NORGLOBAL-Norge - Global partner

Tilgangen til plantegenetiske ressurser, og godefordelingen fra utnyttelsen av slike ressurser er helt sentralt for bevaring, matsikkerhet og klimatilpasning. Den nasjonale implementeringen av internasjonale avtaler på dette området, og samspillet mellom disse internasjonale avtalene står sentralt i denne sammenhengen. Prosjektet har intervjuet et bredt spekter av aktører, og også organisert ulike møter for å samle informasjon om, og synspunkter på, nasjonal implementering av prinsippene for tilgang og godefordeling under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og Plantetraktaten (International Treaty for Plant Genetic Resources for Food and Agriculture). Disse møtene har inkludert: om tilgang og godefordeling for plantegenetiske ressurser, 5. august 2013; på Nepals forberedelse til Plantetraktatens GB5, 29 til 30 august 2013; på å sikre frøsikkerhet i Nepal, 13 februar 2014; om tilgang til genressurser og Benefit Sharing: Lokale problemer og bekymringer, 10 til 11 september 2014; og på å bygge et sammenhengende system av Resource Management og Access og Benefit Sharing i Nepal 22 september 2014; om biologisk mangfold og intellektuelle eiendomsrettigheter: implementeringsalternativer for ABS i India, 29-30 Januar 2015; om Bevaring, bruk og deling av plantegenetiske ressurser: hvordan fremme regionalt samarbeid i Sør Asia, 26-27 August 2015. Deltakere inkluderte representanter fra lokale og statlige institusjoner, frivillige organisasjoner, privat sektor, sivilsamfunnet, frøbanker, akademikere, bønder, journalister og diverse kooperativer. I Nepal er mangelen på relevant lovgivning et stort hinder for den nasjonale gjennomføringen. Interesserte- og berørte grupper føler for eksempel at det ikke eksisterer noen klarhet nasjonalt om plantegenetiske ressurser i den offentligheten, at de er under kontroll av staten, og at dette er problematisk for landets prosesser med å bekrefte hvilke ressurser det har inkludert i Plantetraktatens multilaterale system. Prosjektet har funnet ut at et økt samarbeid mellom berørte departementer er helt nødvendig for å kunne harmonisere og effektivisere den nasjonale implementeringen. På noen områder har Nepal likevel allerede tatt viktige beslutninger om implementering. Dette gjelder for eksempel når landet bestemte seg for ikke å bli med i International Convention for the Protection of New Varieties of Plants i forbindelse med WTO-medlemskapsforhandlinger. Prosjektets forskning har vist at et velfungerende sivilsamfunnsnettverk og dets forhold til styresmaktene, som ble sett på som konstruktiv av alle parter, var helt sentralt i denne beslutningsprosessen. Uavhengig av lovgivningsprosesser, har godefordelingsprosjekter hatt resultater i enkelte områder av Nepal, for eksempel ved å gjøre bevaring lønnsomt for bønder gjennom å øke verdien av å produsere, markedsarbeid, kunnskapsdeling, deltakende planteforedling og samarbeid. Nasjonale og internasjonale frivillige organisasjoner vært svært viktige i å få dette til. I motsetning til Nepal, har India kommet relativt langt med hensyn til nasjonal implementering i form av lovgivning. Protection of Plant Varieties and Farmers' Rights Act (PPVFR Act) fra 2001 gir plantesortbeskyttelse, samtidig som bønders rettigheter erkjennes. I tillegg gir biodiversitetsloven rammer for hvordan tilgang og utbyttefordeling skal adresseres. Noen av de sentrale definisjonene i lovgivningen er imidlertid annerledes enn i de internasjonale avtalene, og prosjektresultatene viser at dette har ført til at landets ABS avtaler ikke bare omfatter genetiske ressurser. Landet kan sies å ha vedtatt en statssentrisk tilnærming til gogdefordeling; staten forhandler ABS- avtaler og distribuerer fordeler til lokalsamfunnene. Det nasjonale biodiversitetstilsynet har inngått over hundre ABS avtaler og behandlet over 600 søknader, men har ikke kommet veldig langt i prosessen med å fordele midler til lokalsamfunn. Prosjektresultatene viser også på at India må få til bedre samordning mellom PPVFR loven og biodiversitetsloven, samt mellom disse lovene og andre lover og retningslinjer. Foreløpige resultater fra prosjektene viser også at både India og Nepal forsøker å innlemme både markedsbaserte og rettighetsbaserte elementer i deres ABS- politikk. Men utbyttefordeling har så langt ikke blitt integrert i en større utviklingsstrategi. Prosjektdeltakerne har også tatt del i og presentert resultatene fra prosjektet på internasjonale møter og konferanser, blant annet da prosjektet organiserte panelet 'Internasjonale regimer on plantegenetiske ressurser: kompleksitet, samspill og implikasjoner for nasjonal implementering' på ISA 2015.

The topic for this project is conditions for successful implementation of three international agreements relevant to the sustainable management of plant genetic resources for food and agriculture (PGRFA): the Convention on Biological Diversity (CBD) with the Nagoya Protocol on Access and Benefit Sharing (NP), the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and the International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (ITPGRFA). The project focuses on access and benefi t sharing (ABS) under these treaties, as this is important for their prospects of implementation and thus for the management of PGRFA, which in turn is a central factor for the adaptation of food production to climate change. The relationship between the three conventions has the potential for synergies as well as turf struggles. Their normative directions are largely compatible but may in some contexts be conflicting, as they do involve a large number of institutions that face the challenge of effective coordination. The interplay between these agreements and the Agreement on Trade Related aspects of Intellectual Property Rights (TRIPs) of the World Trade Organization (WTO) is particularly challenging as countries must balance demands for protection of I ntellectual Property Rights with access and benefit sharing and Farmers' Rights. Our case countries are India, as developing country and an emerging economy and Nepal, as a least developed country. Both exceptionally rich in plant biodiversity, they have been active in the international negotiations, and we have good working relationships with researchers in both countries. We will analyse the implementation of the international treaties in terms of ABS in India and Nepal at the national as well as local levels. Further, we will identify the prospects for further implementation in light of the broader context of international regimes and discuss the extent to which these findings have relevance for other countries.