2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Landbruks- og matdep

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Akershus

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Portefølje Energi og transport

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Basisbevilgninger

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Storbritannia

Danmark

Finland

Sverige

Nederland

Østerrike

Tyskland

Canada

Frankrike

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Grunnforskning

Klima

Nordområdene

Miljøteknologi

Reiseliv

Bioteknologi

Energi

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The Natural History Museum, University of Oslo (NHMO) plans to host the annual scientific conference for European Association for Vertebrate Palaeontology 2024 in Longyearbyen, Svalbard in partnership with Evolutionsmuseet, University of Uppsala (EM-UU), The University Centre in Svalbard (UniS) and Svalbard Museum (SM). This will be the first international conference for vertebrate palaeontology in Norway and comes as a result of the last two decades of research on fossils from Svalbard. Hosting the conference in Longyearbyen is a major attraction for international researchers, and an opportunity to showcase Norwegian research in the Arctic. The conference will focus on polar research, with dedicated sessions on the frontiers of high latitude palaeontology and will result in contributions from the hosts to international processes, such as ICARP IV.

EAVP 24 – a polar perspective of palaeontology
Application for event support

The ongoing climatic changes will have undisputable effects on biodiversity and ecosystems. For small ectotherms (e.g. insects) the current state-of-the-art focusses on physiological performances (often measured as critical thermal limits), warming tolerance (resilience) and phenotypic and evolutionary responses. These data provide input to models used to describe expansion – or more often restriction – of species distributions. The climate is changing especially rapidly in the Arctic. Much of the knowledge we have on responses (or lack hereof) to warmer temperatures in terrestrial arthropods is based on studies on temperate and tropic species. Further, the little we do know about the realized warming tolerance under field conditions in the Arctic is based on extreme physiological endpoints, such as critical thermal maxima, measured in the laboratory. The aim of the project is to investigate the consequences of increasing temperatures on behaviour and energy budget for coping with heat under field relevant conditions in Arctic insects. In doing so, the project will generate much needed information on potential overlooked consequences and resilience of Arctic insects to increasing temperature. Here, we want to explore to role of behavior for thermal adaptation and adaptive thermal responses, and assess the energetic consequences of increasing temperatures. The results might fundamental change our understanding of thermal adaptation in small ectotherms in general and the current predictions regarding the resilience to climate change specifically. Thus, there is a potential for reforming the research field.

The role of energy budget in a changing world: Are forecasts missing an important aspect for Arctic insects?

The term "hunger gap" (no: “vårknipa”) traditionally used in agricultural communities, refers to the period at the end of winter when winter provisions are depleting, yet the growing season has not yet started. In contemporary usage, the term also describes the food situation for wild animals, which may encounter challenging conditions at the end of winter. This situation is particularly pronounced in the Arctic, where the Svalbard reindeer is awaiting new plant growth after an eight-month-long winter. The limited winter food supply has prompted various morphological, physiological, and behavioral adaptations to conserve energy, crucial for overcoming the "hunger gap". The aim of my thesis is to investigate annual and individual variation in what ends the “hunger gap” for reindeer. I will utilize a dataset of activity and heart rate monitoring of ca 50 GPS-marked female Svalbard reindeer. In these data there is a very rapid increase in activity and heart rate from a “winter mode” to “summer mode”, a signal I define as the end of the “hunger gap”. I hypothesize a relatively large annual variation in the date of this switch, cause by annual variation in snow melt, spring temperatures and plant growth. On the individual level I will investigate the effect of body condition, age and reproductive status on the date of the “end of hunger gap” signal. I will be provided with activity and heart rate data from my supervisor, and will myself collect the required data on ground spring temperatures and calf at heel status together with a field assistant in august 2024.

From winter time to summer time – what ends the "hunger gap" for Svalbard reindeer?

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

There has been great emphasis on quantifying the release of greenhouse gases such as carbon dioxide and methane from melting permafrost. However, research on links between melting glaciers and permafrost and nitrogen release has been limited, despite its potential as a direct or indirect greenhouse gas. Recent studies have suggested that weathering of shale and coal bedrock in proglacial/periglacial environments has the potential to be a terrestrial hotspot for nitrogen release into the aquatic system. Mobilised nitrate may be converted into nitrous oxide (a greenhouse gas ~300 times more potent than CO2 on a 100-year time scale), and may impact nitrogen-limited coastal ecosystem productivity and carbon cycling. Svalbard is one of these potential terrestrial nitrogen hotspots, and is therefore an ideal place to quantify geogenic N sources, subsequent transport and processing across the aquatic continuum, and eventual marine fate. Last year, an AFG awarded as part of the NITRIRUN project (RiS ID 12255) gathered detailed data from one small catchment near Longyearbyen, to investigate the processing and cycling of nitrogen on land in one small river system. In the proposed fieldwork, we will start upscaling this work. The ultimate aim is to develop a process-based catchment nitrogen model for Adventdalen in southwest Spitsbergen, representing geogenic N mobilisation, vertical nitrous oxide losses during transit from source area to coast, and coastal delivery. A crucial first step in setting up this model is to define the source areas of geogenic nitrogen, and that is the focus of this AFG. Project aims are therefore to establish: (1) where geogenic nitrate is entering surface waters; (2) nitrate concentrations and their variability; and (3) link results to broader landscape features that can be easily derived from readily-available spatial datasets, for upscaling and extrapolation outside the study area.

Characterising geogenic nitrate source areas in Adventdalen

In my master thesis, I will investigate the reproductive success of a Svalbard breeding population of the snow bunting Plectrophenax nivalis in relation to food abundance. The snow bunting is the world’s northernmost breeding passerine species. Assessing how species like the snow bunting are able to adapt is critical for understanding ecosystem dynamics in a rapidly warming Arctic. Adult snow buntings feed mostly on plant material, but they provision their young with arthropods. By examining how breeding success in snow buntings relates to food abundance, I aim to determine whether climate change is inducing a mismatch between snow bunting breeding phenology and the timing of arthropod peak biomass. To distinguish the complex effects of climate change from the large inter-annual variation characteristic for the Arctic, long-term monitoring data is essential. 
This project is part of the snow bunting long-term monitoring project (SNOWBUNTING, RiS ID 2272) which has monitored the annual reproductive success of snow buntings since 1998. The project registers onset of breeding, clutch size, nestling weight, and fledgling success in response to local weather and largescale climatic parameters. Since 2014, it also includes monitoring of seasonal variation in insect abundance. My fieldwork will cover all monitoring in 2024, ensuring the continuation of the long-term time series. Together with data from the previous years, the 2024 data will be critical to understand the relationship between snow bunting breeding phenology and the timing of arthropod peak biomass. The field campaign is scheduled from June 10th until mid-August. Nest monitoring will require almost daily fieldwork until mid-July. Arthropods will be monitored with pitfall traps, emptied every 4th day between June 10th – August 18th. Collected arthropods will be identified to group-level and their dry weight estimated to investigate seasonal variation in arthropod abundance.

Breeding phenology of Svalbard snow buntings in relation to arthropod abundance

Warming temperatures and a reduction of sea-ice scour opens the Arctic intertidal as habitat for colonization by both seaweeds and marine invertebrates. Indeed, large increases in the biomass of seaweeds and invertebrates on Arctic coasts have already been documented in the past decades and are predicted to continue. To understand the ramifications of this widespread ecological change in the Arctic intertidal, one needs to examine species-specific responses and how these drive inter-species interactions and ecosystem dynamics. Information about Arctic intertidal communities across environmental gradients are few, and even more scarce are studies on: species adaptability, biotic interactions, and regional variability in population and community structure, all of which contribute to ecosystem stability.

We propose to examine the stability of components of the Arctic intertidal ecosystem along an environmental gradient (low wave & sea-ice stress -> high wave & sea-ice stress). Specific objectives are to study the effects of abiotic forcing on i) seaweed morphology ii) the colonization of the intertidal by seaweeds and invertebrates iii) the genetic constitution of intertidal seaweed and invertebrate populations. 

During a field expedition to Svalbard in the summer of 2024, we will perform quadrat and transect surveys of intertidal biota, as well as collect samples for further morphological, taxonomical, and genetic analyses. 

The main challenge is to collect samples at sites that present a broad enough environmental gradient for an impactful study. We can reach a variety of exposed and sheltered sites in Kongsfjorden to achieve the stated objectives. Collaboration with other researchers to obtain freshly collected or preserved material for genetic analysis from Svalbard outside of Kongsfjorden will be desirable to broaden the scientific impact of this study.

Intertidal ecosystem response to an increasingly ice-free Arctic

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst fordelt på år

Midlene fra HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst fordelt på fylker

Midlene fra HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst fordelt på fagområde

Daglig leder

Søknad om delstøtte til gjennomføring av . Arrangementet er et samarbeid mellom NCE Aquaculture og nettverket "Sats på torsk" hvor Norsk Sjømatsenter har ansvaret for den praktiske planleggingen og gjennomføringen av konferansen. 

"Sats marint !" nettver ksmøtet  fokuserer på kunnskapsformidling mellom næring, forvaltning og forskning. Programmet er nå ferdig for møtet i februar.  Den første dagen vil det bli holdt en faglig workshop om marin yngelproduksjon med presentasjon av norkse og internasjonale pr osjekter om temaet.    

Hovedsesjonen har fokus på den strategiske utviklingen i næringen og videre FoU behov innen oppdrett av torsk og andre arter.  Viktige tema som erfaring med vannbehandling og landbasert produksjon  på tvers av artene vil bli lagt  frem av erfarne aktører i næringen.
  
Konferansen  et er en viktig møteplass for alle som er involvert i  marin fisk næringen. Den kritiske situasjonen for torskeoppdrettsnæringen gjør at vi ikke forventer like stor deltagelse som de siste årene. Samtidi g er det viktig at næringen kan samles og vi forventer 100 - 150 deltagere.

"Sats Marint !" konferansen, 8. - 9. februar 2012. Scandic Bergen City.

Forskningen handler om å utforske praksiser i barnevernet som ivaretar beskyttelse av barn mot vold, og samtidig muliggjør samarbeid med foreldrene. 
Til tross for omfattende utvikling av kunnskapsbaserte metoder i barnevernet blir det stadig påpekt at praksis er mangelfull. Et tydelig signal er at Norsk barneverntjeneste i senere tid har tapt i den Europeiske menneskerettsdomstolen og at flere andre saker venter på behandling. Kompetansestrategien for det kommunale barnevernet 2018-2024 stadfester også at det i mange kommuner gjøres for dårlig forebyggende arbeid. Det pekes på at det ikke jobbes systematisk nok for å forhindre omsorgsovertakelser. Videre at det er behov for økt vekt på tidlig innsats og medvirkning, mer tilpassede tjenester, og for å mobilisere ressurser og relasjonene rundt barnet.
Re kommune har de siste 5 årene arbeidet med et utviklingsprosjekt i barnevernet. Formålet har vært å utvikle praksis i barnevernet med vekt på økt medvirkning, og individuelt tilpassede og fleksible hjelpetiltak. Erfaringen har vært at en samarbeidsorientert og styrkefokusert tilnærming både har utvidet ansattes handlingsrom og bidratt til mer tillitsfulle samarbeid mellom barnevernet og familien.
Forskningen skal utvikle kunnskap om tre hovedområder innenfor temaet. Først skal det utvikles kunnskap om foreldres erfaringer i møte med barnevernet når det er bekymring for vold, og hvordan samhandlingen med barnevernet har virket inn på deres omsorgsutøvelse. Deretter skal det utvikles kunnskap om ansattes erfaringer i å jobbe med å beskytte barn fra vold og samtidig samarbeide med foreldre. Her vil det vektlegges hvordan ansatte forstår og utøver sine oppgaver, for eksempel når og hvordan barn involveres ved bekymring for vold. I siste del av prosjektet skal ansatte og foreldre med erfaring fra barnevernet jobbe sammen for å se på hvilke praksisforbedringer som kan gjøres i barnevernet som ivaretar både hensyn til beskyttelse av barn og samarbeid med foreldre.

Barnevernreformen fremhever særlig behov for økt vekt på tidlig innsats, forebygging og medvirkning. Det understrekes også et behov for mer tilpassede tjenester til barn og familier, og behovet for å mobilisere ressurser og relasjonene som finnes rundt barnet, og som barnet har tilhørighet og tillit til. Til tross for omfattende utvikling av nye evidensbaserte metoder i barnevernet har vi en situasjon i dag hvor 26 barnevernssaker er tatt opp til behandling i EMD, og den første av disse har fått medhold. I en forskningsrapport om barnevernets hjelpetiltak bestilt fra barne,-ungdoms og familie- direktoratet pekes det på at de fleste familier som er i kontakt med barnevernet har omfattende og komplekse problemer (Christiansen, et al., 2015). Disse komplekse problemene lar seg ikke løse av én enkelt metode, men krever et mangfold av metoder og tilnærminger, og praktikere som kan gi fleksibel, helhetlig og formålstjenlig hjelp til den
enkelte familie.
Forskningsrapporten anbefaler å utvikle tiltak basert på å identifisere og systematisk ta bruk «felleselementer» som viser seg å være virksomme på tvers av ulike programmer, og at disse bør kombineres på en måte som ivaretar fleksibilitet til barnas og familiens behov (Christiansen, 2015). Prosjektet er et kvalitativt forskningsprosjekt og skal ta i bruk ulike metoder for datainnsamling: forskningsintervjuer, fokusgruppeintervjuer, deltakende observasjon og workshops. Tema for første artikkel vil være foreldres erfaringer i møte med barnevernet, og hvordan det har virket inn på deres omsorgskapasitet. Tema for andre artikkel vil være hvordan ansatte beskriver å jobbe i spennet mellom å beskytte barn fra vold og samtidig skulle samarbeide med foreldrene. I tredje artikkel vil tema være konkrete forslag til praksis som ser ut til å balansere både beskyttelse av barn og samarbeid med foreldre. Disse praksisbeskrivelsene vil utvikles i et tett samarbeid mellom ansatte i barnevernet og foreldre med erfaringskompetanse.

Når og hvordan kan barnevernet samarbeide med foreldre som utøver vold?

Studien har utforsket hvordan lærere kan forebygge og sette inn tiltak ovenfor problematisk og skadelig seksuell atferd i barneskolen ved å styrke samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester. Funnene i studien er presentert gjennom fire artikler, og peker på at de fleste lærerne i datautvalget synes det er vanskelig å skille mellom sunn, problematisk og skadelig seksuell atferd, og er usikre på hvordan de skal håndtere atferden og hvem de skal kontakte (artikkel I). Å påta seg en beskyttende rolle oppleves som et overveldende ansvar og mange lærere klarer ikke å sette inn fungerende tiltak når de møter SSA på grunn av mangel på kompetanse, tid, ressurser og støtte. Videre påvirker asymmetriske maktforhold mellom lærere og de som skal hjelpe dem læreres trygghet i møte med SSA (artikkel II). Ved å kombinere Nel Noddings’ omsorgsetikk med menneskerettighetsutdanning i et barnerettighetsperspektiv har studien videreutviklet en teori for lærere som adresserer asymmetriske maktrelasjoner og emosjoner for å muliggjøre en mer transformativ beskyttende rolle i forebygging og håndtering av SSA i skolen (artikkel III). Med utgangspunkt i denne teorien, og med innsikt fra hjelpetjenesters innspill, foreslår studien følgende tiltak for å støtte læreres beskyttende rolle i møte med SSA: hjelpetjenesters fysiske tilstedeværelse på skolen, samarbeidende praksiser ved bekymring for atferd og felles SSA-kompetanseheving og bruk av ressurser. Studien anbefaler et såkalt ‘omsorgssystem’ for transformative praksiser for tverretatlig samarbeid mellom skolen og hjelpetjenester som tar hensyn til asymmetriske maktforhold og emosjoner i forebygging og håndtering av SSA (artikkel IV).

Prosjektet vil fokusere på barn med skadelig seksuell atferd i skolen og hvordan lærere kan avdekke og sette inn tiltak i et traumebevisst perspektiv. Denne vinklingen fordrer et gjennomgående tverrfaglig perspektiv, og gjennom et aksjonsforskningsperspektiv blir fokus rettet mot hvordan skolene, første- og andrelinjetjenesten kan samarbeide mer systematisk for best mulig praksis.

I følge Verdens helseorganisasjon er seksuelle overgrep mot barn et folkehelseproblem (Søftestad & Andersen, 2014, s. 27). Barn og unge med skadelig seksuell atferd utgjør en stor andel av overgrepsstatistikken mot barn. Undersøkelser har vist at mellom 30 og 50 prosent av alle overgrep mot barn begås av andre barn og unge (Barbaree & Marshall, 2006; Bonner, 2006; Långström, 2000 i Ingnes & Kleive 2011, s. 18). På bakgrunn av disse funnene er det stor sannsynlighet for at yrkesgrupper som jobber med barn vil møte barn med skadelig seksuell atferd. Kripos peker på pedagogisk personells manglende opplæring om seksuelle overgrep som en mulig årsak til manglende anmeldelser (Kripos, 2016, s. 18) mens Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress understreker behovet for en systematisk opplæring i seksuell helse på alle nivåer av utdanningssystemet som et tiltak for å forhindre seksuelle overgrep og skadelig seksuell atferd blant barn (Askeland, Jensen, & Moen, 2017). 

Prosjektet søker svar på disse utfordringene gjennom å skape en forskningsbasert oversikt over tiltak lærere setter inn når de møter barn med skadelig seksuell atferd. Funnene vil så bli drøftet i fokusgrupper bestående av lærere på ulike barneskoler. Kandidaten vil rekruttere pilotlærere fra hver fokusgruppe som får opplæring i traumebevisst omsorg og verktøyet "Trafikklyset" for felles begrepsbruk og forståelse rundt bekymring. Pilotlærerne vil være med i tverrfaglig forum bestående av representanter for første- og andrelinjetjenesten for å utvikle systemisk tverrfaglig samarbeid mellom de ulike tjenestene.

«Læreres mulighet til å avdekke og sette inn tiltak ovenfor barn med problematisk og skadelig seksuell atferd i barneskolen.»

Kommunene har en viktig oppgave i å ivareta velferden til innbyggerne. Når velferdsoppgavene ikke løses på en tilfredsstillende måte, så kan dette føre til motstand og sosiale bevegelser igangsatt av innbyggerne. Initiativ for å skape sosiale endringer i måten det offentlige løser velferdsoppgaver på, kan også skje innenfra tjenestene som har ansvar for innbyggernes velferd. Denne PhD-studien er med på å utforske oppstarten, og utviklingen av, et grasrotbasert endringsinitiativ i de kommunale tjenestene i Re (nå Tønsberg) kommune. Dette initiativet har fått navnet SMART oppvekst.
              Avhandlingen beskriver hvordan en rekke nye praksiser utvikles i oppvekstarbeidet gjennom SMART oppvekst i en 15-årsperiode (2005-2020). Forskningen er basert på framtidsformende forskning. Slik forskning har som oppgave å skape sosiale endringer i stedet for å beskrive verden som den er. Forskningsprosjektet har blitt utført i samarbeid med en gruppe ansatte og ledere som jobber i ulike tjenester med ansvar for barn og unge i kommunen (medforskere) Studien viser hvordan utvikling av nye praksiser oppstår ved at det skapes et skifte i tenkningen (kulturen) som ligger til grunn for oppvekstarbeidet. I avhandlingen beskrives dette som et skifte fra patologi (problemer) til potensialer, og fra å løse problemer hos individer (individorientering) til å forløse potensialer i fellesskap.
            ´Drømmeklassen´ og ´SMART språket´ er eksempler på nye samarbeidende praksiser som har blitt utviklet gjennom bidrag fra forskningen. Dette er praksiser der lærere ved skoler og barnehager involverer barna som medskapere av sine egne oppvekstmiljøer. I løpet av forskningsprosjektet har det også blitt utviklet et rekke nye konsepter og metoder som viser hvordan ansatte og ledere med ansvar for barn og unge i en kommune kan involveres i kontinuerlige reflekterende prosesser for å innovere sine egne praksiser fra et framtidsperspektiv.
Den samarbeidende forskningen har også bidratt til etableringen av nye hybride møteplasser og nye former for organisering av oppvekstarbeidet hvor frivillige organisasjoner, bedrifter etc. kan involveres i arbeidet med å samskape velferd for barn og unge i kommunen.

Re kommune opprettet i 2011 prosjektet SMART oppvekst som et svar på de nye samfunnsutfordringene knyttet til barn og unges psykiske helse, frafall i den videregående skolen og økende utgifter til barnevernet. Det førte til at kommunen satt i gang et eget omfattende tverrfaglig utviklingsarbeid for å styrke den forebyggende innsatsen overfor barn og unge.SMART står for Styrkefokus, Medvirkning, Annerkjennelse, Relasjoner og Trening. Satsingen er i tråd med mange av de anbefalingene som kommer fra forskningsgjennomgang om hva det er som skal til for å få lykkes bedre i det forebyggende arbeidet. I dette utviklingsarbeid tar vi i bruk en innovasjonsstrategi basert på aksjonsforskning for å skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensial.Fokus er på hvordan man kan utvikle nye og bedre måter å gi tjenester til barn og unge på en måte som bygger ressurser med betydning for å ha positiv helse, og resiliens/robusthet.Kunnskapsgjennomgang viser at vi vet mye om hva som skal til, men vi vet ikke hvordan man skal gjøre det. SMART oppvekst er et forsøk på å vise hvordan en kommune kan jobbe systematisk med forebygging på nye måter. Re kommune har derfor tatt i bruk forskning som en strategi for å utvikle ny kunnskap og kompetanse for å styrke og videreutvikle det igangsatte utviklingsarbeidet. Kommune har tatt initiativet til å etablere et forskningsprosjekt, basert på en metodologi innen aksjonsforskning, om hvordan slik forskning kan foregå i egen organisasjon. SMART forskning inngår som et mål i det helhetlige arbeidet med SMART oppvekst i kommunen.SMART forskning har to hovedfokus. Et praktisk spor hvor det utvikles ny kunnskap og kompetanse som kan bidra til å øke kapasiteten til å bygge oppvekstmiljøer som ivaretar og fremmer barns psykiske helse. Videre er det et teoretisk spor hvor forskningen skal bidra til å videreutvikle generativ teori om den betydningen transformative dialoger har i endringsprosesser basert på AI.

Transforming community mental health trough Appreciative Inquiry action Research.

HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

"Sats Marint !" konferansen, 8. - 9. februar 2012. Scandic Bergen City.

Tildelt: kr 49 999

Sammendrag

Budsjettformål:

HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

Finansieringskilder

Temaer og emner