Armed Violence in Urban Settings; New Challenges, New Humanitarianisms

Våre empiriske funn så langt indikerer at: 1 ) det er vel så mye vold i rurale som i urbane områder 2 ) ideen om "urban vold " ikke er en adekvat analytisk kategori. Snarere er «urban vold» et begrep som brukes strategisk for av ulike aktører for å definere og «selge» et problem og tilhørende løsninger 3) mange humanitære organisasjoner skalerer ned deres innsats rettet mot "urban vold," og velger mer indirekte metoder for å redusere vold og møte humanitære behov 4) de humanitære organisasjonene som faktisk fokuserer på "urban vold " gjør dette delvis ved å benytte metoder som normalt anses ligge utenfor «humanitært" 5 ) det er begrensede indikasjoner på organisatorisk læring i humanitære organisasjoner. Den strukturelle dimensjonen ved vold gjør det svært vanskelig for humanitære aktører å etablere gode samarbeidsrelasjoner med statlige aktører som er relevante for å håndtere og forebygge vold i byer. 6) kampanjer for å sette fokus på urban vold har ikke vært effektive i stor grad fordi myndighetene i de landene som har byer med stor grad av vold ikke ønsker at dette skal defineres som et humanitært problem. Dette handler om suverenitet og ønske om å vise at man har kontroll. 7) humanitære behovs analyser - needs assessments - er ofte effektive verktøy for å sette fokus på et problem og for å mobilisere ressurser. Dette har vist seg lite effektiv hva gjelder urban vold. Dette har delvis å gjøre med at saks- og plass-spesifik kunnskap, som anses som helt sentralt for å forstå urban vold, ikke fanges opp av slike standardiserte analyser. I tillegg har det vist seg at slike verktøy ikke er effektive for å mobilisere ressurser når donorer i utgangspunktet er skeptiske til å støtte dette.

The premise of this project is that while armed violence short of armed conflict is becoming increasingly important as a humanitarian challenge, it is far from clear how humanitarian organisations are actually responding to it. Even less clear is the exte nt to which they should be responding to it and what, at the end of the day, they are in a position to actually do about it, particularly in urban settings where armed violence is emerging as a major threat to peaceful development. The primary aim of thi s project therefore is to offer some much needed clarity as to how armed violence in urban settings is currently understood and acted upon by humanitarian organizations. We ask how humanitarian actors define and act on armed violenace, whether these actio ns bring them into closer cooperation with non-humanitarian actors ? such as security and development actors ? and whether humanitarian actors? efforts in this area represents challenges to established humanitarian ideals of neutrality and impartiality. T he project is divided into three distinct phases: i) Mapping: Using innovative methods - network analysis and content analysis - we first map what humanitarian organizations policies and practices on armed violence is in urban settings; ii) Field Work: We then analyze, through qualitative methods, three organizations with distinct values and identities (Red Cross, MSF, and World Vision) in different urban settings to understand what they do, why, and with whom they cooperate; iii) Comparison and Lessons: Synthesizing insights from i and ii, the project will offer new knowledge on how humanitarian actors learn and adapt to address challenges outside its core mandate, thereby also offering new insights about the evolving nature of humanitarianism. The proje ct will produce a PhD, a total of four articles and several policy briefs. The project is part of the Norwegian Centre for Humanitarian Studies (NCHS) established by CMI, NUPI and PRIO.