Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Understanding the gender gap in sickness absence

Tildelt: kr 2,8 mill.

Prosjektets hovedambisjon har vært å finne forklaringer for hvorfor vi observerer en stor kjønnsforskjell i sykefravær i Norge (et fenomen i flere land med høy kvinnelig arbeidsdeltagelse). Prosjektet er empirisk, kvantitativt og har særlig undersøkt hypoteser om sammenhengen mellom arbeid, familie og sykefravær Prosjektet har resultert i fem artikler. En artikkel er hovedsakelig deskriptiv og dekomponerer kjønnsforskjellen i sykefravær over tid (1995-2013) og over livsløpet (20-60 år). Tre artikler handler om effekten av å få barn - på sykefravær og andre arbeidsmarkedsutfall. En siste artikkel undersøker hvordan økt arbeidsmarkedskonkurranse etter EU-utvidelsen i 2004 påvirker norske håndverkere og deres ektefellers arbeid, inntekt og sykefravær. «Hva kan (ikke) forklare kjønnsforskjellen i sykefravær over tid - en dekomponeringsanalyse». Sara Cools, Marte Strøm og Kjersti Misje Østbakken. Under arbeid. - Artikkelen er en deskriptiv analyse av utviklingen i kjønnsforskjeller i sykefravær over perioden 1995-2013. Dette er en periode der kvinners utdanningsnivå har steget relativt til menns og der kvinner i økende grad deltar i yrkeslivet som menn. Isolert sett kan man forvente at disse utviklingene ville føre til at kvinners sykefravær også nærmet seg menns nivåer. Det motsatte har imidlertid skjedd: over perioden har kjønnsforskjellen i sykefravær økt. Vi bruker registerdata for hele befolkningen i alderen 20-60 år og undersøker ved hjelp av dekomponeringsmetoder (Gelbach) om forskjeller i utdanning, næring, graviditet og familie kan forklare kjønnsforskjellen i sykefravær. Disse kan forklare en del av forskjellen, men ikke økningen over tid. «Menns og kvinners sykefravær: Hvilken rolle spiller antall barn?» (2015) Sara Cools, Simen Markussen og Marte Strøm. Publisert i Søkelys på Arbeidslivet. - Kvinners sykefravær øker dramatisk i alderen de får barn og forblir høyere enn menns sykefravær lenge etter at barna er voksne. Dette indikerer en årsakssammenheng fra barn til dårligere helse på lang sikt, kanskje gjennom en endring i total arbeidsbyrde jf. hypotesen om «den doble byrde». Med bruk av norske registerdata instrumenterer vi menn og kvinners antall barn med kjønnssammensetningen av de to første barna og estimerer effekten av familiestørrelse på ulike helsemål; sykefravær, uførhet og mortalitet. Vi finner ingen negative helseeffekter av antall barn bortsett fra en økning i graviditetsrelatert fravær på kort sikt. På lang sikt (20-30 år) finner vi imidlertid tegn på positive helseeffekter. «Barn og karriere: Hvordan familiestørrelse påvirker foreldres arbeidsmarkedsutfall på lang sikt» (2017). Sara Cools, Simen Markussen og Marte Strøm. Publisert i Demography - Vi estimerer effekten av familiestørrelse på ulike arbeidsmarkedsutfall over hele karrieren ved bruk av instrumentvariabelmetode og data fra norske administrative registre. Foreldres antall barn er instrumentert med kjønnssammensetningen av de to første barna. Vi finner at flere barn gir store reduksjoner i kvinners arbeidstilbud, som gradvis øker igjen når barna blir større. Blant kvinner med høyere utdanning, finner vi persistente og økende negative karrierekonsekvenser. Noen av karriereeffektene fortsetter lenge etter at arbeidstilbudet er gjenopprettet. Vi finner ingen effekt av familiestørrelse på menns arbeidsmarkedsutfall verken på kort eller lang sikt. «Barn og foreldres arbeidsmarkedsutfall». Simen Markussen og Marte Strøm. Revise og resubmit - Vi bruker spontanaborter som et biologisk fertilitetssjokk for å estimere effekten av barn på menns og kvinners arbeidsmarkedsutfall og sannsynligheten for å motta helserelaterte ytelser. Vi bruker et eventstudie rammeverk og instrument-variabel metode for å estimere effektene. Vi finner at hvert av de tre første barna reduserer kvinners arbeidstilbud på kort sikt, og marginaleffekten av hvert barn er like stor. Vi finner også at det å få sitt første barn øker sannsynligheten for å motta en helserelatert ytelse (uføretrygd) - for både menn og kvinner. «Internasjonal arbeidsmarkedskonkurranse og husholdningen». Pål Schøne og Marte Strøm. Under arbeid - De siste tiår har håndverkere i Norge og andre høyinntektsland innenfor EU/EØS vært utsatt for arbeidsmarkedskonkurranse fra lavinntektsland - spesielt etter 2004. I denne artikkelen undersøker vi hvordan økt arbeidsmarkedskonkurranse påvirker husholdningens inntekt, arbeid og sykefravær. Vi sammenligner ikke-lisensierte håndverkere (som snekkere, malere) med håndverkere som trenger lisens for å utføre yrket (som rørleggere, elektrikere) og viser at ikke-lisensierte håndverkere opplever en relativt dårligere lønnsutvikling og høyere sannsynlighet for å ikke være i jobb. Vi undersøker så om ektefellen kompenserer noe av inntektstapet ved å jobbe mer og finner at det gjør hun. Vi finner imidlertid ikke at mannens relativt dårligere arbeidsmuligheter slår ut i høyere sykefravær for hverken mannen eller ektefellen.

Resultatene forventes å ha nytte for videre forskning på kjønnsforskjeller i sykefravær, men også for forskning på kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet mer generelt. Resultatene forventes også å ha nytte for offentlige myndigheter som utformer politikk for sykefravær ved å identifisere faktorer som påvirker ? og ikke påvirker ? kjønnsforskjeller i sykefravær. Resultatene kan også være relevante for politikk på likestillingsområdet. Prosjektet har i tillegg bidratt til å heve forskerkompetansen til prosjektleder og samarbeidspartnere/samarbeidsmiljøer både når det gjelder problemstillinger i prosjektet og kompetanse på ulike empiriske metoder.

In the project I plan to explore three possible mechanisms behind the gender gap. They are related to: (1) family formation (2) investments in health (3) statistical discrimination Project 1 on the role of family formation will compare behavior before a nd after children. One article will give an overview of the life-cycle patterns in sickness absence for men and women. My work with Simen Markussen shows that this dimension is an important one. There is a shift in the level of women?s sickness absence af ter first birth that does not disappear even 30 years later. I wish to do a detailed decomposition of sickness absence along the life-cycle dimension exploiting the high frequency and precision of Norwegian register data. Another article in the same proj ect will approach the problem of identifying the causal impact of children on sickness absence by using miscarriage as an instrumental variable for number of children. Miscarriage gives random variation in the number of children (women with a miscarriage have children later) which is not determined by unobservable factors correlated to labour market outcomes and sickness absence. This allows us to estimate the causal impact of number of children on sickness absence. Project 2 is about the seemingly parado x that women have higher sickness absence than men but at the same time live considerably longer. A possible explanation for this is that women are more risk-averse and take better care of their health. Another possible explanation is that there are biolo gical differences between men and women in the sort of illnesses they get and how fast they recover or not. I will investigate the gender difference in behavior following the same health shock to separate out the biological factor.

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon