Neighbourhoods at risk: Residential mobility and neighbourhood tipping

Neighbourhoods at risk: Residential mobility and neighbourhood tipping Prosjektets siste år var en produktiv periode hvor mange arbeider ble ferdigstilt. Noen av dem akseptert for publisering, andre innsendt til tidsskrifter. Vi stod også igjen med noen påbegynte arbeider som enda ikke er ferdigstilte. Disse vil bli sluttført etter prosjektperiodens slutt. Arbeidet i prosjektet ble lagt opp som en serie av enkeltarbeider, her presenterer vi kun utvalgte smakebiter av resultatene. En rød tråd i arbeidene våre er hvordan vi kan dokumentere ulikheter i bosetningsmønstre (segregering) og hvilke konsekvenser dette kan ha i form av nabolagseffekter. Vi har forsøkt å sette alle disse studiene inn i en velferdspolitisk ramme. En bærende ide i prosjektet er at vi har satt sosialpolitikken inn i en urban ramme og at vi har fortolket urbane landskap i en sosialpolitisk ramme. Segregeringsindeksen kan betraktes som et uttrykk for hvor stor andel av en spesiell gruppe som må flytte for at gruppen skal være jevnt fordelt over bylandskapet. Når det gjelder inntekt finner vi at segregeringen i gjennomsnitt har gått fra 13,0 prosent i 1990 til 13,9 prosent i 2011. Når det gjelder segregering etter opprinnelsesland finner vi at det fleste gruppene har fått en redusert segregering; f.eks. har Iranere fått redusert segregeringsindeksen fra 57,5 i 1990 til 32,4 i 2011 og Vietnamesere (67,3 til 45,5). En av de store innvandrergruppene (Pakistanerne) har økt segregeringen sin fra 48,4 til 52,7, også nordmenn har fått en økning fra 22,7 til 24,1. Videre har vi studert fordelingen i det urbane landskapet av personer som går over til varige helse-relaterte trygdeytelser. Her finner vi segregeringsindekser ned mot 10 prosent. Dette er relativt lavt, og vi finner heller ikke noen tendenser til økt hopning etter overgang til trygdeytelser. Fortellingen om og forståelse av nabolagene er også en del av selve nabolaget og hvordan liv og livskvalitet utspiller seg der. Et av arbeidene våre gir oss et nytt blikk på Romsås's historie: fra en sosialdemokratisk planleggingsidyll, gjennom negative spiraler forsterket av det såkalte Romsåsdrapet og ikke minst fortellingen om det fram til dagens Romsås med sine nyopp-pussede fasader og mange folk som trives. Den boligmessige homogeniteten som har gitt en sosio-økonomisk homogenitet- på tvers av etnisk heterogenitet, framstår et trekk som har medvirket til fellesskap og positive endringer. Kvalitative studier i det mer heterogene Stovner støtter opp under denne konklusjonen. På Stovner finner vi i større grad enn på Romsås at problemer og forhold en ikke setter pris på henføres til tilstedeværelse og atferden til ulike grupper av andre. I en studie viser vi at foreldres plassering i inntektsfordeling overføres i stor grad til barns plassering i inntektsfordelingen. Sammenhengen mellom barns og foreldres plass i inntektshierarkiet varierer betydelig mellom bydeler. For å undersøke hvilken rolle nabolaget spiller sammenligner vi barn fra samme familie som har flyttet fra et dårlig til et godt område. De eldste barna får da mindre eksponering for det gode området enn det de yngste får, og de deler de samme familiekjennetegnene. I denne analysen finner vi at det å flytte til et godt område øker forventet plassering i inntektshierarkiet med 21 plasser for gutter med foreldre med lav inntekt (på en skala fra 1 til 100), mens det ikke gir noen effekt på jenter. Også for voksne menn har vi funnet nabolagseffekter på yrkesinntekt. I nabolag med høy andel lavinntektstakere redusere inntekten for andre med 0,7 prosent for hvert prosentpoeng andelen lavinntektstakere øker med. Ved lave andeler er effekten bare halvparten av dette. Vi studerte dette i både Oslo og Haugesund, noe overraskende fant vi ingen (signifikante) forskjeller mellom de estimerte nabolagseffektene. I begge disse to byene har vi også brukte såkalte variansdekomponeringer for å undersøke hvor stor del av inntektsulikhetene i arbeidsinntekter for menn i yrkesaktiv alder som kan tilbakeføres til ulikheter mellom nabolag. I Haugesund utgjorde dette 12 prosent, mens det var 17 prosent i Oslo. I tilsvarende studier i USA har en funnet høyere verdier på dette målet (om lag 30 prosent).

Within the project Neighbourhoods at risk: Residential mobility and tipping we study neighbourhood dynamics and mechanisms that yield socio-economic and ethnic concentration. The larger part of the study addresses neighbourhood dynamics in two districts i n Norway: Haugalandet (at the Norwegian West Coast) and Groruddalen (north-east in Oslo). There is some concern that some localities in Groruddalen have a socio-economic and ethnic concentration that can develop into a societal problem. At a macro-level we study how neighbourhood mix varies and how it evolves over time. Special focus will be placed on the incidence of tipping, i.e. an accelerating concentration of socio-economic or ethnic minorities. Individual neighbourhood choice is studied in general, more specifically we study the determinants of individual mobility behaviour vary between groups and areas with differing degrees of concentration. Empirical studies of the interconnectedness between neighbourhood characteristics and different measures o f participation are the next step. One of the main challenges in the project is to discriminate between the results of sorting and the causal effects of neighbourhood social mix. The larger part of the study is based on a longitudinal data base spanning the period from 1992 up to the present. The data base is compiled from different administrative registers and contains information on all Norwegian individuals. These data are analysed using variety of quantitative techniques, ranging from spatial econom etrics to different techniques suitable to handle endogeneity (difference-in-difference regressions and propensity score matching). The project also contains a qualitative part where we aim to disentangle and identify mechanisms behind mobility and neighb ourhood choice. Here we want to capture motives, interpretations and constructed narratives of the mobility careers of the informants - and future plans and dreams. This part will utilise life course interview