Tilbake til søkeresultatene

NORGLOBAL-Norge - Global partner

Protection of Civilians: From Principle to Practice

Tildelt: kr 11,2 mill.

Som en del av portfolioen til the Norwegian Centre for Humanitarian Studies så har PoC-prosjektet bidratt til å utvikle studiet av den humanitære sektoren som et tverrfaglig akademisk felt i Norge og internasjonalt. Senteret har fungert som en plattform for kritisk debatt om humanitære temaer i Norge, og fikk svært positiv omtale i evalueringen av HUMPOL programmet. Siden 2012 har senteret vært vertskap for 77 policy-orienterte og akademiske arrangement. I samarbeid med PRIO har senteret tatt initiativ til The Humanitarian Studies Colloquium, som er et kvartalsvis akademisk forum. Senteret representerer langsiktig samarbeid mellom CMI, NUPI og PRIO, og er også en plattform for NFR-finansierte prosjekt på det humanitære området. Senteret er via PRIO også representert i en H20/20 søknad. Policy relevans har i de senere år blitt et hovedkriterium for vurdering av forskning. Som forskere er vi ansvarlige for å reflektere kritisk over hva slags policy relevans vi skal etterstrebe. Som forskningskollektiv er det vår overbevisning at vårt fokus bør være rettet mot etisk utenrikspolitisk policy relevans. Vi forstår vår forskningsoppgave som følgende: 1. Vi skal bidra til å utvikle kunnskap for en kunnskapsbasert norsk humanitær politikk. 2. Vi skal undersøke og analysere hvordan makt og ressurser produseres av PoC-initiativer. 3. Vi har som forskere en forpliktelse til å argumentere mot PoC policy som pretenderer å være humanitær, men som ikke har som sitt egentlige formål å beskytte sivile. Det internasjonale samfunnets mislykkede håndtering av krisene i Libya og Syria og den enorme menneskelige lidelsen dette har resultert i, er blitt hovedkonteksten for dette prosjektet. Prosjektet har undersøkt PoC som en form for global styring og politisk prosjekt. Dette inkluderer både vetomaktene i Sikkerhetsrådet og det som ved prosjektstart så ut som lovende humanitære aktører, Tyrkia og Brasil. Prosjektet har også reflektert over hvordan humanitær bistand og beskyttelsesdiskurser brukes som utenrikspolitisk retorikk samtidig som denne retorikken former det humanitære feltet. FN?s generalsekretær lanserte i 2016 Agenda for Humanity som manet til større global innsats og respekt for internasjonal humanittærrett, menneskerettigheter, samt en mer kompromissløs holdning til beskyttelsen av sivile. Som svar på dette har prosjektet fokusert på samspillet mellom det internasjonale samfunnets liberale rettslige institusjoner og lover, og de komplekse sosiale og politiske kontekster disse lander i. Vi har sett på ICCs tiltale mot den sudanesiske president al-Bashir og hvilke konsekvenser dette fikk for arbeid for reproduktiv helse på grassrotnivå I Sudan. Prosjektet har også sett på viktigheten av å tilpasse forpliktelser til å beskyttelse av sivile til staters faktiske kapasitet og eksisterende mekanismer for å beskytte menneskerettighetene. Prosjektet har analysert hvordan Kankuamo-indianerene i Colombia brukte det interamerikanske menneskerettighetssystemet og forhandlet med Colombianske myndigheter. Prosjektet har også begynt å utvikle teorier om voldsbruk mot sivile i ulike kontekster. I Afghanistan har verdens mektigste våpenmakt på bakgrunn av tenkning rundt militær etikk endret prosedyrer for å unngå sivile tap. I Sør-Sudan har forskningen vist at fokuset må rettes mot hvordan lokale og regionale militære praksiser utvikler seg over lang tid, for å forstå hvordan lokale aktører tolker begrepet sivil og vurderer nytten av vold mot sivile. I en studie av Nord-Uganda har prosjektet fokusert på overgangen fra humanitær til utviklingsmessig, og problematisert når en humanitær krise ender, og hvordan dette ser ulikt ut på policy og bakkenivå. Prosjektet har også sett på konseptet frivillig retur i forbindelse med repatriering av Somaliske flyktninger. Humanitær bistand anses som en tidsbegrenset aktivitet, og etterpå skal flyktninger tilbake dit de kom fra. Imidlertid har befolkninger i langvarige flyktningsituasjoner ofte flyktet mange ganger og de har ikke noe opprinnelsessted de kjenner til og kan kalle hjem. Returprogram kan derfor bidra til å underminere deres sikkerhet istedenfor å trygge den. I sum har dette prosjektet produsert en rekke verdifulle innsikter for hvordan vi kan tenke om beskyttelse av sivile i en situasjon hvor verden går en usikker fremtid i møte.

With the increase in civilian casualties and suffering in contemporary conflict, the protection of civilians (PoC) became a central concern in the international community in the late 1990s. While considerable normative progress has been made by the UN and the humanitarian community, PoC has been insufficiently operationalized and institutionalized on the ground. Research has so far focused on PoC as a principle; we know little about what counts as PoC in practice, how intended beneficiaries view protectio n efforts, and how PoC efforts may be improved. This project thus explores the research question: What is the role and impact of contemporary policies and practices of PoC? We will answer this question by (1) examining how the principle of PoC is operat ionalized on the ground by humanitarian, security, and other actors; (2) situating these practices through field-based analyses of the security situation of intended beneficiaries, including displaced people and vulnerable groups (women, children and ind igenous peoples); (3) ascertaining how the implementation of PoC programs affects and is experienced by these groups and the wider host communities; and (4) drawing lessons for how the efficiency and legitimacy of the studied PoC efforts might be improved in light of organizational, political and ethical preconditions. The project features a multi-disciplinary team (anthropology, history, law, geography, philosophy and political science) whose work will be organized into three work packages: Local Practic es, case studies of Afghanistan, Colombia, the Sudans, Uganda, Liberia, and the Horn of Africa; International Policies, case studies of PoC in light of institutionalization processes, the veto powers, and emerging powers; and Comparison, Ethics and Policy Implications, analysis of the political, organizational and ethical conditions for various policy options. The project will be organized under the newly established Norwegian Centre for Humanitarian Studies (NCHS).

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

NORGLOBAL-Norge - Global partner