Nordic Family Policy and Demographic Consequences

Sammenhengen mellom familiepolitikk og fruktbarhet er et sentralt samfunnsvitenskapelig og politisk spørsmål, og hvorvidt det kan sies å være en årsakssammenheng mellom politikk og atferd er stadig omdiskutert. Vi har studert dette på flere ulike måter. Nordisk familiepolitikk har som mål å fremme en likedelt barneomsorg og økonomisk ansvar. Det har blitt argumentert for at generøs familiepolitikk som har som mål å fremme likestilling i familien og familien økonomiske ansvar har en positiv betydning for barnefødsler. Med et fokus på Island, Norge og Sverige, undersøker en av studiene i dette prosjektet hvordan bruk av foreldrepermisjon henger sammen med fruktbarhet i de nordiske landene. Hovedargumentet for hvorfor fars bruk av foreldrepermisjon kan øke fruktbarheten er todelt; dette kan redusere kvinners arbeidsbyrde hjemme og dermed gjøre det lettere å kombinere barneomsorg og kvinnelig yrkesdeltakelse, samtidig som det kan stimulere fars interesse for barn. Ved å bruke administrative registerdata for de tre landene ser vi på tverrnasjonal variasjon i forholdet mellom fars buk av foreldrepermisjon og videre barnefødsler. Resultatene viser at sjansen for å få barn nummer to er høyere når far bruker permisjon etter første fødsel, mens sjansen for å få barn nummer tre er lavere i denne gruppen i Norge og Sverige. Vi konkluderer med at tobarnsnormen er nært knyttet til normen om at fedre skal være engasjert i barneomsorg, samtidig som vi ikke observerer at det er full likestilling i de nordiske landene. I en annen studie spør vi hvorvidt ulik bruk av foreldrepermisjon er relatert til videre barnefødsler og hvorvidt det har vært en effekt på fruktbarheten av innføringen av fedrekvoten i Norge og Sverige. For å kunne skille kausalitet i effekter fra seleksjon bruker vi innføringen av fedrekvoten som et naturlig eksperiment. Resultatene indikerer at reformen ikke påvirket fruktbarheten i Norge men at par med lav utdanning hadde en midlertidig høyere sjanse for å få sitt tredje barn i Sverige. Denne gruppen var også den gruppen som ble mest påvirket av reformen i betydningen bruk av fedrekvote. I en tredje studie ser vi nærmere på betydningen av generelle familiepolitiske ordninger for fruktbarhetsatferd, ved å undersøke hvorvidt innføringen av kontantstøtten i 1998 førte til endringer i forekomsten og timingen av videre barnefødsler blant norske mødre. Kontantstøtten medførte en reduksjon i «kostnaden» ved å få barn, og vi forventer derfor å se en økning i andelen mødre som får et andre eller tredje barn blant dem som omfattes av ordningen. Vi benytter registerdata over alle gifte eller samboende foreldre som fikk sitt første felles barn i 1998 og 1994, hvor 1998-kohorten utgjør den «eksponerte» kohorten med rett til 24 måneders kontantstøtte og 1994-kohorten utgjør sammenligningsgruppe uten rett til kontantstøtte. Videre barnefødsler registreres fram til barnet født i 1994 eller 1998 fyller fire år, og forskjeller mellom de to kohortene kontrolleres for ved et rikt utvalg kontrollvariabler. I motsetning til de teoretiske forventningene indikerer analysen at innføringen førte til en reduksjon i andelen nye barnefødsler i løpet av en fireårsperiode, og kontrollert for sosiodemografiske kjennetegn er denne på 5.9 prosent for andre barns fødsel og 9.1 prosent for tredje barns fødsel. Dette mønsteret varierer imidlertid med mors utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet, og mens den ovennevnte nedgangen gjelder for mødre med videregående og høyere utdanning, samt deltid- og heltidsjobb, ser vi ingen statistisk signifikant endring blant mødre med lav utdanning og mødre uten tilknytning til arbeidslivet. Vi anser det som sannsynlig at denne polariseringen kan knytte seg til samspillet mellom kontantstøtten og den allerede etablerte foreldrepermisjonsordningen, hvor kontantstøtten kan fungere som en forlengelse av permisjonsperioden blant sysselsatte mødre slik at både returen til arbeidslivet og videre barnefødsler utsettes i denne gruppen.

The Nordic countries have a long tradition of promoting gender equality through family policy. The overall objective of this project is to advance understandings of the link between family policy and demographic behaviour (continued childbearing and famil y stability) and life-course earnings. The Nordic countries provide an excellent policy 'laboratory' with similar economic, social and cultural conditions, and broadly similar policies that provide generous benefits to families. The project compares Icela nd, Norway and Sweden. Using unique research designs and sophisticated methods, the project will assess the causal effect of family policy on individual behaviour. Using comparative data from administrative registers containing individual life-course hist ories, this project will generate innovative pictures of the consequences of Nordic family policy. The project are concentrated around three outcomes of interest: (i) continued childbearing, including parity-specific childbearing; (ii) family stability, i ncluding both divorce from marriage and dissolution from cohabitation; and (iii) life-course earnings, including long-term individual earnings, gender-differences in earnings within couples, and the gender pay gap at the aggregate level. First, we will de velop more comprehensive insight of the consequences of use of the parental leave policy on demographic behaviour and life-course earnings. Second, we consider the effects of specific changes, or so-called 'critical junctures' in family policy. Last, we e xpand the analyses of the effects of family policy by examining the importance of regional variations and possible effects of cultural, structural and economic contexts. The project will make an important contribution to the intersection between demograph ic and policy research. The outcomes of the project will be met with great interest among both researchers and policy-makers and will have policy implications across Europe.