The multiethnic rural community: Exclusion or inclusion of immigrants?

Stedstilknytningsmotiver Et kvalitativt funn i casene i nord og i innlandet, var at innfødte, innvandrere og innflyttere fremhevet viktigheten av friluftsliv lokalt. Det ble ofte sagt at å like friluftsliv var avgjørende for trivsel. For noen innflyttere og innvandrere kunne lokal natur og lokale friluftspraksiser bidra til om de ble boende/kom tilbake som pendler. I innlandscaset var muligheten for å stå på ski en viktig grunn til at de valgte å arbeide på stedet. Arbeid og inntekt var hoveddrivkraften for migrasjonen, men valg av sted i Norge var ikke tilfeldig, eller utelukkende beroende på rekrutteringsbyråer og sosiale nettverk. Funnet bidrar inn i migrasjonsforskningslitteratur ved å vise at det kan være glidende overganger mellom arbeidsmigranter og livsstilsmigranter. Funnet viser også at det kan være likhetstrekk i interne og internasjonale migranters stedstilknytningsprosesser. «Multiruralisering» Intern og internasjonal migrasjon er ofte separate forskningsfelt, men på en rekke felter er det fruktbart å bringe de to tradisjonene sammen. Slike samlede analyser har blitt etterlyst (f.eks. King and Skeldon, 2010). Fokuset på diversifiserte multiruraliseringsprosesser dekker et empirisk behov ved at flere av arbeidspakkene analyserer intern og internasjonal migrasjon under ett. Multirur prosjektet bidrar også teoretisk ved å bringe sammen forskningstradisjoner som oftest har vært separate: bygdestudier om innenlandsflyttere, mobilitet og rural endring; og teori om internasjonal migrasjon og integrasjon, primært utviklet i en urban kontekst. Rurale lokalsamfunns forventninger til innvandreres deltakelse De tre casestudiene i rurale lokalsamfunn viser at utover strukturell integrering i særlig arbeidsmarked, men også bolig, er innvandreres sosiale inkludering avhenger av at de finner de rette "inngangsbillettene" på hvert sted. I et case var det deltakelse i organisert fritid og oppfølging av barns fritid, i de to andre casene var det blant annet forhold til natur og lokale fritidspraksiser. Disse "inngangsbillettene" var rammet inn i nasjonale diskurser om hva slags verdier og praksiser som er sentrale for å være del av nasjonalt og lokalt fellesskap. Skalaforskjeller i stedstilhørighet Forskningslitteraturen antyder at sosiale, sosio-demografiske og fysiske kjennetegn ved steder er viktige for å forklare stedstilhørighet. Vi finner at dette er tilfellet for innvandrere og norske tilflyttere, men at folk født på stedet i mye mindre grad påvirkes av slike forhold. Deres stedstilhørighet tas mer for gitt. Vi finner betydelige skalaforskjeller: det er høyest grad av tillit til Norge, fulgt av byen/tettstedet, nabolaget og til sist kommunen. Arbeidsinnvandrere fra EU/EØS er eneste gruppe som uttrykker større tilhørighet til opphavslandet enn til Norge. Høyest nivå på stedstilhørighet finner vi i Oslo. Medias og rurale eliters oppfatninger av innvandreres betydning Rurale steder formes av det lokale hverdagslivet og hva folk tenker om det, og av representasjoner. Vi har studert lokale medias framstillinger av migrasjon og lokalsamfunnets endring i mer flerkulturell retning, og hvordan rurale eliter opplever at innvandring bidrar til lokal tilpasningsdyktighet. Både lokale medias profil overfor eget flerkulturelle lokalsamfunn og elitenes betydning for lokal inkludering/ ekskludering har vært lite studert. Til forskjell fra nasjonale medier, framstiller redaksjonene i lokalaviser innvandring og integrering i hovedsak i positive vendinger. Unntaket er enkelte markante leserinnlegg. Når det gjelder lokale eliter på tvers av de nordiske landene finner vi at de opplever innvandring som viktig for rural tilpasningsdyktighet, fordi de er viktige for lokal økonomi og for befolkningsutvikling. Samtidig møter de innvandringen med det vi kaller for betinget velkomst. Det «betingete» er knyttet til at innvandrere forventes å ta medansvar for lokal utvikling og til at de lokale elitenes egne normer om mangfold påvirker hvordan de oppfatter innvandring og i praksis inkluderer innvandrerbefolkningen på eget sted.

The project will study how the increasingly multiethnic Norwegian rural communities change as a result of transmigration processes. More specifically, exclusion and inclusion processes in the welfare arenas of housing and labour markets as well as civil society participation will be explored. Three very different Norwegian rural districts, as well as three contrasting cases - one urban district and one rural district in respectively Denmark and Sweden - will be compared. A most-different comparative case approach will be used to identify possible similar patterns across cases, as well as differences caused by being rural and being Norwegian. Three theoretical perspectives will be used. First, our study of changes in rural communities caused by migration is inspired by theoretical work on place. Theories on segregation and integration, as well as more recent theories on transnationalism, are alternative approaches to understanding how migration shapes and structures change in rural communities. While the latter two theoretical approaches have largely been applied in urban contexts, the present study will explore the applicability of such theories in the Norwegian rural setting. The project consists of six sub-projects (SPs) - which, separately and in combination, will help to answer the main research questions. SP1 outlines the theoretical and policy frameworks and analyses the national patterns of migration in Norwegian rural districts. SP2 analyses mobility trends in the case municipalities and provides the context of the cases. SP3 uses qualitative data to analyse how immigration has impacted on the development of the six places over time. SP4 applies surveys of majority and migrant populations to study representative patterns of inclusion and exclusion in the six cases. SP5 applies media discourse analysis to study the construction of the place narratives. SP6 provides a synthesis of the preceding SPs.