Youth and Vocational Education in Post-industrial Norway. The integration & alienation of vocational learners in a youth culture perspective

Prosjektet er en etnografisk utforskning av samspillet mellom læringsbiografi, kollektive elevkulturer og strukturerte læringsomgivelser i utdanningsprogrammet Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) i videregående skole. Jeg har fulgt to Vg1-klasser og en Vg2-klasse over et skoleår, og studien omfatter anslagsvis 350 timer deltagende observasjon, de fleste av dem i skoleverkstedet, men også i klasserommene, i kantina, på skolebussen, hos bedrifter, samt ulike lokale møteplasser for ungdom. Jeg har i tillegg intervjuet skoleledelsen, fellesfagslærere, lokale industriledere, samt studert ulike virtuelle fellesskap blant elevene på Internett. Jeg har også samlet og analysert et omfattende foto- og videomateriale, hovedsakelig opptak av konkrete opplæringssituasjoner i verkstedet. Studien har identifisert kritiske faser i differensieringen av læringskarrierer, og en viktig problemstilling er hvordan økt teoretisering og digitalisering av de tradisjonelle mekaniske fagene endrer TIP-elevenes yrkeskulturelle identitet og hvilke nye former for inklusjon, eksklusjon og prestisje dette medfører. Et hovedfunn er at elevene på TIP særlig verdsetter sosialiteten i verkstedet. Her spilles det musikk, elevene går friere rundt og involverer seg i hverandres arbeider. Videre viser studien at trekk ved selve verkstedrommet innbyr til sosialitet, til kroppslig sansning og til et bredt spekter av kunnskapsformer. Siden skoleverkstedet på mange måter er frigjort fra klasseromsettingen har det potensial til å oppheve det frigjøringspedagogen Paulo Freire betegnet som motsigelsen mellom lærer og elev. Yrkesfaglæreren vil ofte fremheve rollen som kamerat og fagmann like mye som skolelærer (ofte gjennom eksplisitt å distansere seg fra fellesfagene). Skoleverkstedets romlige organisering og dets mangfold av verktøy, materialer og arbeidsformer gir det noen særegne muligheter til å skape alternative identiteter og læringspraksiser. Læreren kunne trekke på andre sider ved ungdommens erfaringer og ferdigheter enn de som vanligvis aktiveres i det akademiske klasserommet. Andre sider ved deres læringsbiografier blir dermed gjort relevante. Yrkesfaglærerne i min studie var seg svært bevisst deres betydning, også utover det rent faglige. Ikke minst brukte yrkesfaglærerne mye humor og røff snakk om blant annet drikking, sex og motor til å få kontakt med elevene. Elevenes ulike tilknytninger til lokale og globale ungdomskulturer (f. eks mopedmekking og skating) innvirker også på formingen av elevkulturer og dermed også på hva slags læringskulturer og yrkesidentiteter som skapes. På skoleverkstedet logget elevene seg på YouTube for å finne videoer som viste konkret hvordan de kunne skifte deler på en bestemt mopedmodell. På den måten blir også elevgruppen og verkstedets læringsmiljø del av et virtuelt mekkefellesskap. Ved hjelp av nye media mobiliserer elevene selv nye læringsressurser og nye former for ekspertise. Deres bruk av Spotify spillelister og YouTube filmer kan også analyseres som et forsøk på å gjøre mekkepraksisene mer i tråd med nye ungdomskulturelle trender: «mopedhjørnet» i verkstedet ble transformert til en «cool place». Dette fellesskapet og disse samværsformene kunne som antydet ovenfor være en kilde til motstand mot «skolepraksis» og til mobilisering av alternative identitets- og kunnskapsformer, men den kunne også bli en komfortsone som hindret dem i å ta nye faglige utfordringer. Dette læringsmiljøet har altså både «ekspansive» og «begrensende» kvaliteter (Engeström 2001). Mens enkelte elevgrupperinger er orientert mot distinkte motstandspraksiser (ofte også i forlengelse av lokale folkekulturer som motorsport og håndverkstradisjoner), er andre elevgrupper i større grad orientert mot å lære fag og ny produksjonsteknologi. En stor del av forskningsarbeidet har derfor fokusert på overgangen fra manuelle til datastyrte produksjonsmaskiner (CNC) og til å analysere hvilke konsekvenser dette får for undervisningspraksis. Håndtering av datastyrte maskiner krever i tillegg til en grunnleggende material- og verktøyforståelse, et spekter av literacy praksiser, inkludert lesing av maskintegninger, programkoder, teknisk engelsk, utregning av matematiske formler, osv. CNC-maskineringsfaget er en videreutvikling av tradisjonelle dreie- og freseoppgaver. Den største forskjellen er at den mekaniske operasjonen skjer uten manuell styring. Håndteringen av verktøy og materialer er på den måten løftet ut av hendene og kroppen til arbeiderne. Arbeidsprosessen er blitt mer abstrakt. Verktøyets bevegelser programmeres ved hjelp av ISO-standardiserte koder. Mens enkelte elever opplever den nye teknologien som en barriere, vil den for andre elever fremstå som en mulighet til problemløsning på et høyere faglig nivå, og til å unngå noe av det stigma som fortsatt hefter ved mekanikerfaget.

The project examines the nature of the drop-out problem from vocational learners' point of view and through a rigorous ethnographic study of mechanisms of inclusion and excl. at the level of particular training programs. Following an 'empowerment' perspec tive, it identifies students' ways of knowing and learning to recognize their resources and capacities for action. One empirical question is how pupil cultures mediate vocational learning processes, incl. relations between individual learners and learni ng situations. The problem is approached by comparing the interweaving of learning biographies, pupil cultures, and institutional selection at technical vocational progr. at one rural school with a low drop-out rate and an urban school with serious discip linary problems. The study focuses how the students in these two locations perceive of the organization of the program, their perceptions of possibilities for and barriers to learning. What happens when a student succeed in learning a vocation, when he/ s he masters the trade and feels included? I will investigate the formation of pupil cultures over time and across learning arenas. Under which conditions may students enter into positive circuits of vocational learning and commitment? What is the conditi on for developing oneself as a skilled worker at school when fellow students lack motivation and interest? The research thus looks at the interplay between peer group dynamics and institutional conditions. How do students themselves talk about the knowled ge base of their vocation? I am also eager to explore what students' narratives may reveal about system 'failure' at various levels of scale. The project will refine field techniques associated with the 'extended case' method to a study of actual course s of learning. Interactional data will be supplemented by a gathering of interview and life story data.