Tidsregimer i konflikt - i vitenskap og politikk

Tidsregimer betegner hvordan vi erfarer, organiserer og praktiserer forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid. Forskjellige tidsregimer fungerer som kulturelle forutsetninger for forståelse, beslutning og handling innenfor både vitenskap og politikk. Til et gitt tidspunkt, i en gitt kultur eksisterer forskjellige tidsregimer parallelt, i konkurranse og konflikt med hverandre. For å forstå hvordan vitenskap og politikk samvirker for å møte samfunnsutfordringer i en multimedial kontekst, må vi først forstå de temporale forutsetningene, altså tidsregimene. At politikk er en kamp med tiden, er velkjent. Tidshorisontene for politisk handling veksler fra timer og minutter, f. eks. i parlamentariske debatter eller komitéforhandlinger, til måneder og år når parti - og valgkampstrategier skal legges. I de siste tiårene har motsetningen mellom forskjellige tidsregimer blitt stadig mer slående, f. eks. når spørsmål om klima og global oppvarming, som operer med femti- og hundreårsperspektiv, skal få konsekvenser for p raktisk politikk, som utformes fra en dag eller en time til den neste. Forflytter vi oss fra politikken til vitenskapen, ser forholdet mellom tid og handling annerledes og mindre konfliktfylt ut. Tradisjonelt har vitenskapene forvaltet en mer langsiktig, stabil og forutsigbar tid eller inntatt rollen som tidløse, uforanderlige og evige. Men så snart vi tar et skritt ut av en spesifikk vitenskapelig kontekst blir det klart i hvilken grad også vitenskapen, hele mangfoldet av fag og disipliner, utgjør et arb eid med tiden - et arbeid som ikke sjelden utvikler seg til å bli en kamp mellom disipliner og tradisjoner. Målet med prosjektet er å utforske konfliktene mellom forskjellige tidsregimer innenfor politikk og vitenskap, både teoretisk og mer pragmatisk, g jennom en bredt anlagt workshop som vil ha to deler, en begreps- og teoriutforskende og en case-orientert.