Optimalisert postsmolt: et paradigmeskifte for norsk lakseindustri

Lakseoppdrett har tradisjonelt forgått i åpne merder i sjø. Nå er flere lukkede produksjonsformer under utvikling, slik som landbaserte anlegg, som resirkulerer 99% av vannet, og semi-lukkede flytende anlegg i sjø. Først og fremst er det interesse for å ta en del av produksjonen i lukkede anlegg, den såkalte postsmolt-fasen. Smolt er laks som er ca 80-100 gram og akkurat blitt tilvendt sjøvann. Postsmolt derimot, er laks som lenge har vært tilvendt sjøvann og har en størrelse opp til ca. 1 kg. Ved å produsere postsmolt i landbaserte anlegg, eller semi-lukkede anlegg, vil man kunne korte ned på tiden laksen er i åpne nøter i sjø, noe som kan tenkes å redusere tiden hvor fisken kan få påslag av lakselus. En annen grunn til å holde postsmolt i lukkede anlegg, er at tap (svinn) av fisk kan tenkes å bli redusert i det mer beskyttede og kontrollerte miljøet i lukkede anlegg. Mange sider ved lukkede anlegg var ukjente før prosjektet, som ble kalt OPP (Optimalisert postsmolt-produksjon). Gjennom en serie forsøk var hovedmålet å utvikle kunnskap om tiden i åpne nøter i sjø for laks kan reduseres, ved å øke tiden på land eller i lukkede anlegg i sjø. I tillegg var det viktig å kartlegge hva en slik produksjon betyr for fiskens vekst, fysiologi, velferd, helse og produksjonskostnad. I det første forsøket ble det undersøkt hvor tett fisk kan stå i anlegg med gjennomstrømming av vannet, slik det er i semi-lukkede anlegg i sjø. Det er ønskelig å ha høyere fisketetthet i lukkede anlegg, enn i tradisjonelle nøter, men det må ikke gå utover velferd og helse til fisken. I forsøket ble 100-300 gram store postsmolt holdt i 10ºC vann ved tettheter fra 25 kg/m3, til 125 kg/m3. I dette forsøket ga tetthet over 75 kg/m3 økt finneslitasje og øye-katarakt. I 125 kg/m3 gruppen skjedde en økning i blodets salt- og kortisolkonsentrasjon (et stresshormon), i forhold til 25-75 kg/m3. I et annet forsøk ble det undersøkt hvor mye vann postsmolten har behov for, i slike semi-lukkede anlegg. Ved den brukte temperaturen og fiskestørrelsen, bør ikke fisken få tilført mindre enn 0.3 liter vann per kg kroppsvekt per minutt. I semi-lukkede anlegg er det også viktig å vite hvor mye karbondioksid fisken tolererer uten at det går utover vekst og velferd. Det ble funnet at vekst hos postsmolt blir redusert ved CO2 over 19 mg/L, mens mineralopphopning i nyrene skjedde ved CO2 over16 mg/L. I de to neste forsøkene ble det undersøkt hvordan produksjon av postsmolt bør skje i landbaserte anlegg med resirkulering. Her ble det funnet at lite salt og mer trening er positivt for laks, som for oss! Lav salinitet i vannet (12 promille) ga fisken økt vekst, den spiste mer, utnyttet fôret bedre, hadde et mer robust skinn, og anlegget hadde mer effektiv vannbehandling enn ved vanlig sjøvann. Trening av postsmolt til 1 kroppslengde per sekund forsterket den positive effekten av lav saltholdighet i vannet. Den beste gruppen hadde 99% overlevelse, som viser at det er potensial for meget lavt svinn i lukkede anlegg. Men, i området 400-600 g var fisken sensitiv til håndtering. I et påfølgende forsøk ble derfor forhåndsregler ved håndtering innført, og postsmolten ble satt ut i not i sjø på forskjellige størrelser. Også her var det meget høy overlevelse (98-99%), men det var også markant forskjell i hvor raskt fisken ville ta til seg fôr da den kom ut i nøter i sjøen. Dette viser at det fremdeles er et stort forskningsbehov om hva som er de beste forholdene for fisken i lukkede anlegg. I slutten av prosjektet ble storskala lukkede anlegg testet ut hos oppdretterne i prosjektet. Små-skala forsøkene i OPP ga mye viktig informasjon om vekst og velferd i produksjonen. Men det var viktig at resultatene fra små-skala forsøkene ble brukt i neste trinn, kommersiell skala, semi-lukkede anlegg for å finne eventuelle flaskehalser. Tre uttestinger ble gjort, to forsøk i semi-lukkede anlegg i sjø, og ett forsøk med bruk av landbasert anlegg med resirkulering av vannet. For begge de semi-lukkede anleggene i sjø ble det funnet god vekst hos fisken, høy overlevelse og god velferd opp til 1 kg, og lakselus var enten fraværende eller på lavt nivå i anlegget. Men det ble også identifisert flere forbedringspunkter av både biologisk og teknologisk art, spesielt dersom fisken holdes i semi-lukket anlegg etter 1 kg. I det landbaserte resirkuleringsanlegget ble det funnet at lav saltholdighet var positivt, som i små-skalaforsøket, med tanke på vannbehandling og senere overlevelse hos fisken etter utsett i not i sjø. Men, det var også her utfordringer og etter forsøket har oppdretteren gjort endringer på teknologi og biosikkerhet i anlegget, og har nå fått god erfaring med produksjonsformen. Nytteverdien av OPP vært at prosjektet har fremskaffet helt sentral informasjon om hvordan laks opp til 1 kg best produseres i lukkede anlegg. Dette har bidratt til at oppdrettsnæringen på sikt får det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for eventuell produksjon av postsmolt i lukkede anlegg.

Svinnet i norsk lakseoppdrett er på ca. 20%, beregnet i antall fisk som ikke når slaktestørrelse etter utsett i sjø, og mye av svinnet, sykdomsutbrudd og lusepåslag skjer på liten fisk. Dette svinnet har ikke blitt redusert gjennom det siste tiåret. Ved å forlenge tiden fisken holdes i landbaserte anlegg eller i lukkede anlegg i sjø før overføring til tradisjonelle nøter, forventes det at en får en større, mer robust fisk og at svinnet vil gå ned. En omlegging til utsett av stor postsmolt er avhengig av at 1) fiskens ytelse (tilvekst, fôrutnyttelse) gjennom produksjonskjeden blir forbedret og 2) at fiskens velferd og fysiologi ikke blir skadelidende. Det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap i dag på dette feltet, og ytelse/velferd er etter vår mening u nderkommunisert i debatten om lukkede anlegg. I POSTSMOLT vil vi undersøke fiskens krav til miljøet, både i lukkede anlegg i sjø og i landbaserte anlegg. Basert på beste tilgjengelig kunnskap fra disse forsøkene og tidligere erfaringer, vil så prosjektet teste ut produksjonsformen i større skala, under intensiv drift. Økt kunnskap om produksjon av postsmolt i landbaserte og lukkede anlegg i sjø, vil kunne føre til et paradigmeskifte for norsk lakseindustri. POSTSMOLT adresserer hovedmålet i NFR sitt Havb ruksprogram "Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig vekst i norsk havbruk". I tillegg er POSTSMOLT meget relevant for flertallet av delmålene, blant annet "Norsk havbruk er miljømessig bærekraftig...", "Norsk oppdret tsfisk er frisk...", "...utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi", og "Norsk oppdrettsfisk er robust og tolerant for endringer i miljø- og produksjonsforhold.". POSTSMOLT vil ledes av Marine Harvest, med deltakelse fra Grieg SeaFood og Smøla Klekkeri og Settefisk. I tillegg til høy kompetanse blant disse industriaktørene, vil en rekke internasjonalt anerkjente forskere fra Nofima, UiB, HiB, UNI, NIVA og UMB sikre at målene i POSTSMOLT vil bli oppnådd.