølge våre funn er det behov for økonomiske støtteordninger for aktører som tar ansvar for å levere et bredt spekter av energitjenester i fattige, avsidesliggende områder. En stor barriere for oppskalering og økonomisk bærekraftig drift av desentraliserte strømnett er at eksisterende politikk, reguleringer og institusjoner ofte passer dårlig til desentralisert strømproduksjon. Arbeidet for å bygge opp passende rammeverk for desentralisert strømforsyning har bare så vidt begynt, og dette hindrer i dag privat sektor i å oppskalere lokale strømnett i flere land. Innovasjon innen politikk, reguleringer og institusjoner er derfor nødvendig, og noen afrikanske myndigheter har begynt å diskutere disse temaene. Våre funn utfordrer et vanlig syn på oppskalering eller spredning av solenergikraftverk på landsbynivå. Slik oppskalering blir ofte oppfattet som en lineær prosess der man går fra et vellykket pilot-prosjekt til et stort antall enheter. I stedet finner vi at oppskalering innebærer omfattende læring gjennom praktisk erfaring, prøving, feiling og uventede utfall. Slike læringsprosesser fører ofte til nye sosiale og tekniske innovasjoner og gradvis institusjonsbygging på ulike geografiske nivåer, men møter også motstand fra eksisterende systemer. Dette er fordi desentralisert strømforsyning basert på solenergikraftverk i landsbyer representerer alternative energisystemer som er svært forskjellige fra bestående systemer. Mange av barrierene de nye systemene møter skyldes at de fremdeles er på sidelinjen i nasjonale og internasjonale institusjoner på tross av at systemene kan fungere godt i praksis.

This social science based, interdisciplinary research project will analyze and compare four Indian, Kenyan and Senegalese cases of village scale solar power systems, including the experiences with implementation, social organization, economic sustainabili ty, long-term operation and maintenance, and local involvement. In the Kenyan case the role of local solar power supply for adaptation to climatic challenges will be explored. The four cases represent promising solutions for the future in terms of success ful elements that can be built on. The project team will directly apply findings in pilot projects and up-scaling initiatives as well as activities for transfer and exchange of experience and socio-technical designs through action research. An ongoing pil ot project in Kenya will be monitored, improved and expanded. This will result in a cluster of pilot projects based on initiatives from the villages, creating a unique case for the long-term monitoring, analysis and demonstration. The proposed work will f acilitate replication and scaling up in a bottom-up manner based on interest, initiative and leadership of women and men at the local level in interaction with actors at other geographical levels and in other places and countries. Theoretical implications for technology and knowledge transfer as well as socio-technical systems innovation will be drawn. The results will be published and disseminated in both academic and non-academic ways. In addition, the Indian partner, TERI, will directly spread the resu lts to several African countries - Ghana, Ethiopia, Sierra Leone, Mozambique, and Uganda - as well as Indian states. Other partners in the group will spread the results to Tanzania, Somalia, Namibia, Botswana and Nigeria. The findings are likely to be rel evant for researchers, government departments, NGOs, providers of technical equipment and others. The results are also relevant for the new, Norwegian program for clean energy investments in developing countries.