Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Work and welfare in comparative light: how do different groups fare in different policy-settings?

Tildelt: kr 2,8 mill.

Målet med dette prosjektet har vært å undersøke sammenhengen mellom velferdspolitikk, individuelle ressurser og sysselsetting. Utgangspunktet for prosjektet var at velferdspolitikken kan tenkes å virke inn på sammenhengen mellom individers sosiale posisjon/ressurser og yrkesdeltakelse på minst to måter: Den kan påvirke fordelingen av viktige handlingsressurser, som for eksempel helse, eller den kan påvirke arbeidsnormen i samfunnet generelt eller i bestemte grupper. Velferdsstaten kan enkelt sagt påvirke både evnen og viljen til å delta i arbeidslivet. Prosjektet har benyttet data fra flere europeiske spørreundersøkelser for å utforske dette teamet og har gjennomgående hatt et komparativt perspektiv. Prosjektet har produsert 15 forskningsartikler, hvorav 10 var publisert ved avslutningen av prosjektet. Postdoktorstipendiaten har samarbeidet bredt; Forskningsartiklene inkluderer 15 medforfattere. Forskningsresultatene fra prosjektet faller i tre undertemaer: 1. Helseseleksjon og utviklingstrekk i europeiske arbeidsmarkeder Funnene herifra har ved rapporteringsdatoen status som foreløpige ettersom studiene ikke er publisert. Artiklene viser at sysselsettingsmulighetene til folk med begrensende sykdom i Europa i snitt har forbedret seg utover totusentallet, og at den relative ulempen ved ha en begrensende sykdom er blitt mindre. Dette er interessant ettersom tidligere studier har vist en klar trend i motsatt retning for 80- og 90-tallet, og fordi perioden som studien dekker inkluderer finanskrisen som både var dypere og mer langvarig enn den på 90-tallet. Isolert sett finner vi imidlertid at andelen i aktive arbeidsmarkedsstatuser (sysselsatt og arbeidsledig) går ned når arbeidsledigheten øker, imens andelen som er ufør går opp. Dette innebærer at det er viktig å sette ressurser inn på å unngå utstøting fra arbeidslivet for denne gruppa i dårlige tider. 2. Sammenhengen mellom velferdsstat og sysselsetting/aktivitet En artikkel studerer sammenhengen mellom velferdsstatens generøsitet og arbeidsmotivasjon. Her benyttes data om i hvilken grad folk rapporterer at de «ville likt å ha en jobb sel om [de] ikke trengte pengene». I motsetning til antakelsene til de som frykter at en sjenerøs velferdsstat undergraver arbeidsviljen finner artikkelen at arbeidsmotivasjonen stiger jo mer sjenerøs (og aktiverende) velferdsstaten er. Dette gjelder også for grupper som tradisjonelt har stått lenger unna arbeidsmarkedet; kvinner, innvandrere, lavt utdannede, ikke-sysselsatte og folke med dårlig helse. Foreløpige resultater fra en undersøkelse av om sysselsettingen totalt og i de nevnte undergruppene endres når velferdsstatens sjenerøsitet endrer seg, gir heller ikke noen støtte til antakelsen om at den sjenerøse velferdsstaten svekker folks deltakelse i arbeidslivet. Tvert imot. Sammenhengen var særlig sterk for de med innvandrerbakgrunn og for kvinner i reproduktiv alder. For kvinner med kortere utdanning og menn med begrensende sykdom så det ikke ut til at endringer i velferdsstatens sjenerøsitet spilte noen rolle. Flere foreløpige resultater indikerer at jobbtilfredshet kan være en viktig mekanisme for å beholde folk med begrensende sykdom i arbeidslivet. Studien finner at de med begrensende sykdom i snitt har lavere jobbtilfredshet, men at jobbtilfredsheten i gruppa er høyere i land som investerer mer i aktive arbeidsmarkedstiltak. At sammenhengen i stor grad kunne forklares ved arbeidsmiljøforhold og kontraktmessige forhold ved jobben tyder på at det er en bedre «match» mellom arbeidstakere og jobber i land som investerer mye i aktive arbeidsmarkedstiltak. En artikkel viste også at det å stå uten jobb eller å ha helseproblemer i mindre grad var assosiert med sosial eksklusjon i mer sjenerøse velferdsstater enn i mindre sjenerøse velferdsstater. 3. Sosialpolitikk og sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse er ikke bare et folkehelseproblem, men også et velferdsproblem og et samfunnsøkonomisk problem. En artikkel fra prosjektet viser bl.a. at sosiale ulikheter i helse minker jo mer omfordelende velferdspolitikken er, ved at de i samfunnet med lav utdanning kommer bedre ut enn de ellers ville gjort. En rekke artikler fra et internasjonalt samarbeid utforsker dette videre ved å undersøke sammenhengen mellom velferdsstat, arbeidsmiljø og helse. Her finner vi blant annet at velferdsordningene, nærmere bestemt sykelønnen, kan være en beskyttelsesfaktor blant sysselsatte som rapporterer dårlig arbeidsmiljø. I Norge har vi siden 2007 hatt en eksplisitt strategi for å redusere sosiale ulikheter i helse. I to artikler diskuteres den norske strategien. Artiklene konkluderer blant annet med at det er tre hovedutfordringer ved den norske politikken de siste årene, nemlig vedvarende sosial ulikhet, mangel på implementering av ulikhetsperspektivet i store helse- og sosialpolitiske reformer, og en dreining vekk fra universalisme og omfordeling i senere års velferdspolitikk.

Comparative studies that take an explicit macro-micro approach to the study of how welfare state arrangements affect employment among people with illnesses, the oldest and the youngest cohorts, non-western immigrants, and women, are in high demand, as sta ted in the VAM Working Plan and OECD-reports, not least as a result of the current economic crisis. Also, the relationship between welfare states and employment is a contested and unresolved issue in the social sciences, where welfare sceptics suggest tha t comprehensive and generous welfare states run the risk of muting individuals' propensity to work, while proponents of the social resources perspective claim the opposite: that this type of welfare states provide individuals with crucial collective resou rces that stimulate and aid employment opportunities. This project serves the need for high quality new knowledge that arise from these calls by using large comparative data sets (such as the EU-SILC data which include annually 270 000 respondents in 26 E uropean countries) and multilevel methods that allows the simultaneous inspection of county-level and individual-level variables in the study of exclusion and inclusion in the labour market. The project will result in at least six publications including c ross-sectional analyses, analyses of trends through the on-going recession, and multilevel longitudinal analysis. The applicant will collaborate with national experts, and participate in an international research network. This type of collaboration will be expanded if resources are granted from other sources. The project will disseminate results through peer-reviewed journals, international conferences, and through a strategic media dissemination plan.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon